Målet er å løse schizofrenigåten

– Uten kunnskap om hvilke sammenhenger og mekanismer som ligger bak schizofreni og bipolar lidelse, er det vanskelig å forebygge og behandle sykdommene, sier psykiatriprofessor Ole A. Andreassen.

Han leder UiOs nye SFF Norwegian Centre for Mental Disorders Research (NORMENT).

Komplekse årsaker

I Norge er rundt 50 000 mennesker rammet av schizofreni eller bipolar lidelse. Likevel er kunnskapen om hva som forårsaker lidelsene begrenset.

– I dag kan vi redusere og lindre symptomene, men ikke kurere sykdommene, slår Andreassen fast.

Noe vet forskerne imidlertid, som at sykdommene har stor grad av arvelighet.

– Vi vet at enkelte genvarianter gir høyere risiko for schizofreni og bipolar lidelse, kommenterer Andreassen.

Blant professorene ved UiO som har samarbeidet om SFF-søknaden, er Srdjan Djurovic. Han leder en gruppe som forsker på sammenhengen mellom gener og psykisk sykdom.

Professor Ingrid Agartz leder en gruppe som ser på samspillet mellom forandringer i hjernen og andre faktorer som kan gi økt risiko for alvorlig, psykisk sykdom. Et av gruppens prosjekter følger et stort utvalg barn og ungdom med psykose eller psykoselignende tilstander.

Færre syke på bygda

– Sammenhengen mellom miljøfaktorer og psykisk sykdom er også kjent, påpeker senterlederen.

– Faktorer som migrasjon, fødselskomplikasjoner og cannabisrøyking øker risikoen for å utvikle psykiske lidelser. Vi vet også at det er flere som blir syke i byer enn på landsbygda, men vi vet ikke om det skyldes faktorer i byen eller at syke personer har en tendens til å forlate landsbygda og flytte inn til byene.

Ved senteret leder professor Ingrid Melle en gruppe som fokuserer på klinisk forløp og betydningen av ulike miljøfaktorer. Blant prosjektene hun leder, er en studie rettet mot å identifisere risikofaktorer for selvmord ved schizofreni og bipolar lidelse.

Grensesprengende forskning

Selv leder Ole A. Andreassen en gruppe som forsker på samspillet mellom miljømessige, genetiske og andre biologiske faktorer hos den enkelte pasient.

– Ved å se disse faktorene i sammenheng, kan det åpne seg nye muligheter, understreker han. Andreassen beskriver forskningen som translasjonsforskning, dvs. forskning som bygger bro mellom grunnforskning og klinisk forskning.

– Vi følger pasientene fra tidlig fase av sykdommene og foretar regelmessige undersøkelser for å kartlegge hvordan sykdommen utvikler seg over tid. Ved hjelp av MRI-scanning vil vi avdekke eventuelle unormale forhold i hjernen. I behandlingen og gjennom intervjuer med pasientene ser vi også etter livshendelser og andre miljøfaktorer som påvirker sykdomsforløpet.

– Kognitiv funksjon ser ut til å ha stor betydning for forløp, legger professor Andreassen til. Han forteller at professor i nevropsykologi Kjetil Sundet leder en gruppe som studerer hvordan kognitiv svikt som for eksempel konsentrasjonsvansker eller svekket hukommelse, påvirker sykdomsutviklingen.  

Stort pasientutvalg

NORMENTs pasientregister omfatter flere tusen pasienter med diagnosen schizofreni eller bipolar lidelser.

– Ved å kartlegge et stort materiale, håper vi blant annet å finne faktorer som kan bidra til å forklare hvorfor noen pasienter blir bedre, mens andre pasienter ikke blir det, tilføyer Andreassen.

Funnene til gruppene i Oslo vil danne grunnlag for eksperimentelle dyreforsøk ved Universitetet i Bergen (UiB). 

– Så vidt vi vet er psykotiske lidelser noe som er unikt for mennesket. Det er for eksempel ikke mulig å studere hallusinasjoner og vrangforestillinger hos dyr. Kunnskap om mekanismene som ligger bak schizofreni og bipolar lidelse, gjør at vi nå kan dra nytte av dyreforsøk, poengterer senterlederen.

Full pott ved andre forsøk

Forskerne bak NORMENT deltok også i forrige søknadsrunde i 2008. Også den gang fikk gruppen gode skussmål, men nådde ikke helt til topps i kampen om å bli SFF.

De første samarbeidsprosjektene startet allerede for 10 år siden, da Universitetet i Oslo (UiO) valgte schizofreni og bipolar lidelse som et av sine satsingsområder, og samlet forskningen i det såkalte TOP-prosjektet under ledelse av Ole A. Andreassen.

Dette prosjektet ble i 2012 integrert i K.G. Jebsen senter for psykoseforskning, et senter basert på samarbeid mellom UiO, UiB og Oslo universitetssykehus (OUS).

– At vi kom i mål denne gang, skyldes at vi har bevist at vi kan levere resultater, tror Andreassen og viser til artikler i anerkjente forskningstidsskrifter som Nature, Nature Genetics og New England Journal of Medicine.

Kraftsentrum

Samarbeidet mellom UiO, UiB og OUS står sentralt også i det nye senteret for fremragende forskning. Utad samarbeider senteret dessuten med en rekke nasjonale og internasjonale aktører.

SFF-statusen innebærer en ekstra bevilgning fra Forskningsrådet på rundt 17,5 millioner årlig i ti år.

Ole A. Andreassen håper NORMENT vil bli et kraftsentrum for hele den norske psykiatrisektoren. Om senteret i løpet av SFF-perioden vil lykkes i å løse schizofrenigåten, tviler han imidlertid på. 

– Det handler om svært komplekse årsakssammenhenger, men pengene fra Forskningsrådet har gitt oss en unik mulighet til å gjøre en systematisk kartlegging av biologiske og miljømessige faktorer som kan være viktige.

– Vi er nøkterne optimister, erklærer han.