UiOs nye vitenskapsombud: Behovet er stort

Flere måneder før Knut Willem Ruyter formelt startet i jobben som UiOs første vitenskapsombud, begynte henvendelsene fra fortvilte forskere å strømme inn.

DU TRENGER IKKE MØTE HAM AKKURAT HER: Vitenskapsombud Knut W. Ruyter har forståelse for at mange nok ikke vil møte ham på steder der de risikerer å bli sett eller gjenkjent.

Foto: Ola Sæther

Rundt fem år etter at universitetsstyret første gang diskuterte ideen om et eget ombud for forskere, er UiOs første vitenskapsombud Knut Willem Ruyter endelig på plass.

– Jeg ble gratulert med ny «hvilestilling» av en som sitter i lederposisjon ved et av fakultetene. Det var ment som en morsomhet, men under lå det nok en tanke om at her er det egentlig ingen problemer og ikke noe behov for et ombud, sier Ruyter til Uniforum.

Selv er han av en helt annen oppfatning. At forskning kan by på konfliktfylte utfordringer har Ruyter mangeårig erfaring med, både som professor II på TF og som avdelingsdirektør i Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, Sør-Øst Norge (REK Sørøst).

Vitenskapsombud på UiO

* I desember 2015 vedtok UiOs styre å opprette to deltidsstillinger som vitenskapsombud. Ett for humsam-fag og ett for mednat-fag. Stillingene har hittil ikke vært besatt.
* Formålet med vitenskapsombudet er «å gi veiledning og råd til vitenskapelige ansatte som befinner seg i forskningsetisk problematisk situasjon», ifølge mandatet som ble endret i 2018.
* Vitenskapsombudet skal være en uavhengig instans og er ikke en del av ledelseslinjen ved UiO. Vitenskapsombudet skal ikke ha bindinger til enhetens ledere som svekker dens uavhengighet.
* Vitenskapsombudet skal ikke være partsrepresentant i forskningsetiske saker.
* Ombudet har ikke avgjørelsesmyndighet og er heller ikke klage eller ankeinstans for saker som i henhold til mandatet for Forskningsetisk utvalg er behandlet i utvalget, andre instanser eller enheter ved UiO.
* Knut Willem Ruyter er nå tilsatt i begge ombudsstillingene for en åremålsperiode på tre år.
Han er ombud for hele UiO, bortsett fra for ansatte ved Institutt for klinisk medisin. Disse sogner til et forskningsombud, som instituttet skal ha sammen med Oslo universitetssykehus og Akershus universitetssykehus. Også i perioden 2008-2017 delte OUS, Ahus og Det medisinske fakultet et forskningsombud.

Lavterskeltilbud

Flere måneder før han startet i jobben i august i år, begynte henvendelsene fra fortvilte forskere å komme. De første 10–12 kom i mars, umiddelbart etter at Uniforum meldte at Ruyter var tilbudt stillingen. Da Forskning.no nylig omtalte et frokostmøte han deltok i, kom flere nye henvendelser.   

– Hvordan forstår du den store pågangen?

– Jeg tenker behovet er stort for et lavterskeltilbud der forskere kan få diskutert det som oppleves som vanskelige forskningsetiske stridsspørsmål, og få råd om hvordan de eventuelt kan ta saken videre.

– Er det noen fellesnevnere blant dem som har tatt kontakt?

– Av dem som har tatt kontakt til nå, er de fleste yngre forskere, ofte i midlertidige stillinger. Men også noen forskningsledere har tatt kontakt. Sakene de trenger hjelp med er ganske ulike, sier ombudet og lister opp:

– Det har handlet om strid om forfatterskap, utelukkelse fra å jobbe videre med data man selv har samlet inn, konflikter med ledere, «selvplagiering» eller resirkulering av tekster, sammensetning av bedømmelseskomiteer, tyveri og plagiat av tekster, temaer for forskning og betingelser i oppdragsforskning.

Oppfordrer ledere til å ta kontakt

Etter hvert som ordningen blir bedre kjent, regner Ruyter med å motta stadig flere henvendelser. Anbefalingen hans er å ta kontakt så tidlig som mulig, før problemet kommer ut av kontroll. Og det er ikke bare den «svake part» han ønsker å høre fra. Også ledere bør ta kontakt, oppfordrer ombudet:

– Ledere kan ha like store vanskeligheter med å håndtere disse spørsmålene som andre ansatte, poengterer han.

Om noen av ulike grunner skulle oppleve det belastende å kontakte ombudet, og ikke ønsker at andre skal vite om det, går det helt fint. Ruyter har stor forståelse for at mange nok ikke vil møte ham på steder der de risikerer å bli sett eller gjenkjent.

– Jeg er åpen for å møte folk helt andre steder enn på Blindern, sier han.

Det er for øvrig presisert i mandatet at ombudet ikke skal være en partsrepresentant. Det er dermed ikke sånn at den første i en konflikt som tar kontakt, får ombudet med på «sitt lag».

Få «rene» saker

I mandatets første setning heter det at «Formålet med vitenskapsombudet er å gi veiledning og råd til vitenskapelige ansatte som befinner seg i forskningsetisk problematisk situasjon.»

Mens enkelte saker antakelig kan løses ved hjelp av noen «råd», er Ruyter forberedt på at mange av sakene kan bli tunge å håndtere. For selv om ombudets oppdrag er å nøste opp i det forskningsetiske, er det sjeldent at en konflikt ikke også har flere ingredienser enn denne ene.

– Nesten ingen saker kommer som «rene», det må man være oppmerksom på. Ofte vil de forskningsetiske problemstillingene være blandet opp med andre typer konflikter, så som personalmessige konflikter, arbeidsrettslige konflikter, trakasseringsproblematikk eller seksuell utnyttelse i veilederforhold, konstaterer Ruyter.

– Oppgaven din blir å vurdere det forskningsetiske, og så vil du henvise til andre for hjelp med resten av konflikten?

– Nettopp. Jeg kjenner til flere slike tilfeller fra arbeidet i de forskningsetiske komiteene. Her fikk vi iblant henvendelser som det ikke tillå komiteene å ivareta. Samtidig var det snakk om såpass alvorlige forhold at vi var nødt til å bidra med råd om veien videre, sier ombudet.

Som eksempel trekker han fram en sak der en forskningsetisk konflikt ble toppet med alvorlig maktmisbruk:

– Det hele startet med et krav fra en forskningsleder om å bli sisteforfatter på en artikkel, uten å ha bidratt med noen ting. Dette nektet stipendiaten som sto bak forskningen å godta, hvorpå forskningslederen laget så mye trøbbel at det endte med en sak om oppsigelse av stipendiaten. I slike saker kan ombudet være behjelpelig med å belyse og gi råd om det urimelige kravet, men har ikke mulighet til å løse selve den arbeidsrettslige siden av saken.

– Ledere har ofte anerkjennelse

En som kontakter ombudet gjør dette i full fortrolighet, og saken blir ikke tatt videre om personen ikke ønsker det selv. Samtidig legger mandatet opp til at ombudet skal kunne megle mellom partene der det er felles ønske og behov for det.

– Om noen har en konflikt med sin veileder eller nærmeste leder, er det kanskje vanskelig å be om megling?

Ja, det kan det helt klart være. Samtidig vil det trolig være en fordel både for den som først søker hjelp, og for motparten, å få diskutert saken med et ombud som har lang erfaring i å håndtere forskningsetiske problemstillinger. Da vil man trolig enklere kunne komme fram til en løsning som begge parter kan akseptere, sier Ruyter, men legger til:

– Ikke alle saker lar seg løse.

– Enkelte kan være bekymret for at UiO har som utgangspunkt at lederen eller den med høy anseelse alltid har rett, mens den andre i beste fall har misforstått. Er det sånn?

– Det stemmer at ledere ofte har anerkjennelse, faglig tyngde, og alle disse tingene. Og av den grunn er det viktig å være oppmerksom på at den type makt kan utøves på ulike måter, ikke minst på basis av systemiske ordninger og kulturer, påpeker vitenskapsombudet.

– Det gir en leder et fortrinn i en konflikt?

– Selvfølgelig, uten at vedkommende dermed har rett.  

Ble oppfordret til å søke

UiOs vei fram mot et vitenskapsombud har vært lang. I desember 2015 vedtok universitetsstyret å opprette to åremålsstillinger som vitenskapsombud: ett for mednat-området og ett for humsam-området. Begge stillingene ble lyst ut i starten av 2017, men UiO valgte ikke å intervjue de to professorene som søkte, blant dem den profilerte NTNU-professoren Aksel Tjora. Halvveis i 2018 ble mandatet endret på initiativ fra rektor Svein Stølen, blant annet med krav om at ombudet skal rekrutteres internt.

I konkurranse med to professorer fra HF og medisin, fikk Ruyter i vinter tilbud om begge de utlyste ombudsstillingene. Ifølge ham selv ble han oppfordret av «flere» til å søke, men den viktigste grunnen til at han søkte var uansett den faglige interessen for feltet.

– Jeg tenkte at dette er en stilling hvor jeg ville kunne gjøre en ganske allright jobb, oppsummerer han kort.

Ikke redd for konflikter

– Hva tror du blir det vanskeligste for deg i den nye jobben?

– Det vet jeg faktisk ikke. Men det å håndtere konflikter er jeg i grunn ikke noe redd for. Da ser jeg det heller som en utfordring å forsøke å finne gode løsninger i vanskelige saker. Samtidig ligger det jo noen utfordringer i det at ombudets arbeid skal være konfidensielt. Akkurat det legger flere begrensninger til rollen, medgir vitenskapsombudet.

– Som eneste vitenskapsombud har du ingen å rådføre deg med?

– Egentlig kan jeg ikke det, i og med at jeg har en fortrolig rolle. Likevel kan jeg nok rådføre meg generelt om type saker og problemstillinger med flere, sier Ruyter, og nevner enhet for intern revisjon, uredelighetsutvalget, immaterialitetsutvalget, studentombudet, personvernombudet og juridisk seksjon på UiO.

– Med samtykke fra den som henvender seg vil jeg også kunne rådføre meg med fagfolk på Universitetet og annetsteds, legger han til.

Lærer av Tyskland

I februar tar Ruyter turen til Tyskland og symposiet for tyske vitenskapsombud. Mens dette med vitenskapsombud er noe relativt nytt i Norge, begynner det å bli ganske etablert i Tyskland:

– De har hatt en ordning i snart ti år som ligner ganske mye på den vi nå har fått her på UiO. Fra å ha startet i det små har det blitt en veldig velorganisert funksjon både sentralt og ved nesten alle forskningsinstitusjonene, forteller Ruyter.

– Det startet med få henvendelser, men har økt til hundrevis av henvendelser i alle mulige saker relatert til forskningsetiske problemstillinger, fortsetter vitenskapsombudet.

Han ser ikke vekk fra at ombudsordningen vil utvikle seg på lignende måte i Norge.


Les mer på vitenskapsombudets UiO-nettside

 

Av Helene Lindqvist
Publisert 13. sep. 2019 05:40 - Sist endra 12. nov. 2019 22:18
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere