Ny dekan Ragnhild Hennum om jusutdanningen: Forventningene står ikke i stil med finansieringen

Ragnhild Hennum har fått en pangstart som dekan, med tildelingen av Senter for fremragende utdanning, og samling av studentmassen i Domus Juridica. 

Dekan Raghild Hennum står i midtgangen i et stort auditorium, halvfullt med studenter

FØRSTE FORELESNING I EGEN BYGNING: Stolt dekan på besøk i første forelesning i det store auditoriet.  

Foto: Ola Gamst Sæther

– Det er en myk start, med både denne flotte bygningen, og før jul fikk vi jo senter for fremragende utdanning. Begge deler er jo en fantastisk måte å starte på, sier Ragnhild Hennum, rykende fersk dekan.

Ragnhild Hennum i utvalg:

Født i 1967, Cand. Jur 1991, Dr Philos 1999 ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi.

Jobbet på tre av instituttene ved Det juridiske fakultet.

Viserektor og senere prorektor 2009-2017.

Ledet arbeidsgruppe mot mobbing og seksuell trakassering.

Dekan ved Det juridiske fakultet for perioden 2020-2024

Det er dagen for studentenes inntog i den nye bygningen Domus Juridica, og Hennum er kledt i informasjonssenterets røde hettegenser for anledningen. Hun er ikke enig i at kontroverser rundt åpne landskap eller et helt nytt senter for fremragende utdanning kan være en heftig start for det nye dekanatet.

– Det er veldig flotte ting begge deler. Det nye bygget og SFUet gjør at det blir nye muligheter, påpeker hun. 

Vil være tett på utviklingen av undervisningsmetodene

De siste årene har det vært gjort et arbeid på fakultetet med å endre undervisningsmetodene fra den tradisjonelle forelesning- og egenstudium- standarden som på mange måter har vært grunnlaget for undervisningen siden fakultetets oppstart. 

Rett før jul i år fikk arbeidet et viktig gjennombrudd med tildelingen av Senter for fremragende utdanning(SFU) til Senter for erfaringsbasert læring, eller CELL. Hennum var involvert i søknaden, og hennes dekanat gikk til valg på å reformere undervisning og vurdering. Hun vil være tett på arbeidet og ser det som en av de viktigste oppgavene de neste fire årene.

Les mer i Uniforum: Malcolm Langford vil ikke lenger undervise med 800 år gamle metoder

– Det neste store prosjektet er å jobbe med undervisninga. Det stilte vi til valg på, og det skal vi gjennomføre med SFUet som viktig drahjelp, sier hun.
Hun mener også at det er en unik mulighet til å evaluere endringene grundigere enn de har mulighet til ellers.

– Det er jo mange forslag som ser bra ut på skrivebordet, men som enten er vanskelig å gjennomføre, eller ikke har den effekten vi ønsker. SFUet legger opp til å evaluere effektene av tiltak. Det er noe vi i vårt daglige virke har lite rom til å gjøre, og som SFUet gir oss en veldig fin mulighet til, forteller hun.

Hennum ser det som dekanatets rolle å binde senteret sammen med resten av fakultetet. Det mener hun er viktig for å få til de endringene man ønsker.

– Senterets arbeid må ha forankring i fagmiljøet. Det er nødt til å være integrert i fakultets totale virksomhet. En SFU får man jo ikke for at en liten gruppe skal gjøre noe spennende. Meningen er at det skal komme alle underviserne og all undervisningen til gode.

Mener jusutdanningene underfinansieres

Det er ikke bare jusutdanningen på Universitetet i Oslo som skal nyte godt av arbeidet med nye undervisningsmetoder. Utgangspunktet for CELL er at man også skal jobbe med de andre institusjonene som tilbyr jus. Hennum håper at det kommer like mye innovasjon fra de andre som fra UiO.

– Vi har et veldig godt samarbeid med de andre juridiske fakultetene i Bergen og Tromsø, og de skal vi ha en diskusjon med om hva som fungerer og ikke fungerer. Vi vil også diskutere med de lærestedene som har ulike bachelorutdanninger med jus. Vi skal ikke ture fram som storebror som bringer fram det glade budskap. Vi må være klar over at det gjøres mye bra rundt omkring som vi kan lære av, understreker Hennum.

Studentkor(Blandet) i trappa på Domus Juridica. Dekan Ragnhild Hennum står ved siden av
ÅPNING MED KOR: Det var ikke bare boller og kaffe som møtte studentene første dag i nye Domus Juridica. Her står hun sammen med Chorus Mixtus. (Foto: Ola Gamst Sæther)

Et skjær i sjøen er allikevel økonomi. Dette gjelder alle jusfakultetene. Problemet er at finansieringen av undervisningen baserer seg på undervisningsmetodene man ønsker å ha mindre av, masseforelesninger og egenstudium. Dette har plassert jusstudiet i kategorien med minst overføringer per student, kategori E. 

– Vi er plassert i den kategorien som tradisjonelt har vært billig, selvstudium og store forelesninger. Men når samfunnet mener at vi skal drive med studentaktiv læring og lære bort det siste i ny teknologi, så koster det mer penger. Det er nå en stor diskrepans mellom samfunnets forventninger til innholdet og det de er villige til å betale for det. Vi er alle tre fakulteter sterkt uenige i den vurderingen. Vi ønsker å endre undervisningen, påpeker Hennum.

Hun mener at endringen av finansieringskategori er helt nødvendig for å få maksimalt ut av arbeidet med å gjøre undervisningen studentaktiv og erfaringsbasert.

– Vi kommer jo til å ta det opp om og om igjen. Vi kan selvfølgelig utvikle oss også innen de rammene vi har, men vi vil jo ikke komme like langt. SFUet vil gi oss noen kjempemuligheter for utvikling, men vi må jo ha midlene til å opprettholde tilbudet også når de ti årene er over, sier hun.  

Samling av fakultetet

I dag er første dag for studentene i Domus Juridica, hvor alle studenter for første gang er samlet. Her er alle fag på samme adresse, og det er slutt på å leie steder som Misjonssalen for å ha store forelesninger. 

– Alle tjenestene til studentene er samlet, så det blir en helt annen hverdag for dem.  Dette bygget er jo laget med studentene som førsteprioritet, så de får et vesentlig bedre tilbud med dette huset. De andre bygningene vi sitter i på Karl Johan, er fra 1850-tallet. Da de byggene ble bygget var antallet studenter og synet på undervisning noe annet. De bygningene er jo nasjonale praktbygg, men har ikke den samme åpenheten og funksjonaliteten dette bygget har, sier Hennum.

Tilbudet til studentene er utvilsomt bedre med de nye lokalene, men arealene til de ansatte har skapt større kontroverser, blant annet fordi stipendiater sitter sammen med administrasjonen i åpne landskap. Hennum tror at dette vil bli lettere etter oppstartsfasen.

– Jeg har forståelse for at det er innkjøringsproblemer. Noen får også en annen arbeidssituasjon i større landskap enn før, eller fra cellekontor til landskap, sier Hennum. 
Selv har hun aldri sittet i landskap tidligere, men tror at hun er en av dem som har en jobb der det er enklere.

FØRSTE GANG I ÅPENT LANDSKAP: Ragnhild Hennum er veldig glad i å snakke med utestemme, men det kan hun ikke lenger.(Foto: Ola Gamst Sæther)

– Jeg har jo en av de jobbene som er lettest å gjøre i åpent landskap, for jeg har så mye møter. Det er verre for dem som trenger å sitte lenge og konsentrere seg. Men det er mange multirom og stillerom hvis man har behov for noe annet enn det landskapet kan tilby, sier hun.

Høyt under taket på Det juridiske fakultet

Heldigvis for Hennum har alle sin egen plass i det åpne landskapet. For hun tror ikke det er alt hun har på pulten som kollegene er interessert i å dele med henne.

– Alle har sin plass i landskapet. Jeg visste hvilken plass jeg skulle ha lenge før jeg kom dit. Jeg sitter ved siden av assisterende fakultetsdirektør. Det er jo skap, og det ville være upraktisk hvis man ikke hadde samme plass hver gang. Det måtte i så fall være noen som likte min Cola og snus, ler hun.

Ragnhild Hennum er ikke redd for å ta med hele spekteret av personligheten sin på jobb, og sier hun ikke har planer om å adoptere en spesiell stil for å passe inn i en «dekanrolle». Hun bedyrer at dette ikke bare gjelder for dem som er på toppen. Hun har alltid følt at det var plass til å være seg selv på fakultetet.

– Jeg tror jeg har mer enn nok med å være meg selv. Og det tror jeg det er stort rom for her på fakultetet. Mange oppfatter oss som mye mer konforme enn det vi faktisk er.Folk har kanskje et bilde av hva en advokat er, og det påvirker hvordan de ser på oss. Men jeg har aldri opplevd fakultetet som konformt, tvert imot, sier hun.

Emneord: Jus, Dekanvalg Av Margrethe Gustavsen
Publisert 10. jan. 2020 10:42 - Sist endra 10. jan. 2020 11:59
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere