Det flerspråklige norske samfunnet

Flerspråklige som i alderdommen utvikler demens, gjør dette på et senere tidspunkt enn enspråklige. Hva språklig mangfold betyr for samfunnet og for det enkelte individ, er temaet for et nytt senter for fremragende forskning ved UiO.

NORGE SOM SPRÅKLABORATORIUM: – MultiLing vekker interesse i det internasjonale forskersamfunnet, fordi Norge på mange måter er et perfekt laboratorium for studier av språk, hevder Elizabeth Lanza, leder for Center for Multilingualism in Society across the Lifespan.

– Vår visjon er å bidra til kunnskap om hvordan samfunnet best kan utnytte mulighetene og takle utfordringene som følger med økt flerspråklighet, erklærer lingvistprofessor Elizabeth Lanza.

Hun leder Center for Multilingualism in Society across the Lifespan (MultiLing), som er ett av UiOs fire nye sentre for fremragende forskning (SFF) i 2013.

– Norge har alltid hatt migrasjon, og språk som samisk og kvensk har lenge eksistert side om side med det norske språket, men bildet har endret seg, påpeker hun og viser til den store innvandringen fra Asia, Afrika og Latin-Amerika som begynte på 70-tallet.

At vi reiser mer både i jobb, studier og fritid, har også ført til større behov for å lære fremmedspråk blant nordmenn. En annen konsekvens av økt kontakt over landegrensene, er at det blir stadig flere flerspråklige familier i Norge.

Individ- og gruppenivå

– Vi ønsker å studere hvordan flerspråklige barn og voksne lærer og anvender språkene de bruker, i ulike sammenhenger og situasjoner som i familien, blant venner og i en jobbsituasjon, forklarer Lanza.

På senterets nettside poengteres det at målsettingen er å belyse forskningstemaene fra både et språkpsykologisk og et språksosiologisk perspektiv.

– Mens språkpsykologien fokuserer på individet, ser språksosiologien på relasjoner mellom mennesker. Målet vårt er å bygge bro mellom disse to tilnærmingene, kommenterer senterlederen og trekker fram språkutvikling hos barn i flerspråklige familier som eksempel.

Psykolingvistisk forskning har vist at barn som vokser opp med flere språk, blir flinkere til å løse visse typer oppgaver, enn barn som vokser opp med bare ett språk. Det er også funn som indikerer at personer som vokser opp med flere språk fra tidlig barndom, opplever en senere utvikling av demens i alderdommen enn enspråklige.

Selv ønsker Lanza å se på språksosialiseringen i flerspråklige familier og hvilke faktorer som ligger til grunn når flerspråklige familier beslutter hvilke språk de vil bruke i ulike sammenhenger.

Flerspråklighet gjennom livsløpet

Hvordan flerspråklig kompetanse og bruken av språk endrer seg gjennom livsløpet, vil også være en sentral problemstilling ved senteret.

Elizabeth Lanza beskriver forskning på språk hos eldre som et forsømt forskningsfelt.  

– Mange av innvandrerne som kom til Norge på 70-tallet, er blitt pensjonister. At vi har fått grupper av eldre med annen språkbakgrunn og kultur, gir omsorgsapparatet og norsk helsepersonell nye utfordringer.

Flerspråklighet i skolen er en annen viktig utfordring i et flerspråklig samfunn. Lanza viser til at det i dag snakkes mer enn 150 språk i den norske grunnskolen.

– At mange barn ikke snakker norsk ved skolestart, oppfattes som et problem. På den annen side kan foreldre som ikke behersker norsk godt, gjøre sitt barn en bjørnetjeneste dersom de velger å snakke norsk med barnet. Det vi vet, er at barn som mestrer førstespråket godt, også har bedre forutsetninger for å bli flinke i norsk, understreker professor Lanza. 

Langsiktige prosjekter

Hvordan sosiale og politiske maktforhold påvirker bruken av språk og den flerspråklige sosialiseringen i samfunnet, er også temaer det nye senteret vil belyse.

SFF-tildelingen innebærer at MultiLing får et tilskudd på ca. 14,5 millioner kroner i året fra Forskningsrådet de neste fem årene, med mulighet for forlengelse i ytterligere fem år.

– Det fantastiske med å bli SFF, er at pengene gir oss mulighet til å planlegge og å gjennomføre mer omfattende og langsiktige prosjekter.

Sentre for fremragende forskning SFF

Forskningsrådets etablering av Sentre for fremragende forskning (SFF) har som målsetting å heve kvaliteten på norsk forskning. SFF får økonomisk støtte i inntil ti år.

De første 13 sentrene ble etablert i 2003 og avviklet ved årsskiftet 2012/2013. I 2008 ble åtte nye etablert, mens 13 søkere kom gjennom nåløyet i 2013.

Fire av disse, Center for Multilingualism in Society across the Lifespan, The Legitimate Roles of the Judiciary in the Global Order, Centre for Earth Evolution and Dynamics og Norwegian Centre for Mental Disorders Research tilhører Universitetet i Oslo.

UiO har i dag totalt ni sentre for fremragende forskning.

 

Lanza forteller at senteret vil utlyse flere doktorgradsstipender og postdoktorstillinger de kommende årene.

I dag er i alt 17 årsverk tilknyttet MultiLing, og forskerne ved senteret samarbeider med forskere og forskningsinstitusjoner over hele verden.

Norge som språklaboratorium

– MultiLing vekker interesse i det internasjonale forskersamfunnet, fordi Norge på mange vis er et perfekt laboratorium for studier av språk, hevder Lanza og viser til at Norge er et lite land hvor språkmangfoldet har økt betraktelig på kort tid.

Nordmenn er dessuten relativt liberale i sitt forhold til språk. De har stor aksept for dialekter og likestiller på mange områder dansk og svensk med norsk. De har også gode engelskkunnskaper, og få vil reagere om ansatte f.eks. på en restaurant bruker engelsk i stedet for norsk.

– For dem som har vokst opp med norsk, er alt dette naturlig, men for personer med en annen språkbakgrunn som lærer seg norsk, kan det være utfordrende, påpeker Elizabeth Lanza.

 

 

 

Av Grethe Tidemann
Publisert 24. jan. 2013 10:58 - Sist endret 28. jan. 2013 20:45
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere