Universitets- og høgskoleloven setter begrensninger for hvordan UiO kan gjennomføre rektorvalg. Men det åpnes også for å gjøre lokale tilpasninger.
UiOs rektor har i 16 av de siste 20 årene kommet fra medisin eller MN. Burde universitetet se nærmere på hvorfor det har blitt sånn? Og eventuelt gjøre noe med det?
Universitetsdirektør Arne Benjaminsen avviser ikke problemstillingen.
Rektorvalg på UiO
* Våren 2021 skal UiOs studenter og ansatte etter planen velge rektor for de neste fire årene.
Sittende rektor Svein Stølen stiller til gjenvalg. Det er foreløpig uvisst om han får konkurranse om vervet.
* Det første rektorvalget med direkte valg blant UiOs ansatte ble gjennomført i 1992, ifølge J.P. Colletts bok «Historien om Universitetet i Oslo». For første gang i universitetets historie ble det drevet regulær valgkamp – og jusprofessor Lucy Smith vant med klart flertall, ifølge boka. Endringen ble innført med UH-loven fra 1989. Etter ny lovendring i 1995 fikk også studentene alminnelig stemmerett. Ved UiO ble dette første gang gjennomført ved rektorvalget i 1998.
* Ny universitets- og høgskolelov er på vei. Blant forslagene fra utvalget som har utredet saken, er ekstern styreleder ved valgt rektor og lik vekting av stemmer i rektorvalg for alle kategorier ansatte.
– Gode grunner for å se nærmere på dette
Arbeidet med ny Universitets- og høgskolelov er godt i gang. I februar la et utvalg ledet av advokat Helga Aune fram NOU 2020: 3 Ny lov om universiteter og høyskoler. Det tas sikte på at regjeringen kan fremme lovforslag våren 2021.
Lovarbeidet begrenser UiOs mulighet til å legge store planer for endret rektorekruttering akkurat nå. Men det er ikke et hinder for å se på fortiden. UiO skriver også i sin høringsuttalelse at universitetet ønsker videreføring av gjeldende regler om vekting av stemmer ved rektorvalg.
Uniforum har derfor spurt universitetsdirektør Arne Benjaminsen om det kan være aktuelt å undersøke antakelsen om at det er mednat-fakultetenes størrelse som er forklaringen på at rektor i 16 av de siste 20 årene har kommet herfra. Forklaringen er foreslått som sentral av representanter både for mednat og humsam.
– Vil UiO gjøre noe for å sjekke om denne antakelsen stemmer?
– Det kan være gode grunner for se nærmere på dette. Det må i så fall vurderes nærmere, og opp mot arbeidet med den nye universitets- og høgskoleloven, som etter planen skal legges neste år, skriver Benjaminsen i et e-postsvar til Uniforum.
Teknisk-administrative er UiOs vekting-vinnere
Flertallet i Aune-utvalget foreslår å gå vekk fra dagens ordning med vekting av stemmer basert på ansattkategori. Dette fordi «en rektor er alles rektor like mye».
Gjeldende regler – som UiO svarer i høringen at de ønsker å beholde – definerer minimums- og maksimumsvekting for tre kategorier:
* Ansatte i undervisnings- og forskerstilling: 51–71 prosent. Her har UiO valgt 53 prosent.
* Teknisk og administrativt ansatte: 5–25 prosent. Her har UiO valgt 22 prosent.
* Studenter: 15–30 prosent. Her har UiO valgt 25 prosent.
UiO har altså gått for en modell der teknisk-administrative ansatte har langt høyere innflytelse på rektorvalg enn UH-loven krever. Saker fra Uniforum-arkivet viser at ordningen skaper misnøye i begge ansattkategorier.
I 2010 raste biologiprofessor Kristian Gundersen da UiO-styret vedtok å redusere vektingen til de vitenskapelige ansatte fra 58 prosent til 53 prosent. Prosenten hos de teknisk-administrative ansatte økte tilsvarende.
I 2017 var teknisk-administrativt ansatte Elisabeth Kolflaath Semprini så misfornøyd med at stemmene fra vitenskapelige ansatte vektes høyere enn stemmene fra hennes kategori, at hun startet en underskriftskampanje. «Kan vi godta at ansatte ved Norges universiteter og høyskoler ikke er like mye verdt?» spurte Semprini i et brev hun sendte til alle partiene på Stortinget.
Ikke umulig å skille mellom fakulteter
Men hva mer kan UiO gjøre enn å bestemme nøyaktig hvor mye stemmene til de tre tilknytningsgruppene skal vektes? Er det for eksempel mulig innenfor dagens regelverk å la stemmene fra noen fakulteter telle mer enn stemmene fra andre?
Om det er slik at folk alltid stemmer på «sine egne», vil det nemlig være veldig vanskelig for kandidater utenfor mednat å nå opp. Uniforums utregninger i forkant av forrige rektorvalg, viste at de to fakultetene medisin og MN hadde flere vitenskapelige ansatte enn de seks andre fakultetene til sammen. Bare i professor II-stillinger hadde medisin 4,5 så mange personer som Det teologiske fakultet hadde vitenskapelige ansatte til sammen. TFs innflytelse på rektorvalget var dermed minimal.
– Er det noen åpning i dagens UH-lov for at UiO-styret kan vedta å differensiere mellom fakulteter, for eksempel slik at en stemme fra en professor på TF teller mer enn en stemme fra en professor på medisin?
– Loven har ingen slike begrensninger, og som et utgangspunkt gjelder prinsippet «en person har en stemme». Universitetsstyret har imidlertid i vårt interne valgreglement fastsatt en vekting utfra hvilken valggruppe man tilhører, skriver Benjaminsen og fortsetter:
– Dersom man skulle tenke seg en ordning der stemmer også skulle vektes etter hvilket fakultet man tilhører, vil det kunne få konsekvenser for hvordan den prosentvise vektingen av stemmer skal være for de øvrige stemmegruppene, samt innbyrdes blant ansatte i undervisnings- og forskerstillingene. Dette er i så fall noe som må vurderes grundig før det eventuelt skulle foreslås en slik endring. Og det må da i tilfellet være hensiktsmessig å avvente forholdet til en eventuell ny universitets- og høgskolelov.
Mekanismer for å sikre bredde?
Hva med å innføre helt konkrete mekanismer for å sikre at rektorer kommer fra både mednat og humsam?
Biologiprofessor Nils Chr. Stenseth har tidligere argumentert for dette i Uniforum.
– Jeg tror det er viktig at også universitetet har mekanismer som sikrer bredde i ledelsen. Det gjøres allerede via prorektor og viserektorer, men kanskje burde det også gjøres på rektornivå, uttalte Stenseth til Uniforum i november.
Ifølge universitetsdirektøren ville noe slikt kunne latt seg gjøre innenfor dagens lovverk.
– Hva skal til for at UiO innfører mekanismer som sikrer bredde i rektors faglige bakgrunn? Er dette noe UiO har anledning til å gjøre på egen hånd?
– Universitetsstyret kan fastsette nærmere regler om valget. Det følger av universitets- og høyskoleloven. Det følger videre av UH-loven og valgreglementet at både ansatte og eksterne kan stille til valg som rektor. Dette blant annet for å sikre bredde i rekrutteringen. UH-loven sier ikke noe om kvalifikasjonskravene for rektor, og setter heller ingen begrensninger når det gjelder å fastsette kvalifikasjonskrav ved valg av rektor, annet enn at kravene ikke kan ekskludere eksterne kandidater, skriver Benjaminsen og fortsetter:
– Det er dermed opp til UiO selv å vurdere om det er ønskelig å fastsette eventuelle kvalifikasjonskrav for rektorer ved valg. Dette synet ble også støttet av Kunnskapsdepartementet da spørsmålet ble tatt opp med departementet i 2016. Departementet mente det var avgjørende at ledelsen ved universiteter og høyskoler har riktig og høy kompetanse, og er rekruttert etter prosesser som har legitimitet både innad og utenfor institusjonene.
Universitetsdirektøren viser videre til UiOs valgreglements § 18, der kvalifikasjonskravet er fastsatt. Etter et styrevedtak i 2016 kreves det at rektor har formell professorkompetanse. Utover dette stilles det ingen formalkrav.
- UiO 2013: Rektorlaget som elsker ♥ studenter
Positiv til Dæhlen-forslag
Lederrekruttering er et stadig tilbakevendende tema på UiO. Innimellom foreslås det fra ulikt hold at det må settes ned et utvalg for å gjennomgå saken.
I Uniforums artikkel om mednat-dominans på rektornivå, benyttet MN-dekan Morten Dæhlen anledningen til nok en gang å foreslå et utvalg.
Dæhlens forslag var at «UiO nedsetter et utvalg som får i oppgave å vurdere om hele valgopplegget, både på rektor- og dekannivå, bør endres. Det blant annet for, over tid, å sikre større balanse mellom fagene og bedre likestilling i valgte lederposisjoner, det siste særlig på rektornivå».
– Hva synes du om Dæhlens forslag? Er dette noe UiO vil vurdere?
– Dette er et interessant forslag som må vurderes nærmere, og som sagt: Det må eventuelt ses i sammenheng med eventuelle nye bestemmelser om hvordan valg skal gjennomføres i den nye UH-loven som er varslet til neste år, skriver Benjaminsen.
Logg inn for å kommentere