Ingen spesialbehandling for de fremragende

– Vi hadde jo forventet at vi fikk en bra oppfølging etter å ha skaffet mye penger til universitetet, sier professor Trond Helge Torsvik . Han er lite imponert over mottakelsen av hans nye senter for fremragende forskning.

PINLIG PLASSMANGEL: – Skulle jeg ansette en toppforsker eller en professor, og måtte si at «ja, du får et hjørne her sammen med fire-fem stipendiater», da hadde jeg blitt flau. Det er ikke sånn man behandler folk, sier SFF-leder Trond Helge Torsvik.

Foto: Ola Sæther

Sentrene for fremragende forsking (SFF) regnes som Forskningsrådets mest prestisjefulle virkemiddel.

Ved siste utlysning fikk UiO tildelt fire slike senter, som hvert får i underkant av 200 millioner kroner over 10 år fra Forskningsrådet. Rektor Ole Petter Ottersen var storfornøyd:

– SFF-bevilgningene støtter opp om den frie grunnforskningen, som er selve livsnerven på universitetet vårt. Samtidig gjør SFFene institusjonen synlig, både nasjonalt og internasjonalt, uttalte han til Uniforum ved kunngjøringen i november 2012.

Sjokkert og frustrert

Trond Helge Torsvik er leder for Senter for Jordens utvikling og dynamikk (CEED), et av de nye SFFene.

– Vi hadde jo forventet at vi fikk en bra oppfølging etter å ha skaffet mye penger til universitetet, sier han til Uniforum.

Sentre for fremragende forskning (SFF)

* Forskningsrådets mest prestisjetunge virkemiddel.
* Skal stimulere norske forskningsmiljøer til å drive grunnleggende forskning på høyt internasjonalt nivå. Målet er å bygge opp sterke forskningsgrupper med god ledelse og organisering og med fremragende resultater.
* Bevilgningen er på i underkant av 200 millioner kroner over ti år.
* Ordningen ble etablert i 2002/2003. Fjorårets SFF-utvelgelse var den tredje i rekken. UiO fikk fire av totalt 13 nye sentre, og har i dag ni (ti) sentre.
 

 

Men et halvt år etter oppstarten er han langt fra imponert. I vår skrev professoren brev til rektor i frustrasjon. Han forteller i brevet at han er «sjokkert» over den «totale mangel» på planlegging om hvor eventuelle nye senter skulle kunne holde til. Regnskapsrutinene på UiO er «totalt sviktende», og han har i det hele tatt en «total[e] frustrasjon med UiO».

– Kritikken står fremdeles, sier professoren. Særlig er romsituasjonen et problem.

– Vi sitter oppå hverandre

I dag deler CEED lokaler med det beslektede, tidligere SFFet Senter for geologiske prosessers fysikk (PGP).

– Vi føler at vi ikke har et eget senter, det er litt emosjonelt, beskriver professoren.

– Dersom vi hadde etasjen for oss selv, kunne vi kalt inn til møter, eller feiret dersom noen publiserte noe. Men det blir rart når vi er en blanding av gammelt og nytt, forklarer han.

Plassmangel er likevel det største problemet.

– Vi skal ansette folk, men her sitter vi allerede oppå hverandre. En kollega har både en emeritus og sekretæren på sitt kontor, og også jeg har folk sittende på kontoret. Skulle jeg ansette en toppforsker eller en professor, og måtte si at «ja, du får et hjørne her sammen med fire-fem stipendiater», da hadde jeg blitt flau. Det er ikke sånn man behandler folk.

– Går situasjonen utover det faglige?

– Bare i den grad at vi bruker mye tid på kabaler over hvor folk skal sitte. Forresten var det først for 14 dager siden vi fikk opp et skilt som viser hvem og hvor vi er. Vi måtte selv gå til Teknisk avdeling og be om det. Og SFFene skal liksom være de store tingene ved universitetet.

Byråkratiske UiO

Torsvik er nokså fersk på UiO. Han ble kalt hit for tre og et halvt år siden.

– Hovedformålet med kallelsen var at jeg skulle gå inn i PGP og at jeg skulle skrive en ny søknad og skaffe et nytt senter, forteller han.

Det lyktes han med. Men hadde han gjort det samme for sin tidligere arbeidsplass, Norges geologiske undersøkelse (NGU), hadde situasjonen vært en helt annen enn det han opplever på UiO, beskriver professoren.

– Hadde jeg fått et senter på NGU, hadde det blitt ryddet plass øyeblikkelig. Det hadde blitt prioritet nummer én, det er slik jeg er vant med å ha det.

På UiO derimot, er alt mer byråkratisk, synes han.

– Det er en stor administrasjon, kolossalt med konsulenter og ditt og datt. Man vet knapt hvem man skal forholde seg til, og jeg føler ofte at det ikke tas ansvar.

Klagebrev fungerte

Det hjalp å skrive brev til rektor. Torsvik fikk et møte med Ottersen, som viste forståelse for problemene. Han har også fått en konkret dato for når SFFet kan flytte inn i ZEB-bygningen: 1. mars 2014. Det hjelper.

– Til å begynne med da jeg spurte hvor lang tid det ville ta, var svaret ca. ett år. Hvis svaret er «ett år» hver gang du spør, da blir det frustrerende. Det er trist og ubehagelig at man må skrive sånne brev for at noe skal skje, men hele gruppen følte dette her, ikke bare jeg, understreker professoren.

En Torsvik derimot ikke har hatt et ordentlig møte med, er dekanen ved fakultetet der han holder til, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

– Vi har ikke hatt ett eneste møte med dekanatet som jeg kan kalle et alvorlig møte. Vi kjører vårt eget løp her, vi. Det er sånn, «nå har dere fått pengene, så nå skal vi se om noen andre også kan få det i framtiden». Men et SFF krever oppfølging og ressurser, slår han fast.

– Viktige for fakultetet

Matnat-dekan Morten Dæhlen sier til Uniforum at han nå skal ta initiativ til et slikt møte som Torsvik etterspør.

– Jeg har personlig hatt flere samtaler med Torsvik, men hvis Torsvik ønsker et mer formelt møte med ledelsen, skal vi selvfølgelig ha det. Jeg tar initiativet til et slikt møte, lover Dæhlen.

Han understreker at SFFene er viktige for fakultetet, og at de derfor også har valgt å inkludere dem i det strategiske arbeidet.

– En omfattende kabal

Dekanen har ellers stor forståelse for Torsviks frustrasjon over mangelen på kontorplasser. Samtidig mener han at fakultetets gode planlegging i forbindelse med fakultetets SFF-søknader, har sikret SFFet lokaler fra et relativt tidlig tidspunkt:

– Vi skulle gjerne sett at det skjedde raskere, men CEED er et stort miljø og krever mye plass, som igjen medfører at andre må flytte. Dette er en omfattende kabal, og vi er glade for at vi allerede våren 2014 har en god og varig løsning for CEED, sier Dæhlen.

– Alternativet til å sitte trangt inntil da, er å benytte enkeltkontorer andre steder i bygningsmassen, men dette er selvfølgelig litt uheldig da det er sterkt ønskelig at miljøet sitter samlet, tilføyer han.


Rektor Ole Petter Ottersen ønsker ikke å kommentere Torsviks utspill eller svare på spørsmål tilknyttet saken. – Vi har ikke noe å tilføye Morten Dæhlens svar, skriver han i en e-post til Uniforum.


--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Alle utvider eller er på flyttefot

Heller ikke de øvrige tre av UiOs fire nye SFFer er ferdig installert i permanente lokaler. De er likevel ikke merkbart bekymret.

– Vi har et veldig godt samarbeid med Institutt for lingvistiske og nordiske studier. Om ikke lenge regner vi med å flytte inn i nyoppussede lokaler i Henrik Wergelands hus. Det er en god oppstart! synes lederen for Senter for flerspråklighet, Elizabeth Lanza.

De ansatte på Norsk senter for forskning på mentale lidelser har behov for mer plass, noe de skal få etter hvert, forteller leder Ole Andreas Andreassen.

– Vi jobber med å få en etasje til i bygget vårt, noe som er nødvendig for aktiviteten. Dette har vi blitt lovet, men det tar tid å gjennomføre i praksis, sier han. Senterlederen roser ellers både universitetet og Det medisinske fakultet for deres profesjonalitet.

Andreas Føllesdals senter The Legitimate Roles of the Judiciary in the Global Order holder i dag til på to ulike steder.

– Vi er i praksis delt mellom Senter for menneskerettigheter i Cort Adelers gate og Domus Nova. Forhåpentligvis flytter vi sammen i Domus Nova i løpet av høsten, sier han. Professoren har ingenting å utsette på oppfølgingen han har fått fra instituttet eller Det juridiske fakultet, men som Torsvik mener han visse sider ved UiOs administrasjon er problematiske:

– Generelt er inntrykket at for mange funksjoner er sentralisert ved UiO, til ugunst for kjernevirksomhetene forskning og undervisning.

 

 

Emneord: Geologi, Realfag, SFF - Senter for fremragende forskning Av Helene Lindqvist
Publisert 21. aug. 2013 14:21 - Sist endret 21. aug. 2013 14:52

Isn't the entire academic community faced with lack of office space ? I am concerned that you make it sound more chocking to pile four people into one little office if they are members of a Centre of Excellence than if they are not. Should we determine which research groups deserve their problems, and which don't as a function of how much money they bring to the University? How heartbreaking to see what disastrous effects competition has upon academic research!

marierpe@uio.no - 30. aug. 2013 22:53
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere