Fire mednat-menn om hvorfor gruppen dominerer på rektornivå

Hvorfor har rektorvervet på UiO blitt en posisjon nesten utelukkende for menn fra medisin og matnat? Profilerte mednat-menn har flere forklaringer.

FORESLÅR UTVALG: Min anbefaling er at UiO nedsetter et utvalg som får i oppgave å vurdere om hele valgopplegget både på rektor- og dekannivå, bør endres, oppfordrer MN-dekan Morten Dæhlen.  Fra venstre: Kristian Gundersen, Morten Dæhlen, Nils Chr. Stenseth og Frode Vartdal.

Foto: Ola Sæther og Yngve Vogt/Apollon

I 16 av de 20 siste årene har UiOs rektor vært en mann fra medisin eller matnat. Den skjeve rekrutteringen til toppvervet blir møtt med skepsis i humsam-miljøet, skrev Uniforum sist uke.

Men hva tenker representanter for gruppen «menn fra mednat» om situasjonen? Uniforum har spurt et knippe av dem.

Rektorvalg på UiO i 2021

* Våren 2021 skal UiOs studenter og ansatte velge rektor for de neste fire årene.
* Sittende rektor Svein Stølen har allerede kunngjort at han ønsker gjenvalg.
* Både tilsatte ved UiO og eksterne kandidater er valgbare, men det er krav til formell professorkompetanse.
* Universitetsstyret har oppnevnt en søkekomité ledet av prof.em. Knut Heidar som aktivt skal bidra til å identifisere og presentere gode kandidater til rektor- og prorektorvervet.
* Kandidater kan også fremmes av minst 20 stemmeberettigede.
* Frist for innsending til valgstyret er mandag 8. februar 2021 kl. 09.00. 
* Valget vil pågå fra 22. til 26. mars 2021. 
Les mer på UiO.no

– Vi har hatt dyktige rektorer fra humsam

Nils Chr. Stenseth, professor i biologi og tidligere leder for Senter for økologisk og evolusjonær syntese (CEES), snuste selv på mulighetene for å bli rektorkandidat i 2017. Men han lot det være, blant annet fordi han fryktet UiOs velgere ville finne ham for ekstrem og elitistisk.

– Hvorfor har UiOs rektor kommet fra medisin eller matnat i 16 av de siste 20 årene?

– Det har mye å gjøre med at matnat er stort og medisin er stort, altså at stemmekretsen er større. Dermed er kandidatene derfra bedre kjent blant flere stemmeberettigete, sier Stenseth.

– Er det bare derfor?

– Det er vanskelig å si. Vi har jo hatt dyktige rektorer fra humsam-området tidligere. Men størrelsen på stemmekretsen betyr nok mye.

Biologen synes ikke nødvendigvis det er greit at det har blitt slik. Og kanskje burde UiO vurdere mekanismer for å sikre bredden på rektornivå, foreslår han.

– Som preses i Vitenskapsakademiet lærte jeg meg verdien av bredde på en helt annet måte enn jeg hadde gjort tidligere, forteller biologen og fortsetter:

– En av de fine tingene med Universitetet i Oslo, er at det er så stort og favner så bredt. Vi har dyktige folk i hele bredden og det er viktig at vi framstår som ett universitet, ikke bare mange fakulteter.

– Viktig med mekanismer som sikrer bredde

Da Stenseth var preses i Vitenskapsakademiet var ordningen at preses og visepreses skulle komme fra ulike fagtradisjoner, forteller han. Så satt de ett år om gangen.   

– Sett vekk fra at det var uheldig for kontinuiteten å skifte preses hvert år, var det en god mekanisme. Og jeg tror det er viktig at også universitetet har mekanismer som sikrer bredde i ledelsen. Det gjøres allerede via prorektor og viserektorer, men kanskje burde det også gjøres på rektornivå, sier Stenseth.

– Har mednat-dominansen de siste 20 årene påvirket retningen til UiO på noe vis? 

– Det er vanskelig å si. Den forrige rektoren, Ole Petter Ottersen satt i gang satsinger der humsam er tungt inne, som UiO: Norden. Jeg tror også at satsingen på livsvitenskap ville kommet uansett rektors bakgrunn, sier Stenseth, som håper at UiO også i framtiden får rektorer som tenker bredde.

– Vet du om noen gode kandidater fra humsam som kunne stilt til valg i 2021?

– Jeg vil ikke delta i den debatten. Men det er sikkert mange gode.

– Ottersen og Stølen har brent for bredden

Frode Vartdal er tidligere dekan på Det medisinske fakultet, og rakk da å jobbe både under Ole Petter Ottersen (medisin) og Svein Stølen (MN).

– Slik jeg ser det, har begge rektorene brent for hele bredden av universitetet. Og det støtter jeg. Min filosofi er at vi må rekruttere fra hele bredden og vise fram hele bredden, sier Vartdal.

Den tidligere dekanen tror ikke mednat-dominansen på rektornivå har påvirket UiOs retning veldig sterkt de siste 20 årene. Han mener likevel det ville vært ønskelig om rektor i større grad ble rekruttert fra hele universitetet. Og denne oppfatningen regner han med at de fleste ansatte ved medisin og MN deler.

– Observeringstiden på 20 år er forresten litt kort. Fra 60-tallet og fram til 2000 var balansen i rektorer en annen, påpeker han.

Har mye til felles

Men hvorfor har rektor kommet fra medisin og MN i 16 av de 20 siste årene?  Vartdals forklaring er at det har å gjøre med at samarbeidet mellom de to fakultetene har blitt stadig sterkere de siste tiårene. Ikke minst innen livsvitenskap har de mye til felles.

– Vi har stadig flere felles forskningsgrupper, SFFer har grupper fra begge fakultetene og deler på dyrt utstyr, og vi rekrutterer fra hverandre både til stipendiatstillinger og toppstillinger, beskriver Vartdal.

Slik blir de ansatte fra de to fakultetene bedre kjent med hverandre på kryss og tvers, og da er det også større sjans for å nå opp i et rektorvalg, mener han

– De to fakultetene trenger hverandre. Og samlet står vi sterkere, konstaterer medisineren.

– Kjenner du til noen potensielle motkandidater til Stølen i valget i 2021?

– Nei. Jeg tror dessverre ikke det er så attraktivt etter dagens system verken å bli rektor eller dekan. Folk vil ikke stille til valg. Men det er en annen diskusjon, sier den tidligere dekanen.

Preget av tidsånden 

Professor i biologi Kristian Gundersen var rektorkandidat i 2005 og har flere perioder bak seg som representant for de faste, vitenskapelige ansatte i universitetsstyret. I rektorvalget 2017 markerte han seg som støttespiller for juristen Hans Petter Graver.

– Medisin og matnat har hatt rektor i 16 av de 20 siste årene. Hvorfor?

– Jeg tror det har en del med det valgtekniske å gjøre. Dette er store fakulteter, med svært mange både stipendiater og professor II. Så har det nok også med tidsånden å gjøre. I dag er samfunnet opptatt av universitetenes nytte i et kortsiktig, anvendt perspektiv.

– Og denne tidsånden påvirker også hvem velgerne stemmer på i et rektorvalg?

– Ja, jeg vil tro mange vil tenke at de ikke trenger en teolog som rektor, for eksempel.

– Vil en rektor fra for eksempel HF kunne forvalte interessene til medisin og matnat på en god måte?

– Like bra som når det er motsatt, sier Gundersen og fortsetter:

– Man gjør jo også noen grep for å sikre faglig balanse i resten av rektoratet. Likevel tror jeg det er uheldig at representasjonen av andre fagområder enn mednat er så lav på rektornivå. Antakelig bør humsam-miljøet tenke over hvordan de kan posisjonere seg bedre, oppfordrer han.

Fag viktigere enn kjønn

UiO har ikke hatt noen kvinnelig rektor siden 1990-tallet, da juristen Lucy Smith regjerte. Dette opprører mange, men for Gundersen er det viktigere å sikre faglig balanse på topp, enn kjønnsbalanse.

– Kjønnsbalanse er viktig, men det er den faglige bakgrunnen som sikrer ulike perspektiv på universitetets politikk og prioriteringer, poengterer professoren.

Viktig er det også å sikre faglig balanse mellom de to representantene for de faste, vitenskapelige ansatte i universitetsstyret, argumenterer han. En løsning kunne være å dele inn i to valgkretser, en for mednat og en for humsam, foreslår Gundersen. I dag kommer begge representantene fra HF, etter at valget i 2017 sto mellom fire kandidater fra HF og én fra SV.

– Har universitetet blitt merkbart påvirket av rektors faglige bakgrunn de siste 20 årene?

– Det tror jeg. Samtidig så kan man ikke overdrive betydningen av det heller. Som nevnt har utviklingen også med tidsånden å gjøre. Den sier at universitetene skal bidra til kortsiktig nytte. Dette er lettere å vise fram på medisin og matnat.

– Bør ikke få panikk om ingen stiller mot Stølen

– Vet du om noen gode rektorkandidater fra humsam som burde stille til valg til våren?

– Nå spør du vanskelig. Jeg synes Graver er en god kandidat, jeg vet ikke om han vil stille igjen?

– Men jeg regner det ikke som så sannsynlig at det kommer noen flere kandidater. Jeg har ikke registrert noen stor misnøye med Stølen, og synes ikke det gjør noe om han får fire nye år. Det er en vanlig mekanisme også ved tilsettinger på åremål at man får 4 + 4 år, påpeker Gundersen.

– Så jeg synes ikke vi bør få panikk om ingen stiller, slår han fast.

Å være rektorkandidat er krevende, og det er ikke noe moro å tape, konstaterer Gundersen som selv altså tapte for Geir Ellingsrud i 2005.

– For å stille til valg må man føle at man har gode sjanser til å vinne, sier han.

– Kan mednat-dominansen de siste 20 årene være en god anledning til å stille til valg for en humsam-kandidat?

– Det spørs om det holder som et sterkt nok argument til å utfordre en sittende rektor.

Oppfordrer UiO til å sette ned utvalg

Etter snart åtte år som dekan på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet har Morten Dæhlen gjort seg grundige tanker om valg av ledere på UiO. Disse deler han med Uniforum på e-post:

– Jeg er tilhenger av at UiO skal søke balanse mellom fagene, mangfold og likestilling i alle lederposisjoner, skriver Dæhlen og fortsetter:

– Jeg er videre sterk tilhenger av at ledelsen ved UiO skal velges av ansatte og studenter, men vi bør kanskje vurdere om opplegget for valget av ledere bør revideres. Min anbefaling er at UiO nedsetter et utvalg som får i oppgave å vurdere om hele valgopplegget, både på rektor- og dekannivå, bør endres. Det blant annet for, over tid, å sikre større balanse mellom fagene og bedre likestilling i valgte lederposisjoner, det siste særlig på rektornivå.

Spørsmålene om hvorfor mednat har dominert så kraftig på rektornivå de siste tyve årene, og om hva dette har betydd, har han ingen gode svar på skriver han, men slår fast at svaret er «sammensatt».

– Mine humsam-kolleger gav mange gode analyser i fredagens artikkel, skriver dekanen videre.


Rektorer på UiO fra 1958 og fram til i dag:

  • 1958–1963 Professor Johan Tidemand Ruud (mat-nat)
  • 1964–1969 Professor Hans Vogt (hf)
  • 1970–1972 Professor Johs. Andenæs (jus)
  • 1973–1976 Professor Otto Bastiansen (mat-nat)
  • 1977–1984 Professor Bjarne A. Waaler (medisin)
  • 1985–1992 Professor Inge Lønning (teologi)
  • 1993–1998 Professor Lucy Smith (jus)
  • 1999–2001 Professor Kaare R. Norum (medisin)
  • 2002–2005 Professor Arild Underdal (sv)
  • 2006–2009 Professor Geir Ellingsrud (mat-nat) 
  • 2009–2017 Professor Ole Petter Ottersen (medisin)
  • 2017– Professor Svein Stølen (mat-nat)

Oversikten er hentet fra Wikipedia

 

Emneord: Rektorvalget 2021 Av Helene Lindqvist
Publisert 26. nov. 2020 05:40 - Sist endra 8. jan. 2021 12:45
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere