Åpen forskning i koronaens tid

Forskning som deles i ekspressfart er nødvendig for å møte global koronasmitte. Men noen etiske dilemma må håndteres underveis.

En mann holder foredrag stående med en skriveblokk i hånden.

BEDRE FORBEREDT: I koronaens tid rettes noe av oppmerksomheten mot hvordan man møter bedre forberedt neste gang man får et tilsvarende globalt smitteutbrudd. Her kan vitenskap spille en nøkkelrolle, mener John-Arne Røttingen,administrerende direktør i Forskningsrådet.  Camilla Stoltenberg, direktør for Folkehelsinstituttet deler synspunktet. (Arkivfoto)

Foto: Ola Sæther

Norge stenger ned, folk holder seg innomhus og alle som kan jobber hjemmefra i påvente av at korona-pandemien skal bringes under kontroll. Samtidig rettes noe av oppmerksomheten mot hvordan man møter bedre forberedt neste gang man får et tilsvarende globalt smitteutbrudd. Her kan vitenskap spille en nøkkelrolle, mener John-Arne Røttingen og Camilla Stoltenberg, direktører i henholdsvis Forskningsrådet og Folkehelsa, skriver Universitetsavisa.

I et intervju i NRK nylig retter de søkelyset mot universitetenes og forskningsinstituttenes bidrag til å møte trusselen som smitteutbruddet verden nå er utsatt for.

- Forskning må bli en del av beredskapen mot pandemi, sier de to.

Prorektor for forskning og formidling Bjarne Foss er enig i at universitetene har en viktig funksjon å fylle i den situasjonen man står oppe i.

- Jeg tenker imidlertid at det mer er snakk om kunnskapsinnhenting og systematisering av kunnskap enn å frambringe forskningsresultater i mer tradisjonell forstand, sier han.

 

Les også: Kinesiske forskere har funnet flere risikofaktorer

 

Første mål: Forske fram vaksine

Nylig gikk IMI (Innovative medicines initiative) som er et offentlig-privat partnerskap etablert på europeisk nivå mellom EU og europeisk legemiddelindustri, ut med en utlysning til forskning på koronaviruset. For få dager siden gikk Forskningsrådet ut med en hasteutlysning på 30 millioner kroner til forskning på korona.

Disse to initiativene er uttrykk for det sterke behovet for forskningsbasert kunnskap om pandemien som er på vei. I første rekke er målet å skaffe til veie vaksine. Men det er mye annet man heller ikke vet om korona: Hvor smittsomt viruset egentlig er, hva som bidrar til spredning, hvilke risikofaktorer som påvirker spredning og sykelighet og hvor alvorlig infeksjonen er for ulike pasientgrupper.

Dette handler om å forske i en dynamisk situasjon, for eksempel mens behandling pågår.

- Blant annet er det svært viktig at smittede som er innlagt på sykehus inngår i kritiske studier, sier Stoltenberg.

Stoltenberg: - Smittede innlagt på sykehus må inngå i kritiske studier. 
        
            (Foto: Tore Oksholen)

Stoltenberg: - Smittede innlagt på sykehus må inngå i kritiske studier. FOTO: TORE OKSHOLEN

 

Får vite mer om finans enn folks helse

På spørsmål om hva det er viktig å ta rede på, svarer hun at det viktigste er å teste alle potensielt smittede.

- Vi vet ikke hvor mange i hele befolkningen som blir smittet. Dette er viktig kunnskap, påpeker hun.

Røttingen peker på det paradoksale i at slik situasjonen er nå, får man raskere oppdatering på utviklingen i finansmarkedene som følge av koronasmitte, enn på hvordan helsesituasjonen utvikler seg. Deling av ny forskning over landegrensene er nødvendig for å endre på dette.

- Norge samarbeider nå med andre europeiske land på området. Vi kan bidra med høy kompetanse, og med en oversiktlig befolkning som gir gode muligheter til å følge smitteutvikling på pasientnivå. Jeg tror dette vil endre hvordan vi tenker omkring beredskap, sier Røttingen.

Røttingen: - Vi må tenke nytt omkring forskning og beredskap mot pandemi. 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Røttingen: - Vi må tenke nytt omkring forskning og beredskap mot pandemi. FOTO: KRISTOFFER FURBERG

 

Foss om åpen vitenskap

Foss sier i en kommentar til utspillet fra Røttingen og Stoltenberg at utviklingen med åpen forskning («open science») bidrar til å gjøre kunnskap tilgjengelig raskere enn tidligere.

- Åpen forskning handler blant annet om å gjøre forskningsresultater tilgjengelige underveis i forskningsprosessen, lenge før en studie er sluttført og resultatene er publisert. Dette kan være nyttig i en situasjon hvor man ønsker å utnytte ny kunnskap raskt.

Foss: - Forskningsresultater må kvalitetssikres. Dette tar tid. 
        
            (Foto: Helene Mariussen)

Foss: - Forskningsresultater må kvalitetssikres. Dette tar tid. FOTO: HELENE MARIUSSEN

 

Åpen forskning betyr altså at forskningsprosessen åpnes opp. Forskningsdata skal for eksempel gjøres tilgjengelige slik at de kan deles og dermed benyttes av andre, sier prorektoren.

Så kommer dilemmaene

- Er det krevende for universitetene for å legge forholdene til rette for slik datadeling?

- Dette er noe som vi og andre universiteter jobber kontinuerlig med. Det handler både om lagringsinfrastruktur og kuratering av data, det vil si å legge inn tilleggsinformasjon (metadata) som gjør dataene anvendbare for andre forskere, sier Foss.

NTNUs prorektor for forskning peker imidlertid på at det følger noen etiske dilemma med på lasset.

- Forskningsresultater må kvalitetssikres. Dette tar tid, og det er derfor et dilemma mellom ønsket om raske løsninger og kvalitet. Likevel – det bør være mulig å ta ut resultater underveis og dermed generere løsninger raskt.

- Så er det også en fare forbundet med at noen forskere lar seg friste til å utnytte mediefokuset i situasjoner som vi har nå, til å presentere funn som ikke holder vitenskapelig mål. Den forskningsetiske fanen må alltid henge høyt, sier Bjarne Foss.

Emneord: Koronavirus Av Tore Oksholen /Universitetsavisa
Publisert 16. mars 2020 10:20 - Sist endra 16. mars 2020 10:20
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere