Forskere sier de ikke får etikkopplæring

Flere enn 1 av 3 forskere sier de aldri har deltatt på undervisning eller kurs i forskningsetikk. Hva gjør UiO?

FORVENTER OPPFØLGING: Viserektor for forskning og internasjonalisering Åse Gornitzka har ingen forklaring på hvorfor så mange forskere sier de ikke får etikkopplæring.

Foto: Ola Sæther

Mandag la forskere i RINO-prosjektet (Research Integrity in Norway) fram sine funn om forskningsetikk basert på svarene til 7300 forskere fra universiteter, høyskoler og forskningsinstitutt. Uniforum skrev om at forskere mangler etikkunnskap.

Et overraskende funn er at 36,8 prosent av de spurte forskerne svarte de aldri har deltatt på kurs eller undervisning i forskningsetikk. 23,7 prosent har vært med på kurs som varte mindre enn én dag.

Bak RINO-prosjektet står UiB, Høgskulen på Vestlandet og De nasjonale forskningsetiske komiteene.

Vet ikke om tilstand på UiO

– 1 av 3 forskere sier de aldri har deltatt på undervisning eller kurs i forskningsetikk. Tar ikke universitetene forskningsetikk alvorlig nok?

– Vi vet ikke egentlig hva som ligger bak disse tallene og hvordan dette ligger an ved UiO, men opplæring og rådgivning om forskningsetikk er sentralt for oss. Dette er likevel et funn vi legger merke til, sier Åse Gornitzka, viserektor for forskning og internasjonalisering ved UiO, som holdt innlegg.

Hun forteller at forskningsetikk generelt er en integrert del av masterutdanningen ved UiO.  Alle PhD-programmene har undervisning i forskningsetikk. Det gis i tillegg flere ikke-obligatoriske kurs i forskningsetikk. At kandidatene må følge forskningsetiske regler er nedfelt i opptaksavtalen til PhD-programmet.

Medisinsk fakultet har tatt grep

Noen fakulteter jobber mer enn andre ved å styrke opplæring og bevissthet rundt forskningsetikk.

– Medisinsk fakultet har for eksempel tatt flere innovative grep. Sammen med Oslo universitetssykehus (OUS) har de utarbeidet et nettkurs i personvern og informasjonssikkerhet for forskning (PIFF). PhD-kurs som gir innføring i forskningsetiske perspektiver tas sammen med PhD kandidatenes veiledere, sier Gornitzka, som mener veiledere spiller en sentral rolle i å informere i hva som forventes av studenter og PhD-kandidater. Opplæring av PhD-kandidater som veiledere for masterstudenter er også et tiltak som kan styrke forskningsetisk bevissthet.

Forventer at UiO følger opp

– Hva gjør UiO for å sette forskningsetikk på agendaen, og hva kan de gjøre for å bli bedre?

– ­Universitetsledelsen har ansvaret for at forskningsetiske normer etterleves ved universitetet. Utøvelsen av forskningsetisk praksis skjer imidlertid ved fakultetene. Ved fakultetene brukes ledermøter for å ivareta forskningsetiske spørsmål ved behov, og forskningsetikk er tema på ulike forskningslederfora og lederutviklingsprogrammer. På instituttnivå og i forskergrupper presenteres prosjekter og forskningsetiske spørsmål diskuteres, sier Gornitzka.

UiO har en tett dialog med Norsk senter for forskningsdata, De forskningsetiske komiteene og Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk.  Etikk er også høyt på agendaen i UiOs årsplan for 2019

– Vi forventer at UiOs enheter har gjennomført en vurdering av hvordan forskningsetiske normer og regler etterleves, og følger opp med opplæring.





 



 

 

Av Lisbet Jære
Publisert 20. juni 2018 12:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere