Misnøye i Domus Juridica

Hos PluriCourts og Norsk senter for menneskerettigheter ved UiO sitter forskere og administrative ansatte sammen i åpent landskap. Hverken ledelsen ved Det juridiske fakultet eller Eiendomsavdelingen vil svare på hvorfor denne løsningen er valgt.

UHELDIG: I dette landskapet sitter det både administrative tilsatte, stipendiater og forskningsassistenter, forteller administrativ leder Siri Johnsen og Andreas Føllesdal, professor og visedirektør ved PluriCourts,

Foto: Ola Gamst Sæther

Senter for forskning om internasjonale domstolers legitimitet, PluriCourts, flyttet i begynnelsen av november inn i sjuende etasje i Domus Juridica, den nye bygningen som UiO leier av eiendomsselskapet Entra as.

Administrativ leder Siri Johnsen skryter av pauserommet som senteret har fått, og peker på fordelene ved nærheten til Norsk senter for menneskerettigheter, fakultetsadministrasjonen ved Det juridiske fakultet og Det juridiske fakultetsbibliotek.

– Her har vi mer følelsen av å være en del av et universitet, sier hun. ​

Kvier seg for å oppsøke administrasjonen

Men ikke alt er like bra i de nye lokalene. Ved PluriCourts sitter det tolv personer i samme landskap. Dette inkluderer i tillegg til senterets administrative ansatte, forskningsassistenter og stipendiater. Kun de faste vitenskapelige tilsatte har krav på eget kontor.

– Det er i utgangspunktet uheldig at administrasjonen sitter sammen med stipendiater og midlertidige vitenskapelige tilsatte. Vi opplever at folk kvier seg for å besøke administrasjonen av frykt for å forstyrre stipendiater og forskningsassistenter, forteller Johnsen.

Hun minner om at de administrative tilsatte håndterer saker, som for eksempel personalsaker, som de øvrige i landskapet ikke skal ha tilgang til. Også av den grunn er samlokaliseringen problematisk.

Midlertidig løsning

– Det er viktigere å organisere senterets arbeidsplasser ut ifra de ansattes ulike behov og arbeidsoppgaver enn å samle så mange arbeidsplasser som mulig i ett rom, poengterer hun.

Siri Johnsen forteller at enheten har funnet en midlertidig løsning. De administrative tilsatte bruker nå et ledig cellekontor som vaktrom.

– Hit kan ansatte og andre komme uten å forstyrre stipendiatene og forskningsassistentene, og vi kan prate uten å forstyrre de andre i landskapet f.eks. under arbeid med søknader til forskningsrådet eller EU, sier Johnsen.

Slike søknader utformes gjerne i tett samarbeid med forskeren.

UBRUKELIG ROM: Alle lyder i multirommet høres ut i det åpne landskapet.

Multirom som ikke fungerer

I tilknytning til landskapet er det innredet to såkalte multirom, hvor det er meningen at ansatte skal kunne jobbe uforstyrret og uten å forstyrre kollegene i det åpne landskapet. Dit skal man kunne gå for å ta en telefon eller holde små møter. Rommene har også audiovisuelt utstyr, slik at ansatte f.eks. skal kunne gjennomføre videokonferanser.

– Problemet er at alt som sies og alle lyder inne i multirommet, høres ut i landskapet, sukker Siri Johnsen.

Dette skyldes ifølge Johnsen at rommene er blitt utstyrt med skyvedører som ikke egner seg for denne type rom.

– De tynne, hule veggene som skyvedørene går inn i, gir svært dårlig lydisolasjon. De ansatte går derfor ut i korridoren for å ta telefoner, og det er ikke mulig å bruke dette rommet til møter eller Skype-konferanser i arbeidstiden, konstaterer hun.

LETTVEGG UTEN LYDISOLASJON OG MED MØRK PERSIENNE: Alt som blir sagt på nabokontoret, høres gjennom veggen. Persiennen er nede til tross for overskyet vær.

Hører alt som sies på nabokontoret

Avdelingslederen møter Uniforum sammen med visedirektør og professor Andreas Føllesdal. Som fast vitenskapelig tilsatt har han fått eget kontor. I utgangspunktet er han tilfreds med både design og størrelse, selv om kontoret er mindre enn det han forlot da senteret fikk nye lokaler.

Men også her er lydgjennomgang et problem. Annenhver vegg i rekken av kontorer er nemlig tynne lettvegger.

– Jeg kan høre alle samtaler som foregår inne på nabokontoret, og min kollega er ikke spesielt høymælt, forsikrer Føllesdal.

Han frykter at konsekvensen dersom ingenting blir gjort, er at mange vil foretrekke å jobbe hjemme.

– Kontorveggene og multirommene må etterisoleres slik at vi blir kvitt støyproblemene, slår Siri Johnsen fast.

Domus Juridica

Adresse: Kristian Augusts gate 17.

Eier: Entra eiendom AS

Entreprenør: Veidekke entreprenør AS

Arkitekt: MAD-arktitekter

UiOs leieareal: 17 000 m²

Byggestart: 2018

Offisiell åpning: 16. januar 2020

Enheter med lokaler i bygningen:

Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Norsk senter for menneskerettigheter, PluriCourts, Juridisk bibliotek, Juridisk studentutvalg, Infosenteret og Fakultetsadministrasjonen.

Persienner som går ned i utide

Johnsen og Føllesdal beskriver plasseringen av ulike funksjoner i samme landskap og lydgjennomgang som hovedproblemene i de nye lokalene, men de har også andre ting de gjerne vil ha endret. Det handler om lys og innsyn.

Kontoret til professor Andreas Føllesdal har et stort vindu ut mot byen.

– Når persiennen er oppe, er det flott, men når den sorte persiennen er nede, er rommet et mørkt bur, sier han og forteller at persiennen stort sett har vært nede etter at han flyttet inn i begynnelsen av november. Dette til tross for overskyet vær.

Også i landskapet har de svarte persiennene vært et stort irritasjonsmoment, ifølge administrativ leder Siri Johnsen. Hun håper og tror imidlertid at dette er et problem byggherren er i ferd med å løse.

Belysning og innsyn

Føllesdal og Johnsen trekker også fram den automatiske belysningen som forstyrrende. Ideelt sett skulle de ønske det var mulig å slå lysene av og på manuelt.

Kommer du tidlig på jobb og kunne tenke deg å sitte uten flombelysning, er det ikke mulig å slå av lyset i landskapet. På kontoret til Føllesdal reguleres lyset av bevegelse.

– Når jeg sitter rolig, slår lyset seg stadig av, forteller han.

De to PluriCourts-ansatte ønsker seg også en mulighet for å kunne skjerme noen av møterommene for innsyn.

– De store glassvinduene i multirommene og møterommene bidrar til å gjøre lokalene lyse og innbydende, men det kan være flere årsaker til at ansatte ønsker å ha møter uten innsyn, påpeker Siri Johnsen.

– Vi har ansatte som jobber under et stort press og med høy grad av usikkerhet. Det gjelder ikke minst stipendiatene og de midlertidig ansatte. De ansatte på PluriCourts trenger å vite at de har et sted de kan snakke konfidensielt uten innsyn, supplerer Føllesdal.

Tjuefire personer i samme landskap

Situasjonen for forskere uten fast ansettelse er ikke bedre hos Norsk senter for menneskerettigheter, som har lokaler i samme etasje.

Kontorsjef Teis Daniel Kjelling bekrefter at det her sitter tjuefire personer med ulike funksjoner i samme landskap. Det inkluderer administrasjonen, stipendiater, forskningsassistenter, gjesteforskere og emeriti.

– I utgangpunktet ønsket alle våre ansatte egne kontorer. Da vi ikke kunne få denne løsningen, ønsket vi å plassere de midlertidige forskerne adskilt fra administrasjonen, sier han og viser til at karakteren i oppgavene er svært forskjellig.

– De administrative tilsatte tar imot folk og har en arbeidsdag som ofte er preget av mange små avbrytelser. En stipendiat i innspurten skal sitte og lese og skrive. Det er et ensomt arbeid som i større grad krever rolige omgivelser, påpeker han.

Også Norsk senter for menneskerettigheter har et multirom som ikke fungerer fordi rommet, slik kontorsjefen uttrykker det, fullstendig mangler lydisolasjon.

Teis Daniel Kjelling understreker likevel at de ansatte ved senteret er glad for de nye lokalene, som han beskriver som lyse og flotte.

­Fakultetet har ansvaret 

Prosjektdirektør i Eiendomsavdelingen, Erik Munthe-Kaas, vil ikke stille til intervju om problemene i Domus Juridica, men insisterer på å svare skriftlig på vegne av Eiendomsavdelingen.

Spørsmålet om hvorfor administrative tilsatte er blitt plassert i landskap sammen med forskere i midlertidige stillinger overlater han imidlertid til fakultetet.

– Det er fakultetet som bestemmer hvordan arealene i Domus Juridica skal disponeres, opplyser han. 

Vil be Entra om dokumentasjon

Problemene knyttet til vegger i multirom og kontorer som ikke er lydtette, vil Eiendomsavdelingen ta opp med Entra.

– Entra har ansvar for å levere en bygning innenfor kravene i leiekontrakten.  Det er leiekontrakten som setter krav til lydtetthet mellom rommene i bygningen.   Eiendomsavdelingen vil be Entra om å dokumentere at kravene i leiekontrakten er oppfylt.  Når denne dokumentasjonen foreligger vil vi eventuelt iverksette tiltak, skriver han i sin mail til Uniforum.

Normalt med innkjøringsproblemer

På spørsmål om hvorvidt problemet med persienner som er nede i overskyet vær, nå er løst, svarer Munthe-Kaas:

– UiO overtok bygningen fra Entra 1. oktober.  Vi er nå inne i en innkjøringsperiode der bygningens tekniske anlegg reguleres og testes ut. Det er ikke unormalt med noen ulemper i en slik innkjøringsperiode, og vi håper og tror at de fleste ulempene vil være over ved årsskiftet.

– Belysningen i etasjen slår seg på og av automatisk. Er dette mulig å endre slik at de ansatte kan slå lysene av og på manuelt?

Munthe-Kaas viser til at det også her handler om en innkjøringsperiode.

– Det er gjennomført mange tiltak for å få et mest mulig energiøkonomisk resultat, som igjen medfører behov for en detaljert innregulering og optimalisering, poengterer han. 

Vil diskutere endringsbehov

– Møterommene i bygningen har store glassvegger. Vil dere bidra til at enhetene får mulighet til å skjerme noen rom mot innsyn f.eks. ved å montere persienner?

– Domus Juridica er et stort prosjekt, og det er vanskelig å se for seg alle behov og ønsker før bygningen tas i bruk. Sammen med fakultetet vil vi gå gjennom behovene for ulike endringer og forbedringer etter hvert som erfaringer høstes.  Mulighet for å skjerme mot innsyn er et forhold som da vil diskuteres med fakultetet, svarer Munthe-Kaas på dette spørsmålet.

Et resultat av brukermedvirkning

Uniforum henvender seg til kommunikasjonsjef ved Det juridiske fakultet Steinar Hafto Myre for å få svar på hvorfor fakultetsledelsen har valgt å plassere forskere og administrative tilsatte i samme landskap både hos PluriCourts og hos Norsk senter for menneskerettigheter.

Også Steinar Hafto Myre ber om å få spørsmålene til ledelsen skriftlig. Men heller ikke dekan Dag Michalsen vil svare på Uniforums spørsmål om hvorfor fakultetet har valgt å plassere administrative ansatte, stipediater og forskningsassistenter i samme landskap. Hvorvidt han ser noen ulemper med at forskere og administrative ansatte sitter i samme landskap, unnlater han også å svare på.

­– Vårt fokus nå er å forberede oss på å ta imot studentene 6. januar og ta hele bygget i bruk. Vi ser frem til det med forventning. Når det gjelder løsningene vi har fått i bygget, så er de et resultat av brukermedvirkning og beslutninger tatt av UiO og Entra. Vi har en kontinuerlig intern oppfølging av tilbakemeldinger fra ansatte og enhetene, og vi er i dialog med Eiendomsavdelingen om disse, er kommentaren Uniforum får fra dekanen.

Har ikke fått noen begrunnelse

Steinar Hafto Myre har i et tidligere intervju med Uniforum fortalt om stor grad av brukermedvirkning i forbindelse med planleggingen og oppføringen av bygningen.

De to representantene fra PluriCourts og kontorsjefen ved Norsk senter for menneskerettigheter er ikke ubetinget enige i dette.

– Vi ønsket ikke personer med ulike funksjoner i samme landskap. Vi ba tidlig i prosessen om et eget felleskontor for de administrative tilsatte, forteller Andreas Føllesdal.

– Hvorfor dette likevel er blitt resultatet, har vi ikke fått noen begrunnelse for, kommenterer Siri Johnsen.

Det eneste ønsket hun kommer på, som senteret har fått gjennomslag for, er at garderobeskapene i landskapet skulle være uten dører for å redusere støyen i rommet.

Siri Johnsen og Andreas Føllesdal håper imidlertid at de tekniske problemene vil løse seg.

Den siste uken har fakultetsledelsen tatt tak i sakene som er blitt meldt inn, kan de fortelle.

Vet ikke hvem som har bestemt dette

– Ja, det har vært brukermedvirkning, men det er noen valg vi ikke har fått være med å ta, som for eksempel dette med at administrative tilsatte er blitt plassert i samme landskap som forskere, kommenterer Teis Daniel Kjelling ved Norsk institutt for menneskerettigheter.

– Hvem som har bestemt dette, vet jeg ikke.

Av Grethe Tidemann
Publisert 4. des. 2019 11:34 - Sist endra 6. des. 2019 13:42
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere