Ansatte etterlyste brukermedvirkning i Domus Juridica

De ansattes representanter hevder de ikke er blitt hørt i prosessen som førte til at midlertidige forskere ble plassert i store, åpne landskap sammen med administrative tilsatte i den nye bygningen til Det juridiske fakultet.

SAVNER EN FORKLARING: – Jeg får vondt av å tenke på kolleger ved Norsk senter for menneskerettigheter som må sitte i åpent landskap, uttaler førsteamanuensis Sofie A.E. Høgestøl, tidligere representant for de midlertidige tilsatte i universitetsstyret.

Foto: Ola Gamst Sæther

I oktober flyttet de ansatte inn i Domus Juridica, bygningen Universitetet i Oslo leier i Kristian Augusts gate.

Uniforum har tidligere skrevet om stipendiatene ved PluriCourts, et Senter for fremragende forskning ved Institutt for offentlig rett, og stipendiatene ved Norsk senter for menneskerettigheter som sitter i store åpne kontorlandskap sammen med administrative tilsatte, forskningsassistenter og gjesteforskere. Misnøye i Domus Juridica 

Dekanen ved Det juridiske fakultet Dag Michalsen ville ikke begrunne hvorfor fakultetet har landet på en slik løsning.

«Når det gjelder løsningene vi har fått i bygget, så er de et resultat av brukermedvirkning og beslutninger tatt av UiO og Entra. Vi har en kontinuerlig intern oppfølging av tilbakemeldinger fra ansatte og enhetene, og vi er i dialog med Eiendomsavdelingen om disse», skrev Dag Michalsen i en mail til Uniforum.

Prosjektdirektør i Eiendomsavdelingen, Erik Munthe-Kaas, la på sin side ansvaret hos fakultetsledelsen.

– Det er fakultetet som bestemmer hvordan arealene i Domus Juridica skal disponeres, konstaterte han.

Provosert

Førsteamanuensis Sofie A.E. Høgestøl var representant for gruppen midlertidig vitenskapelige tilsatte i universitetsstyret for perioden 1. august 2015 til 31. juli 2016.

Hun reagerer på at dekanen beskriver løsningen som et resultat av brukermedvirkning.

– Jeg husker da dette ble diskutert i universitetsstyret i 2016. Jeg var opptatt av at også de midlertidige, vitenskapelige tilsatte måtte få egne kontorer, og fikk vite at dette skulle være normen.

Sofie A.E. Høgestøl forteller at hun ble svært provosert da hun fikk vite at stipendiater skulle sitte i åpent landskap sammen med administrative tilsatte og forskningsassistenter både ved Norsk senter for menneskerettigheter og ved PluriCourts.

– Jobber du i en forskergruppe på medisin og gjør eksperimenter på mus, kan jeg se for meg at det kan være hensiktsmessig å sitte sammen i et landskap.

En ideell arbeidsdag for en stipendiat ved Det juridiske fakultet er, ifølge Høgestøl, en dag hvor du sitter konsentrert og leser bøker, lovtekster og dommer, hvor du tenker og skriver uforstyrret i så mange timer som mulig.

Hun beskriver det som et ensomt arbeid. Som stipendiat på Norsk senter for menneskerettigheter skrev hun en avhandling på 500 sider helt alene. Senteret holdt den gang til i Cort Adelers gate, hvor hun hadde sitt eget kontor.

Lever under stort press

– Stipendiater lever under et stort psykisk press. De har et press på seg for å bli ferdig i tide, og det er en stor psykisk forskjell på å være fast og midlertidig ansatt, legger hun til.

Sofie A.E. Høgestøl forteller at hun får vondt av å tenke på kolleger ved Norsk senter for menneskerettigheter som må sitte i åpent landskap.

Selv er hun i dag fast ansatt som førsteamanuensis på Institutt for sjørett hvor det foreløpig ikke er aktuelt å plassere midlertidige forskere i åpne kontorlandskap.

– Vi har stipendiater som deler kontor, men det er stor forskjell på å måtte dele kontor med et par andre stipendiater og det å måtte sitte i et stort landskap med personer med ulike funksjoner, påpeker hun.

Savner en forklaring

Sofie Høgestøl frykter at det vil bli vanskeligere for Norsk senter for menneskerettigheter å rekruttere norske ph.d.-kandidater i framtiden.

Hun tror også at stipendiater som sitter i åpent landskap, i større grad vil velge å sitte hjemme og jobbe.

– Det vil føre til at stipendiatene blir enda mer alene om arbeidet sitt, og det blir enda vanskeligere å skille jobb og privatliv. Det vil også være et tap for fakultetet. Stipendiatene er viktige for miljøet fordi de gir oss nye impulser. Sitter de hjemme, blir det færre å snakke fag med og færre å sparre med, kommenterer hun.

Sofie A.E. Høgestøl forteller at hun savner en åpen og transparent forklaring på hvorfor en slik løsning er blitt valgt i Domus Juridica.

Opprinnelig rom- og funksjonsplan

Hvem som har gitt grønt lys til en slik løsning er det vanskelig for Uniforum å finne ut av.

Det ble allerede i 2012 utarbeidet et rom- og funksjonsprogram for nye lokaler ved Det juridiske fakultet. I dette romprogrammet er det regnet 10 m² i gjennomsnittlig areal per kontorarbeidsplass. Innenfor dette arealet kan det etableres ulike kontorformer; cellekontor, landskap, teamkontor, prosjektrom mv., heter det i planen, hvor det presiseres at det skal være mulig å etablere ca. 75 prosent av kontorarbeidsplassene som cellekontor.

Universitetsledelsen utarbeidet i 2012 også en plan for brukermedvirkning i arbeidet med å finne en mer samlet løsning for fakultetets leide lokaler.

En hovedgruppe var på plass allerede i mai 2012. I et brev signert daværende universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe, eiendomsdirektør John Skogen og prosjektleder Geir Solheim 15.01.2015 blir det opplyst at gruppen var aktiv i perioden september 2012 til februar 2013.

Hovedbrukergruppen gav informasjon og innspill til arbeidet med innplassering av hovedfunksjonene i nybygget Entra Eiendom hadde tilbudt UiO å leie. Den videre prosjektplanleggingen stoppet imidlertid opp da UiO ikke fant leiebetingelsene tilfredsstillende.

Ny hovedbrukergruppe

I brevet som ble sendt ut i januar 2015, kommer det fram at Entra og UiO nå er kommet et skritt nærmere en avtale og ønsker å videreføre prosjektplanleggingen. Ettersom fakultetsledelsen i mellomtiden har fattet vedtak om at det er Institutt for offentlig rett inklusive PluriCourts, Fakultetsadministrasjonen og Juridisk bibliotek som skal inn i nybygget, har fakultetsledelsen bestemt at det skal utnevnes en ny hovedbrukergruppe med representanter fra disse miljøene.

Den nye hovedbrukergruppen startet sitt arbeid i februar 2016. Medlemmene var kontorsjef Øyvind Henden og professor Sverre Blandhol ved Institutt for offentlig rett, seksjonssjef Julie Orning i Fakultetsadministrasjonen, leder for Juridisk bibliotek Randi Halveg Iversby, fagforeningsrepresentant Kjetil K. Frantzen og lokalt hovedverneombud Elisabeth Wenger-Hagene.

Overrasket over resultatet

Det ble i januar 2016 også oppnevnt representanter til to temagrupper, Temagruppe for undervisnings- og læringsmiljø og Temagruppe for ansattarealer.

I brevet fra universitetsledelsen ble det presisert at temagruppen for ansattarealer skulle ha tre representanter fra Institutt for offentlig rett, hvorav en skulle være midlertidig tilsatt, i tillegg til to representanter fra Fakultetsadministrasjonen, en representant fra Juridisk bibliotek, en representant fra fagforeningene og lokalt verneombud.

Malcolm Langford, som i dag er professor ved Institutt for offentlig rett, var på dette tidspunktet postdoktor og representant for de vitenskapelige tilsatte i temagruppen.

Langford forteller at han ble svært overrasket da han fikk høre at stipendiater sitter i landskap sammen med administrative tilsatte i Domus Juridica.

– Vi tapte de store kampene i komiteen om cellekontorer, men jeg hadde aldri forestilt meg at fakultetet ville godta en løsning hvor stipendiatene må sitte i store kontorlandskap.

– Vi gikk i utgangspunktet inn for doble kontorer til stipendiatene, men det ble avvist av forskjellige grunner. Vi fikk til slutt beskjed om at det hovedsakelig var ansatte i førstestillinger som ville få cellekontor, med forventningen at stipendiater i sluttfasen må bli prioritert dersom det er ledige kontorer, opplyser Malcolm Langford.

Det var ifølge Malcolm også mye snakk om hvordan landskaper kunne deles opp.

– Vi fikk se mange tegninger som viste hvordan man kunne dele opp kontorlandskap. Du finner i referatene kommentarer som «En godt fungerende inndeling av kontorlandskap er 4-8 arbeidsplasser» og «forutsetningen er at det ikke blir for mye støy», forteller han.

Begrenset rom for medvirkning

Forprosjektet ble avsluttet 1. mai 2016. Lokalt verneombud Elisabeth Wenger-Hagene presenterte merknadene og kommentarene fra hovedgruppens medlemmer i et brev til lokalt arbeidsmiljøutvalg datert 27. mai 2016.

Det lokale verneombudet trakk fram to forhold som problematiske, at arbeidsgruppene hadde hatt et begrenset handlingsrom og at kontakten mellom arbeidsgruppene hadde vært liten.

Begrenset handlingsrom gjaldt i tillegg til arealer for møte- og seminarrom for de ansatte, spørsmålet om cellekontorer versus kontorlandskap.

Andre løsninger ville vært mulig

I brevet skrev det lokale verneombudet blant annet:

«Arealet for ansatte er ikke stort nok til at alle kan få eget cellekontor, men det ville være mulig å se på løsninger for kontordeling eller små landskap.

 Det planlagte nybygget holder seg innenfor det politisk fastlagte arealkravet – basert på romprogrammet er brutto areal per ansatt beregnet til 21,4 m², og det ville være mulig å gjøre ytterligere tilpasninger innenfor grensen på 23 m².

 Vi har likevel blitt fortalt at UiOs ledelse ikke vil støtte endringer i utformingen av arealer for de ansatte, hvis de går ut over det opprinnelige romprogrammet. Bakgrunnen for dette er at UiO var i møte med Kunnskapsdepartementet 05.02.2016, for å presentere byggeprosjektet. Man skal der ha fått signaler om at departementet er skeptiske til bruk av cellekontorer, og også til fellesfunksjoner (seminarrom etc.) som vil øke bruttoarealet per ansatt.

Hovedbrukergruppen har blitt informert om at UiO er i dialog med departementet, for å redegjøre for det juridiske fagmiljøets behov. Men vi har blitt fortalt at UiOs ledelse kun vil støtte et ønske om å få utforme arealene i henhold til det opprinnelige romprogrammet, slik at vi ikke kan gjøre endringer ut over dette.

 Jeg synes det er synd at vi er så bundet, og mener det ville ha vært bedre om vi hadde hatt frihet til å utforme ansattarealer i tråd med fagmiljøets behov og prioriteringer, innenfor den rammen som arealkravet setter», skrev Elisabeth Wenger-Hagene i sin kommentar.

Frustrerende prosess

Fagforeningsrepresentant Kjetil K. Frantzen stilte seg bak det som er skrevet over, og mente det var spesielt uheldig at det ble lagt føringer på bruk av cellekontor og delt kontor.

Også representantene fra Institutt for offentlig rett, professor Sverre Blandhol og kontorsjef Øyvind Henden, stilte seg bak disse kommentarene.

«Vi vil særlig understreke at det er uheldig at rammen for brukergruppens arbeid har vært i konstant endring, og at de politiske og økonomiske føringene gir så lite handlingsrom at det er veldig små muligheter til å ta faglige hensyn i arbeidet med planløsninger for etasjene. Dette har ført til at prosessen har vært frustrerende, særlig for de vitenskapelige brukerrepresentantene, til tross for at alle formelle krav til brukermedvirkning har blitt ivaretatt.» skrev de to i sin kommentar.

Utforsket andre muligheter

– I Domus Juridica var det ikke rom for å gi alle ansatte eget kontor. Spørsmålet ble hva vi kunne få til innenfor de rammene som var satt. Det ble tidlig bestemt at alle ansatte i faste, vitenskapelige stillinger skulle ha rett til eget kontor, men det stod ikke spesifikt noe om løsninger for de øvrige ansatte. Vi trodde på dette tidspunktet at vi hadde rom til å se på flere løsninger, og vi utforsket muligheten for små landskaper, doble kontorer og firemannskontorer, forteller Elisabeth Wenger-Hagene til Uniforum.

Kontorsjef Øyvind Henden ved Institutt for offentlig rett presiserer overfor Uniforum at instituttet aldri har gått inn for en løsning hvor stipendiater sitter i landskap sammen med andre kategorier ansatte.

Stipendiatrådet utestengt i Domus Juridica

Tidligere leder for stipendiatrådet, Nils Gunnar Skretting er også blant dem som har etterlyst brukermedvirkning i beslutningene knyttet til plassering av ansatte i kontorlandskap i Domus Juridica.

Nils Gunnar Skretting ledet Stipendiatrådet i 2018. Dette er en organisasjon som ifølge Skretting, har en litt uklar stilling.

– Vi blir i trukket inn i noen sammenhenger og ikke i andre, sier han.

Det fremgår av Stipendiatrådets årsrapport for 2018 at rådet i februar samme år mottok en mail fra kommunikasjonssjef, Steinar Hafto Myre, hvor stipendiatrådet ble invitert til å delta i brukergruppene for Domus Media og Domus Bibliotheca. Bakgrunnen var at det i disse bygningene, slik Hafto Myre uttrykte det, skulle gjøres bygningsmessige grep for å sikre mange nok, og gode arbeidsplasser.

Etterlyste brukermedvirkning

I sitt svar til kommunikasjonssjefen stilte Nils Gunnar Skretting spørsmål ved hvordan stipendiatenes interesser er ivaretatt i prosessen for Domus Juridica. 

«Det eneste jeg har klart å finne ut, etter noe leting, er at spørsmålet var oppe i Fakultetsstyrets møte 12. juni 2017.» skriver han i sin mail til Hafto Myre.

I protokollen fra dette møtet kommer det fram at stipendiatene etterlyste brukermedvirkning i utformingen av deres arbeidsplasser i bygningen.

«Stipendiatene må sikres representasjon også i prosessen om nybygget, fordi det er rimelig å høres i en sak som i stor grad vil påvirke mange stipendiaters arbeidshverdag», oppfordret Skretting i sin mail til Steinar Hafto Myre.

Skretting fant det også vanskelig å forstå hvorfor skillet mellom ny og gammel bygningsmasse gir grunn til å fastsette ulik sammensetning av organer med likeartede arbeidsoppgaver, nemlig arealplanlegging.

«Hva er årsaken til at man i Domus Juridica mener en representant for hver enhet er tilstrekkelig, mens man i bygningene på Karl Johan inviterer stipendiatene til å stille med egne representanter?» undret han.

Ingen ordentlig begrunnelse

Kommunikasjonssjef Steinar Hafto Myre svarte ikke direkte på spørsmålet fra stipendiatrådet.

 «I disse dager foregår en møbleringsprosess som varer frem til juni, der skal representantene for henholdsvis Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Norsk senter for menneskerettigheter og PluriCourts ivareta også stipendiatenes behov – og forankre i egen enhet», skriver han i sitt svar.

Han påpeker imidlertid at sammensetningen av brukergruppene er i henhold til hva som er avtalt mellom ansattorganisasjonene og UiO.

Hafto Myre viser i mailen til at stipendiatrådet ikke er et formelt organ. At stipendiatene likevel er tatt inn i brukergruppene for Domus Bibliotheca og Domus Media, skyldes ifølge kommunikasjonssjefen at flere av tiltakene som skal gjennomføres, berører stipendiatene særskilt.

I Domus Juridica er alle ansatte berørt, om enn på ulike måter, påpeker kommunikasjonssjefen.

– Vi fikk ingen ordentlig begrunnelse for hvorfor stipendiatene ikke fikk en formell rolle i utformingen av ansattarealene i Domus Juridica, slår Nils Gunnar Skretting fast overfor Uniforum.

– Hadde de fått en slik rolle, kunne vi kanskje fått bedre løsninger, legger han til.

Lanserte ideen om nybygg

Tidligere dekan, professor Hans Petter Graver er den som i sin tid lanserte idéen om et nybygg for Det juridiske fakultet på Tullinløkka. Graver gikk av som dekan ved utgangen av 2015.

– Det ble allerede i 2013 vedtatt et rom og funksjonsprogram for bygningen. Det ble i dette programmet spesifisert at tilsatte i førstestillinger, dvs. faste vitenskapelige tilsatte, skulle få eget kontor, kommenterer han.

– Åpnet denne romplanen for å sette vitenskapelige og administrative tilsatte sammen i åpne landskap?

– Vi var allerede på dette tidspunktet innforstått med at stipendiatene ville måtte sitte flere sammen, men vi var ikke kommet så langt at vi hadde sett på plassering av administrative tilsatte og andre kategorier av midlertidige forskere.

– Ser du noen ulemper ved at stipendiatene på Norsk senter for menneskerettigheter sitter i et stort, åpent landskap sammen med forskningsassistenter, gjesteforskere, professor emeriti og administrative tilsatte.

– Hvordan det er på Norsk senter for menneskerettigheter, kan jeg ikke uttale meg om. Dette er et spørsmål som du må ta opp med nåværende dekan. Generelt kan jeg si at jeg ser både fordeler og ulemper ved å sitte flere sammen.

– Har du selv prøvd å forske i et åpent landskap.

– Vi var tre-fire stykker som delte et stort kontor da jeg begynte som midlertidig forsker, forteller den tidligere dekanen.

Vil svare i et leserinnlegg

Dekan Dag Michalsen har fortsatt ikke svart på Uniforums spørsmål om hvorfor fakultetsledelsen har gitt grønt lys for en løsning hvor stipendiater sitter sammen med administrative tilsatte.

Det vil ifølge kommunikasjonssjef Steinar Hafto Myre ved Det juridiske fakultet komme et leserinnlegg fra dekanen som belyser dette spørsmålet.

 

 

 

Av Grethe Tidemann
Publisert 18. des. 2019 13:45 - Sist endra 6. jan. 2020 10:21
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere