Inviterer til åpent møte om vitenskapsombud: – Stadig mer umulig å overse konfliktene

Halvannet år har gått siden UiO fikk sitt første vitenskapsombud. Inspirert av Tyskland ønsker Johan Storm i Akademisk forum seg en styrket ombudsfunksjon.

IKKE TIL PYNT: Leder Johan Storm i Akademisk forum advarer mot en situasjon der institusjonene er fristet til å «smykke seg med» etikkutvalg og ombudsordninger, uten at disse har tilstrekkelig frihet, kapasitet, og motivasjon til å utføre oppgavene, eller der feil folk sitter i vervene. (arkivfoto: Storm på et tidligere møte i Akademisk forum)

Foto: Ola Sæther

Det har gått halvannet år siden UiOs første vitenskapsombud startet i stillingen. Det første kalenderåret var Knut W. Ruyter inne i over 100 saker, og han uttalte om sin første årsrapport at han trodde UiO oppfattet den som «utfordrende».

Leder Johan Storm i Akademisk forum er godt fornøyd med ombudets innsats til nå. Men ombudsfunksjonen er fremdeles ny på UiO, påpeker han, og vi vet ennå lite om hvordan ordningen vil utvikle seg videre.

– Derfor kan det være nyttig å lytte til erfaringer fra ombud i land som har lengre erfaring med dette, som Tyskland, sier han.

Det blir det mulighet til neste tirsdag. Da inviterer Akademisk forum alle interesserte til et åpent zoom-møte med tittelen «Science ombuds in Germany: preventing and resolving breaches of research integrity and scientific misconduct.» (se faktaboks).

Åpent møte i Akademisk forum

Tirsdag 23. februar fra 15:30–17.10 inviterer Akademisk forum og Forskerforbundet til åpent zoom-møte med tittelen «Science ombuds in Germany: preventing and resolving breaches of research integrity and scientific misconduct.»
I Tyskland er det etablert ombudsordninger på omtrent hvert eneste universitet og forskningsinstitusjon, til sammen bortimot 700 ombud. Det nasjonale ombudet og ombudet fra universitetet i Hamburg deler sine erfaringer. Les mer om den tyske ombudsordningen

På programmet:

* Dr. Hjørdis Czesnik, German Research Ombudsman, National Office, Berlin: Supporting researchers in cases of conflict. How science ombuds prevent and resolve cases of scientific misconduct.
* Helga Nolte, Science Ombud at the University of Hamburg: Experiences of a local science ombud and the work to prevent and resolve conflicts and breaches of integrity in research supporting researchers in cases of conflict.
* Discussion

Lenke til zoom:  https://uio.zoom.us/j/67808644483

– Problemer blir feiet under teppet

Da vitenskapsombudet ble en realitet på UiO, var det etter initiativ fra blant andre medisinprofessoren Storm. Sammen med biologiprofessor og daværende universitetsstyremedlem Kristian Gundersen luftet han ideen om et uavhengig ombud for forskere i et innlegg i Uniforum i 2013. Gundersen fremmet senere saken for Universitetsstyret, der han representerte de faste, vitenskapelige ansatte.

– Opprinnelig fokuserte jeg nesten bare på mine sterke faglige interesser for forskning. Men det har dessverre blitt stadig mer umulig å overse de mange forskningsetiske konfliktene og problemene her på universitetet, sier Storm.

Ifølge medisinprofessoren hersker det uryddige og til dels nærmest lovløse tilstander i deler av den akademiske verden. Altfor mange ledere tar nemlig ikke tilstrekkelig ansvar for å fremme god akademisk kultur, hevder han. Og oppstår det problemer, blir disse gjerne feiet under teppet. Ledere orker ofte verken å ta tak i konflikter eller undersøke situasjoner nærmere, og i blant har de også sterke egeninteresser og allianser, og blir delaktige i konfliktene selv, beskriver Storm.

– Samfunnet taper store verdier

De svake partene i en konflikt har på sin side mange grunner til ikke å si fra:

– De tør ikke eller orker ikke. De tenker at sjansene til at det skal føre fram er små, og at det antakelig kun vil være et tap av tid og energi. I tillegg kan de frykte represalier, sier Storm.

– Uten et sterkt vitenskapsombud, er det fritt frem for maktpersoner til å ta seg til rette. Og derfor er vitenskapsombudsordningen så viktig, framhever han.

Verdiene samfunnet taper på tilfeller av ledersvikt og tilnærmet «lovløse tilstander» i deler av de akademiske miljøene er ikke ubetydelige, understreker Storm. Han anslår at det kan være snakk om hundrevis av millioner kroner. I tillegg kommer skadet arbeidsmiljø og store menneskelige omkostninger med, ødelagte hverdager og karrierer, og en svekket tillit til forskningen, trekker han fram.

Advarer mot vitenskapsombud som «smykke»

Selv om UiO har fått vitenskapsombudet på plass, er det viktig å følge nøye med og støtte opp om ordningen, og se om den kan styrkes, argumenterer Storm.

Han advarer mot en situasjon der institusjonene kan være fristet til å «smykke seg med» etikkutvalg og ombudsordninger, uten at disse har tilstrekkelig frihet, kapasitet, og motivasjon til å utføre oppgavene, eller der feil folk sitter i vervene.

– Institusjonene kan ofte være redde for skandaler og oppslag. Derfor kan det være fristende for dem å få inn folk som de vet ikke vil være altfor effektive i rollen, sier medisinprofessoren, som altså er meget godt fornøyd med dagens ombud, Knut W. Ruyter.

Selv kunne Storm ønsket seg et enda sterkere mandat for vitenskapsombudet.

– I Tyskland har ombudet en egen stab rundt seg. Jeg ønsker meg større kapasitet også her på UiO, i tillegg til retten og kapasitet til å granske saker. Det er uhyre viktig at avgjørelsene bygger på sannhet og grundighet, i god vitenskapelig ånd, og ikke bare på overflatiske betraktninger og de ulike partenes påstander, sier han.

Vitenskapsombudet på UiO

* I desember 2015 vedtok UiOs styre å opprette to deltidsstillinger som vitenskapsombud. Ett for humsam-fag og ett for mednat-fag. 3,5 år senere var UiOs første vitenskapsombud på plass. Knut Willem Reuter er tilsatt i begge stillingene, i til sammen 80 prosent. Stillingen er et treårig åremål.
* Formålet med vitenskapsombudet er «å gi veiledning og råd til vitenskapelige ansatte som befinner seg i forskningsetisk problematisk situasjon», ifølge mandatet som ble endret i 2018.
Vitenskapsombudet skal være en uavhengig instans og er ikke en del av ledelseslinjen ved UiO. Vitenskapsombudet skal ikke ha bindinger til enhetens ledere som svekker dets uavhengighet.
* Ruyter er ombud for hele UiO, bortsett fra for ansatte ved Institutt for klinisk medisin. Disse sogner til et forskningsombud, som instituttet om ikke lenge skal dele med OUS og A-hus. Også i perioden 2008-2017 delte OUS, Ahus og Det medisinske fakultet et forskningsombud.

Les mer på vitenskapsombudets nettside

Tyskland har 700 ombud

Når de to tyske vitenskapsombudene gjester Akademisk forum, er det UiO-ombud Knut W. Ruyter som skal introdusere dem, ifølge plakaten for møtet.

Ruyter kjenner godt til den tyske ordningen, og har fra tid til annen kontakt med landets nasjonale vitenskapsombud, forteller han. Mens Ruyter er omtrent alene som vitenskapsombud i Norge, er ordningen godt innarbeidet og har stort omfang i Tyskland.

– I tillegg til at de har et nasjonalt ombud, er det etablert ombudsordninger på omtrent hvert eneste universitet og forskningsinstitusjon, til sammen bortimot 700 ombud. Ett av disse, Helga Nolte fra universitetet i Hamburg kommer til Akademisk forum sammen med det nasjonale ombudet Hjørdis Czesnik, sier Ruyter.

Mandatet for UiOs vitenskapsombud ligger tett opp mot det tyske, forteller Ruyter og lister opp likhetene:

– Ombudet er uavhengig av linje, organisasjon og ledelse. Det skal heller ikke være partsrepresentant og det er lagt visse begrensninger på hva ombudet kan gjøre. For eksempel skal ombudet rådgi og megle, men ikke granske eller bestemme.

– Overføringsverdi for UiO

Sakene som meldes inn på UiO og i Tyskland er også nokså like, erfarer Ruyter:

– De fleste sakene handler om konflikter om medforfatterskap. I tillegg er det mange saker om tilgang, deling og oppbevaring av data. Plagiatsaker er det også en del av.

På grunn av de mange likhetstrekkene mellom den tyske ordningen og ordningen på UiO, regner Ruyter med at de tyske gjestenes erfaringer vil ha stor overføringsverdi for UiOs ansatte.

For tiden holder vitenskapsombudet på å ferdigstille årsrapporten for 2020, som etter hvert skal presenteres for universitetsstyret.

– Dukket det opp noe spesielt i koronaåret, for eksempel nye problemstillinger og typer saker?

– Egentlig ikke. Typen saker har stort sett vært de samme som tidligere. Og det var heller ingen nedgang i saker, snarere tvert om, sier Ruyter.

Av Helene Lindqvist
Publisert 17. feb. 2021 14:12 - Sist endra 3. mai 2021 10:53

Jeg har tatt PhD ved det medisinske fakultet, og min erfaring viser at vitenskapsombud er en nødvendighet! 

hamidshe@uio.no - 22. feb. 2021 17:57
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere