De ansatte har flyttet inn i UiOs nye jusbygning

De lyse og luftige lokalene bærer fortsatt litt preg av å være en byggeplass, men når studentene kommer i januar, skal alt være klart.

DOMUS JURIDICA: De ansatte er allerede på plass i nybygget i Kristian Augusts gate 17. på Tulinløkka.

Det pågår arbeider foran hovedinngangen til den nye bygningen til Det juridiske fakultet, Domus Juridica, i Kristian Augusts gate. Vi møter derfor kommunikasjonssjef Steinar Hafto Myre ved en sideinngang mot passasjen som går tvers gjennom bygningen.

– Passasjen stjeler noen kvadratmeter, men skaper til gjengjeld liv og bevegelse, bemerker Hafto Myre. Han forteller at planen til utbyggeren ENTRA eiendom er at kvartalet skal åpnes opp med passasjer og gatetun fra Universitetsgata og Kristian Augusts gate til Pilestredet og St. Olavs gate. 

FASADE MED KOMPLISERT MØNSTER: Den røde teglsteinen  er lagt på en helt spesiell måte.

Før vi går inn for å se på den nye bygningen, vil Hafto Myre at vi tar en nærmere titt på fasaden.

–  Teglsteinsfasaden er utrolig flott. Den er lagt på en helt spesiell måte, påpeker han.

I likhet med flere av signaturbygningene i området, som det gamle Nasjonalgalleriet og Oslo rådhus, er Domus Juridica kledd i rød teglstein. Søylene som er integrert i fasaden, skal ifølge Hafto Myre henspeile til søylene på de ærverdige universitetsbygningene på Karl Johan. Avstanden dit er ikke lang. Domus Juridica ligger ved Tullinløkka, vis-à-vis Universitetshagen og de gamle universitetsbygningene.

Universitetsbygningene på  Karl Johan 

Da universitetsbygningene i sentrum stod ferdige i 1853, hadde hele universitetet ca. 600 studenter og rundt 50 ansatte. Etter hvert som universitetet vokste, ble stadig mer av virksomheten flyttet til andre lokaler. Siden 1990 har bygningene på Karl Johan, Domus Academica, Domus Media og Domus Bibliotheca vært forbeholdt Det juridiske fakultet, med unntak av Gamle festsal og Universitetets aula, som disponeres av hele universitetet.

Tre institutter på Karl Johan

Det er snart en måned siden de ansatte startet innflyttingen i den nye bygningen. Enhetene som har flyttet inn, er Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Norsk senter for menneskerettigheter, Senter for forskning om internasjonale domstolers legitimitet – PluriCourts, Juridisk bibliotek, Juridisk studentutvalg, Infosenteret og Fakultetsadministrasjonen.

Institutt for offentlig rett, Institutt for privatrett og Nordisk institutt for sjørett skal ha tilhold i universitetsbygningene på Karl Johan. Institutt for offentlig rett har fått utvidet sine lokaler i Domus Bibliotheca, mens Institutt for sjørett og Institutt for privatrett beholder sine lokaler i Domus Media. Det gjelder vel å merke de ansatte. Etter årsskiftet vil studentene ved disse instituttene, i likhet med fakultetets øvrige studenter, tilbringe det meste av sin tid i Domus Juridica.

– Å få alle studentene under samme tak, vil bety mye for det sosiale miljøet på fakultetet, mener Hafto Myre. Han anslår at opp mot 2000 av fakultetets ca. 4300 studenter til daglig vil befinne seg i den nye bygningen.

KUNST I VESTIBYLEN: Den store veggfrisen til Steinar Haga Kristensen har fått en ramme av grå granitt.

Fire store kunstprosjekter

Det første som fanger blikket vårt når vi kommer inn i den store vestibylen, er en stor, fargerik veggfrise.

– Den kunstneriske utsmykningen i Domus Juridica er et resultat av et spleiselag mellom KORO, Entra ASA, som eier bygningen, og UiO, forteller Hafto Myre.

De fire kunstnerne som i utgangspunktet ble invitert til å delta i en konkurranse om utsmykningen, skal etter sigende ha blitt enige om å dele oppdraget mellom seg. Resultatet er blitt fire store kunstverk hvorav Steinar Haga Kristensens veggfrise er det ene.

Gjennom plasten som fortsatt dekker det meste av gulvet i inngangshallen, kan vi skimte kunstneren Lotte Konow Lunds lagmannsrett tegnet i sort granitt.

I ATRIET: Kunstverket til Tiril Hasselknippe er inspirert av akvedukter.

Høyt oppe i atriet henger et kunstverk bestående av store, rektangulære former støpt i epoxy, en slags plastmasse som også går under navnet kunstharpiks. Sett nedenfra ligner formene enorme isbiter, men når vi kommer lenger opp i trappegangen, blir det lettere å se at Tiril Hasselknippe er inspirert av akvedukter.

 – Det siste kunstverket er ennå ikke på plass, røper Steinar Hafto Myre.

Marianne Heiers kunstprosjekt skal samle marmorerte kopier av alle papirer knyttet til rettssakene til en gruppe statsløse kurdere. Disse papirene skal samles i en skinninnbundet praktbok på en sokkel i biblioteket, en bok som vil øke i omfang så lenge sakene pågår.

Åtte etasjer forbeholdt UiO

Domus Juridica består av ti etasjer og kjeller. Åtte av etasjene skal UiO disponere, mens de to øverste etasjene skal leies ut til andre aktører. Det vil også komme tre kommersielle aktører på gateplan. Totalt utgjør de åtte etasjene som UiO skal leie, ca. 17 000 kvadratmeter.

STUDENTKANTINE: Kantina i første etasje vil få ca. 250 sitteplasser.

I første etasje finner vi i tillegg til kantine, et stort auditorium. I alt er det tjuetre undervisningsrom i bygningen, inkludert to store auditorier med plass til 250 studenter, et mindre auditorium med plass til ca. 100 studenter og to kursrom med PCer.

SITTEPLASSER I HESTESKOFORM: De største undervisningsrommene har plass til ca. 40 studenter.
 

– I samtlige av disse undervisningslokalene finner du det beste av teknisk utstyr innenfor UiO-standard, understreker Hafto Myre.

Bygningen har lesesalsplasser til ca. 900 studenter. Studentene har i tillegg fått en rekke mingle- og møteplasser, kollokvierom og kollokviesofaer.

– Med Domus Juridica har fakultetet fått en infrastruktur som gir oss et godt utgangspunkt for å forme fremtidens juristutdanning, sier Hafto Myre, som i den forbindelse også nevner at fakultetet har søkt om å bli tildelt et senter for fremragende utdanning (SFU).

Nytt bibliotek

I andre etasje har fakultetsbiblioteket fått nye lokaler. Vi får vite at det lyse treverket som går igjen i interiøret, er ask. Inne i biblioteket er det blitt innredet et eget rom for eksterne lærere med skap og arbeidsplasser.

Det store auditoriet i etasjen har også inngang fra tredje etasje

– Her skal det monteres kameraer som skal fange opp både læreren og det som foregår på skjermen, kommenterer Hafto Myre.

Ved Det juridiske fakultet blir over 90 prosent av forelesningene filmet.

HARVARD-STYLE AUDITORIUM: Stolene i dette auditoriet er plassert slik at det skal være lett for underviseren å henvende seg til studentene, påpeker kommunikasjonssjef Steinar Hafto Myre.

I denne etasjen ligger også det minste auditoriet, som Steinar Hafto Myre beskriver som et Harvard-style auditorium pga. måten rommet er utformet og sitteplassene arrangert.

– Tanken bak er at det skal være lett for læreren å henvende seg til studentene, forklarer han.

– Dette rommet har en fantastisk akustikk. Her trenger du egentlig ikke mikrofon, sier han, men presiserer at mikrofon uansett bør brukes av hensyn til hørselshemmede.

Rene studentetasjer

Med unntak av arbeidsplasser for biblioteket i tredje etasje, er tredje, fjerde og femte etasje rene studentetasjer.

Hafto Myre forteller at sittegruppen ut mot atriet i tredjeetasje er tenkt å skulle fungere som en mindre formidlingsarena.

– Tanken er at atriet skal yre av liv, sier han.

Også kollokvierommene og kollokviesofaene i fjerde og femte etasje er plassert ut mot atriet. Samtlige kollokvierom har skjerm og videokonferansemuligheter. Kollokviesofaene er mer sparsomt utstyrt, men selv disse har skjermer du kan koble deg på.

Ut mot fasadene ligger de store lesesalene med strømuttak på de fleste arbeidsplassene.

– De fleste studentene benytter egen laptop eller nettbrett, men vi har også hundre stasjonære PCer som studentene kan benytte, opplyser Hafto Myre.

At bygningen har 2300 bokskap beregnet på studentene, er også verdt å nevne, synes han.

LESESAL MED RUSTRØDE STOLER OG GRØNNE GULV: Bygningens fargepalett er inspirert av fargene jus-bygningene på Karl Johan.

Fakultetsadminstrasjon i åpent landskap

I sjette etasje sitter hele fakultetsadministrasjonen i åpent landskap. Selv ikke fakultetsdirektør Benedicte Rustad har eget kontor.

Hver ansatt i landskapet har seks kvadratmeter til rådighet, inkludert arbeidsplass og et lite skap. For hver sjette arbeidsplass i landskapet, er det et såkalt multirom. Dette er rom hvor ansatte skal kunne arbeide mer skjermet, ta en telefon og holde mindre møter. Multirommene har videokonferanseutstyr, slik at ansatte kan delta i skypekonferanser uten å forstyrre sine kolleger.

– Vi har også noen prosjektkontorer hvor ansatte kan jobbe skjermet for eksempel ved utforming av søknader om forskningsmidler fra Forskningsrådet eller EU. I slike prosesser er det ofte et tett samarbeid mellom administrative ansatte og forskere, påpeker Hafto Myre.

I et av landskapene sitter økonomimedarbeider Anne Kalrasten, som kan fortelle om mye hvisking de første dagene.

– Å sitte skulder mot skulder med kollegene blir etter hvert en vanesak, mener hun.

Sosial sone

Midt i etasjen har fakultetsadministrasjonen fått et lokale med kjøkkenøy og spiseplasser. Steinar Hafto Myre kaller det en sosial sone.

– Her har vi fått gjennomslag for å slå sammen et pauserom og et møterom. Det betyr at vi kan ha allmøter uten å booke et auditorium, påpeker han.

Steinar Hafto Myhre har deltatt i planleggingen av bygningen siden 2014. I hovedbrukergruppen har både fakultetsledelsen, de administrativt og de vitenskapelige ansatte, studentene, vernelinjen og fakultetets ledelse vært representert.

Hafto Myhre forteller om hvordan daværende studiedekan Erling Hjelmeng målte opp arbeidsplasser med tommestokk sammen med studentrepresentantene.

– Jeg opplever at vi har hatt en stor grad av både formell og reell brukermedvirkning, sier han.

SOSIAL SONE MED KJØKKENØY: Kari Amby Røine Hegerstrøm i IT-seksjonen er også HMS- og beredskapsrådgiver og eiendomskoordinator.

Problematiske persienner

Ved kjøkkenbenken møter vi Kari Amby Røine Hegerstrøm, som i tillegg til å være rådgiver i IT-seksjonen er HMS- og beredskapsrådgiver og eiendomskoordinator ved Det juridiske fakultet.

– Det er alltid ting som må justeres i nye bygninger, men persiennene har vært et gjennomgangstema, svarer hun på spørsmål om tilbakemeldinger fra de ansatte i de nye lokalene.

Ute er det så mørkt som det kan bli på en overskyet dag i november, men persiennene er likevel nede.

– Det er flere som har sagt at de blir deprimerte av å sitte bak de sorte persiennene. At persiennene er nede nå, er uforståelig for oss, sier hun og forteller at de ansatte også har bedt om at persiennene blir vinklet på en slik måte at det blir mulig å se ut selv om persiennene er nede.

– Men det jobbes med saken, og det ser ut til at persiennene snart vil fungere slik at vi får utsyn og dagslys, legger hun til.

FASCINERENDE Å FØLGE UTVIKLINGEN: - Nå gleder jeg meg til å se studentene fylle bygningen, sier fakultetsdirektør Benedicte Rustad.

Stortrives i landskap

Ute i trappegangen støter vi på fakultetsdirektør Benedikte Rustad.

– Jeg stortrives i åpent landskap, bedyrer hun.

At bygningen fortsatt bærer litt preg av å være en byggeplass, plager henne ikke.

– Det er fascinerende å følge utviklingen dag for dag, å se at stadig flere sofaer pakkes ut og nye møbler kommer på plass. Det er en opplevelse å få være med på prosessen. Nå gleder jeg meg veldig til å se studentene fylle bygningen, sier hun.

Mens vi snakker, kommer en ung mann bort til fakultetsdirektøren. Det viser seg å være ett av medlemmene i studentutvalget. Blant et lite antall lokaler studentene disponerer i etasjen, er et arbeidsrom for studentutvalget.

– Hvordan får jeg opp persiennen? undrer han.

Fakultetsdirektøren kan ikke hjelpe ham.

– Vi kan ikke justere persienne selv, det skjer automatisk. Byggherren er i gang med å justere åpning og lukking.

Motvillige stipendiater

I sjuende etasje holder Norsk senter for menneskerettigheter og PluriCourts til, mens Institutt for kriminologi og rettssosiologi disponerer etasjen over.

I åttende etasje møter vi Per Jørgen Ystehede, rådgiver og nettredaktør ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi.

Landskapet han sitter i, har vinduer mot nord uten persienner. Også stipendiatene ved instituttet sitter i et åpent landskap. Det er kun de faste, vitenskapelige tilsatte som har egne kontorer.

Ystehede trives i landskap, men vedgår at det blant stipendiatene i hvert fall i utgangspunktet var mer motvilje mot å flytte til et åpent landskap.

– Vi må være litt pragmatiske og finne praktiske løsninger. Vi oppfordrer vitenskapelige ansatte som ikke bruker kontoret i perioder, f.eks. i forbindelse med forskningsopphold, til å låne bort kontoret sitt til en stipendiat. ​

HELT TOPP: - Det er fantastisk å få flytte inn i disse lokalene, mener professor Thomas Ugelvik.

Professor Thomas Ugelvik er blant dem som har trukket vinnerloddet og fått kontor mot nord, hvor det ikke er persienner.

– Kontoret er halvparten så stort som mitt gamle i Domus Nova, men jeg har det helt topp. Det er fantastisk å få flytte inn i disse lokalene. Nå sitter hele instituttet på samme gang, og det er fint og lyst og åpent her, kommenterer han.

Takterrasse og sykkelkjeller

I 8. etasje ligger bygningens største møterom ut mot en takterrasse med storslagen utsikt mot fjorden og byen.

– Dette blir et fint sted å spise matpakka til sommeren, kommenterer Hafto Myre. Han ser for seg at universitetsstyret vil ønske å holde møter i det store møterommet.

SYKKELPARKERING: - Det er plass til ca. 300 sykler i kjelleren, forteller kommunikasjonssjef Steinar Hafto Myre.

Han avslutter omvisningen nede i kjelleren, hvor det er plass til rundt 300 sykler. Her kan både studenter og ansatte parkere syklene sine. I kjelleren er det også garderober og tørkerom.

– Å legge til rette for sykling til jobben er et ledd i miljøsertifiseringen av bygningen, kommenterer Steinar Hafto Myre. 

Fra kjelleren er det en egen sykkelheis opp til en av bygningens sideutganger.

Domus Juridica

Eier: Entra eiendom AS

Entreprenør: Veidekke entreprenør AS

Arkitekt: MAD-arktitekter

Miljøsertifisering: BREEAM Excellent

UiOs leieareal: 17 000 m2

Byggestart: 2018

Offisiell åpning: 16. januar 2020

Mulighet for utvidelse

Løser denne bygningen plassproblemene ved Det juridiske fakultet? er spørsmålet vi stiller til slutt.

– Ja, mener Steinar Hafto Myre. Han viser til at virksomheten ved Det juridiske fakultet tidligere har vært spredt rundt i ulike lokaler i Oslo. Rundt halvparten av de ansatte har hatt kontorer i universitetsbygningene på Karl Johan. Fakultetets øvrige ansatte og studentene har holdt til i leide lokaler i Pilestredet, på St. Olavs plass, i St. Olavs gate og i Cort Adelers gate. Til store forelesninger har fakultetet i tillegg leid pinsebevegelsens forsamlingssal i St. Olav gate og Misjonssalen i Tullins gate.

– Nå har vi samlet all virksomhet i universitetsbygningene på Karl Johan og i dette nybygget, påpeker han.

Og skulle det på sikt skorte på plassen, kan løsningen bli å utvide leieavtalen med Entra til også å omfatte de to øverste etasjene i Domus Juridica.

 

 

 

 

 

 

 

Av Grethe Tidemann /Foto: Ola Sæther
Publisert 28. nov. 2019 15:20 - Sist endra 29. nov. 2019 09:22
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere