Stemningen på medisin og matnat kan avgjøre rektorvalget

Medisin og Matnat har flere vitenskapelige ansatte enn de seks andre fakultetene til sammen. Valgstyrets leder Knut Heidar ser ikke på det som noe demokratisk problem.

FAGLIG BAKGRUNN UNDERORDNET: – Personlig mener jeg at formålet med valgt ledelse på universitetet, er å sikre den akademiske friheten. Da er forankring som vitenskapelig ansatt det viktigste, ikke faglig bakgrunn, poengterer leder for UiOs valgstyre Knut Heidar.

Foto: Ola Sæther

Ved rektorvalg telles stemmene opp i tre ulike kategorier: vitenskapelige, teknisk-administrative og studenter, der stemmene er vektet med henholdsvis 53, 22 og 25 prosent.

Hvilket fakultet studentene eller de ansatte tilhører, har ingen betydning. Derfor kan de to kjempefakultetene Det medisinske fakultet og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet i teorien sørge for seier til den kandidaten som fremmer deres fag og interesser best.

STØRST PÅ UiO

Matnat og medisin sammenlagt har 2049 vitenskapelige ansatte. Resten av universitetet, dvs. seks fakulteter, to museer, universitetsbiblioteket og sentre under styret, har til sammen 1914 vitenskapelige ansatte.

I stemmegruppene teknisk-administrative ansatte og studenter er mednat-fagene ikke like dominerende. Der er tallene henholdsvis 796 mot 2059 teknisk-administrative ansatte og 8202 mednat-studenter mot i underkant av 20000 studenter på resten av universitetet. Tall fra UiO og DBH.

– Forankring som vitenskapelig er viktigst

Professor i statsvitenskap og leder for valgstyret Knut Heidar er ikke så opptatt av det.

– Medisin og Matnat har flere vitenskapelige ansatte enn de seks andre fakultetene til sammen. Er det et demokratisk problem at disse to fakultetene har så mye makt ved et breddeuniversitet som UiO?

– Dette er ikke en problemstilling som har vært diskutert i fora der jeg har vært til stede. Personlig mener jeg at formålet med valgt ledelse på universitetet, er å sikre den akademiske friheten. Da er forankring som vitenskapelig ansatt det viktigste, ikke faglig bakgrunn, poengterer valgstyrelederen.

– Samtidig har tilknytningen til universitetet også betydning, og derfor bør andre grupper ansatte og studentene ha innflytelse ved valgene, understreker han videre.

– Skulle gjerne hatt større innflytelse

Aud Tønnessen er dekan ved UiOs minste fakultet, TF. Med 46 vitenskapelige ansatte, 16 teknisk-administrative ansatte og 311 studenter har teologenes stemmer ikke særlig mye påvirkningskraft i et rektorvalg. Det medisinske fakultet har til sammenligning 210 ansatte bare i professor II-stillinger.

– Det medisinske fakultet har 4,5 ganger så mange personer i professor II-stillinger som dere har vitenskapelige ansatte. Disse, som ikke engang har sin hovedjobb på UiO, kan fullstendig overkjøre dine forskeres stemmer i rektorvalget. Gjør det noe?

Hahaha. Det er sånn det fungerer. Vi har mindre innflytelse, det er bare sånn det er. Helt ærlig, så synes jeg det er bra at vi har et demokratisk valg og to kandidater å velge mellom. Men selvsagt skulle jeg gjerne ønsket at TF hadde større innflytelse, sier dekanen.

– Alle som stiller til valg er kjent med at de må skjele til Medfak, og for så vidt også Matnat, og de store velgergruppene der. Men jeg har ikke lyst til å problematisere det, tilføyer hun.

– Du problematiserer det jo når du sier at alle er kjent med at de må skjele dit?

– Sånn er det. Noen er større, noen mindre. Men jeg regner med at alle de som stiller til valg er opptatt av UiOs beste. Jeg er ikke så sikker på om vi ser ting så ulikt.

– Kunne tatt hensyn til stillingsbrøker

– Man kunne tenke seg et system med en annen vekting av stemmer enn i dag, der for eksempel stemmer fra TF var mer verdt?

– Nei, det hadde ikke gått. Stemmene våre kan ikke vektes tyngre fordi vi er små. Men det jeg eventuelt kunne sett for meg, var at stillingsbrøker ble tatt hensyn til i valget. Altså at hele stillinger telte mer enn brøker. Men det kunne fort blitt veldig komplisert, tror Tønnessen.

Valgdeltakelse, rektorvalg på UiO

2005: Geir Ellingsrud vant over de fire motkandidatene Fanny Duckert, Kristian Gundersen, Lars Walløe, Stein A. Evensen. Valgdeltakelsen ble beskrevet som rekordhøy. Til sammen stemte 58,32 prosent av de vitenskapelige ansatte, 55 prosent av de teknisk-administrative ansatte og 12,3 prosent av studentene.

2009: Ole Petter Ottersen vant over Trygve Wyller. Valgdeltakelsen var på 24,5 prosent og beskrevet som den høyeste valgdeltakelsen noensinne på UiO. 60,7 prosent av de vitenskapelige ansatte stemte, 51,6 prosent av de teknisk-administrative ansatte og 16,9 prosent av studentene.

2013: Ole Petter Ottersen vant over Torkil Vederhus. Valgoppslutningen var på 20 prosent totalt. 46 prosent av de vitenskapelige ansatte stemte, 47 prosent av de teknisk-administrative ansatte og om lag 15 prosent av studentene.


Valgstyreleder Heidar har aldri hørt noen ta opp til diskusjon om stemmer fra små fakulteter burde vektes tyngre enn de fra store. Han har heller ikke vært borti diskusjoner om hvorvidt stemmer fra personer i professor II-stillinger burde være vektet mindre.

Det har ikke vært diskutert i fora der jeg har vært til stede, sier han om begge ideene.

Medisinerne vil ha juristen

Uniforums uhøytidelige meningsmåling utført i mars, ga inntrykk av et samlet sett nokså jevnt løp mellom de to kandidatene Hans Petter Graver og Svein Stølen.

Samtidig er det tydelige forskjeller i fakultetenes preferanser. Kjemiprofessor Stølen er favoritt i alle de tre stemmegruppene på sitt eget fakultet, Matnat. Det samme er han på HF-fakultetet, der hans prorektorkandidat Gro Bjørnerud Mo kommer fra.

Jusprofessoren Graver er favoritt i alle de tre stemmegruppene på Det juridiske fakultet. I tillegg er han favoritt i alle tre grupper på Det medisinske fakultet. Dette gjelder særlig blant de vitenskapelige ansatte. Prorektorkandidat Inger Sandlie er professor på Matnat, men er i tillegg gruppeleder ved Senter for immunregulering, som er et samarbeid mellom Matnat og Det medisinske fakultet. Sandlie sitter også som medlem i den rådgivende gruppen for storsatsingen Livsvitenskap, der Stølen er styreleder.

Om fakultetspreferansene i meningsmålingen stemmer overens med virkeligheten, noe Uniforum ikke har noe grunnlag for å hevde, er det i alle fall ikke slik at Stølen har noe fortrinn over Graver på Det medisinske fakultet, bare fordi han selv ligger nærmere fakultetet faglig sett.
 

Liten interesse for 2013-valget

Heller ikke etter valget er over er det sikkert at det er mulig å få vite hvordan stemmene på de to kandidatene fordeler seg mellom de ulike fakultetene. Uniforum har ikke lykkes i å få tilsvarende tall fra forrige valg. UiO har likevel gitt innsyn i tall på hvor mange ved hvert fakultet og enhet som stemte i valget i 2013.

Da valget sto mellom medisinprofessor Ole Petter Ottersen og Torkild Vederhus, var det de vitenskapelige ansatte ved nettopp Det medisinske fakultet som sto for den laveste prosentandelen stemmer i sin gruppe. 38 prosent av dem stemte, ifølge tallene Uniforum har fått fra UiO.

Nesten like lite interessert i valget var de vitenskapelige ansatte ved Det juridiske fakultet, der 40 prosent av de vitenskapelige ansatte stemte. På matnat stemte 43 prosent av de vitenskapelige ansatte. Aller minst interessert i valget var var jusstudentene. Bare 8 prosent av dem stemte i rektorvalget 2013. Høyest valgdeltakelse blant studentene hadde SV-fakultetet. Her var valgoppslutningen 19 prosent.

 

 

 

Emneord: Rektorvalget 2017 Av Helene Lindqvist
Publisert 6. apr. 2017 12:18 - Sist endra 6. apr. 2017 12:18
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere