– Når det først skjærer seg, er mulighetene få

Stipendiaters terskel for å gå videre med en vanskelig konflikt på arbeidsplassen, er skyhøy. Frykten er at det skal ødelegge karrieren, erfarer UiODoc-leder Sofie Høgestøl.

VENTER PÅ OMBUDENE: – Jeg må si jeg er overrasket over at vitenskapsombudene ikke er på plass enda. Rektoratets periode begynner å gå mot slutten, og det ville jo være naturlig om stillingene ble opprettet før de går av, sier Sofie Høgestøl. I desember i fjor var hun som Universitetsstyremedlem med på å vedta at UiO skal ha to vitenskapsombud.

Foto: Ola Sæther

Uniforum skrev før helgen om den tidligere UiO-stipendiaten Jinan Behnan som om kort tid møter sin gamle arbeidsgiver OUS i Oslo tingrett.

Det er Behnan som er saksøker. Ifølge stevningen ble hennes varsel om dårlig arbeidsmiljø i en forskningsgruppe på Rikshospitalet møtt med represalier fra arbeidsgiver.

    Ikke overrasket

    Leder for stipendiat- og postdoktorforeningen UiODoc og tidligere medlem i Universitetsstyret, Sofie Høgestøl ble ikke overrasket da hun leste saken.

    – Jeg kjente meg igjen. Dette stemmer godt overens med historier jeg selv har blitt fortalt av fortvilte stipendiater, sier Høgestøl til Uniforum.

    Ung forsker til sak mot Oslo universitetssykehus

    * Tidligere UiO-stipendiat Jinan Behnan har saksøkt Oslo universitetssykehus for represalier etter at hun varslet om dårlig arbeidsmiljø i forskningsgruppen der hun påbegynte Ph.D.-graden.
    * Saken skal opp i Oslo tingrett i februar 2017.
    * Behnan krever: OUS dømmes til å betale oppreisning og erstatning etter rettens skjønn. OUS dømmes til å betale sakens omkostninger.
    * OUS avviser at det er snakk om en varslersak, og at Behnan har vært rammet av gjengjeldelser. Sykehuset krever: Oslo universitetssykehus HF frifinnes og tilkjennes sakens omkostninger.
    * Les saken i Uniforum

    UiODoc-lederen synes det er tøft gjort av Behnan å gå til sak. De fleste gjør nemlig ikke det: Stipendiaters terskel for å gå videre med en vanskelig konflikt på arbeidsplassen, er skyhøy.

    – De aner ikke hva de skal gjøre. For mange er det kanskje første gang de er i et ordinært arbeidsforhold, og første gang de er i en konflikt med arbeidsgiver. Mange er heller ikke fagorganisert. Om konflikten i tillegg er med veileder, blir stipendiaten svært sårbar, påpeker Høgestøl.

    Risikerer eget rykte

    Å skulle ta neste steg i den formelle løypa i en konflikt med veilederen, kan for en stipendiat føles omtrent som å ofre karrieren, mener UiODoc-lederen.

    – De frykter at de ikke bare risikerer arbeidsforholdet sitt på UiO, men også ryktet sitt i hele sektoren, sier hun.

    Løsningen blir for de fleste heller å bite tennene sammen og stå løpet ut. Noen ender også opp sykmeldte.

    – Er det noen fakulteter som peker seg ut i de henvendelsene du får?

    – Det kan jeg ikke si noe om. Men jeg har inntrykk av at dynamikken i miljøene på matnat og medisin skiller seg fra en del andre fagområder. Stipendiatene der er tett bundet til veilederen, og de publiserer også sammen. Så i disse fagene tror jeg mange unge forskere føler de står i en ekstremt svak posisjon. Det er for eksempel ikke bare å bytte kontor dersom forskningen din er avhengig av felles data fra en forskningsgruppe du er i konflikt med, påpeker Høgestøl.

    – I jus, som er mitt fag, publiserer vi derimot ikke så ofte sammen, og jeg må ikke spørre veilederen min om «lov» til å publisere, tilføyer hun.

    Tror de fleste har det bra

    UiODoc-lederen understreker at hun ikke har grunn til å tro noe annet enn at de fleste stipendiater og unge forskere har et godt arbeidsmiljø. Men når det først skjærer seg, er mulighetene få, slår hun fast:

    – Folk føler de ikke har noen å snakke med. Jeg har også inntrykk av at kunnskapen om stipendiaters rettigheter eller kjennskap til mulighetene som fins for å løse konflikter på best mulig måte, ikke er så god ute på enhetene. Sentralt er de derimot proffe.

    – Kan du si noe om omfanget av problemet?

    – Jeg kan ikke si noe om omfanget, og jeg har også bare fått stipendiatenes versjon i de historiene som er fortalt meg. Nettopp derfor er jeg så glad for vitenskapsombudene Universitetsstyret har vedtatt at vi skal ha. Jeg jobbet hardt for å få på plass disse, fordi jeg ser hvor viktig det er å kunne samtale med en uavhengig person som også kan bidra til å sondere mulighetene.

    – Det er gått et helt år siden ombudene ble vedtatt. Det drøyer med å få dem på plass?

    – Ja, jeg må si jeg er overrasket over at de ikke er på plass enda. Rektoratets periode begynner også å gå mot slutten, og det ville jo være naturlig om stillingene ble opprettet før de går av, synes Høgestøl.

    Av Helene Lindqvist
    Publisert 21. des. 2016 05:15
    Legg til kommentar

    Logg inn for å kommentere

    Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
    Opprett ein WebID-brukar for å kommentere