Norge tjener på utdanning

Utdanning lønner seg i kroner og øre, både for individet og for samfunnet. Dette viser OECD-rapporten Education at a Glance 2010, opplyser Kunnskapsdepartementet i ei pressemelding.  

LØNNER SEG: Norge tjener på utdanning, viser OECD-rapporten Education at a Glance 2010. (Arkivfoto)

Foto: Martin Toft

– God studiefinansiering, gode muligheter for jobb og høyere lønn gjør at det lønner seg å ta utdanning i Norge, selv om lønnsforskjellene her er mindre enn i de fleste andre land, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland.

Også det offentlige tjener på å investere i utdanning. Education at a Glance viser at de offentlige utgiftene til skole- og studieplasser mer enn oppveies av økte skatteinntekter og reduserte trygdeytelser i fremtiden til de som tar utdanning.

Kriserammede land må satse på utdanning

I lys av finanskrisen oppfordrer nå OECD selv land med budsjettunderskudd til å investere i utdanning, fordi dette vil gi god avkastning på sikt.

Ingen land i OECD bruker mer offentlige penger på utdanning enn Norge, men målt i forhold til vår økonomiske evne (BNP per innbygger) ligger vi lavt.

Lønnsstrukturen i Norge betyr at lavt utdannede har relativt høy lønn sammenlignet med andre land i OECD. Norge ligger godt an når det gjelder antall personer som oppnår kvalifikasjoner på videregående nivå (fagbrev eller studiekompetanse). Dette skyldes at mange voksne tar fagbrev gjennom praksiskandidatordningen.

Tallene i Education at a Glance 2010 kommer i hovedsak fra skoleåret 2007-2008.

Norges forsprang minker

– Norge er avhengig av at de som er unge i dag tar i bruk evnene sine og fullfører utdanning ut over grunnskolen, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Norges forsprang når det gjelder utdanningsnivå minker. Utdanningsnivået i Norge er høyere enn i gjennomsnittet av OECD-landene, men seks land har relativt sett flere høyt utdannede voksne enn Norge.

Veksten i andelen høyt utdannede i Norge er lav sammenlignet med de fleste andre land i undersøkelsen. Fra 2003 til 2008 sank andelen av et årskull som begynte i høyere utdanning i Norge fra 76 prosent til 71 prosent. Gjennomsnitt for OECD-landene er 72 prosent. Antall kandidater som uteksamineres årlig fra høyere utdanning i Norge tilsvarer 42 prosent av et årskull, mens OECD-snittet er 48 prosent. Disse tallene fanger ikke opp studentveksten i forbindelse med finanskrisen i 2009.

– Studentene i Norge tar flere studiepoeng nå etter Kvalitetsreformen, og disse tallene kommer ikke til syne i Education at a Glance. Samtidig ser vi at mange land vi skal konkurrere med har minst like høyt utdanningsnivå som oss. Skal Norge henge med i den globale utviklingen, må vi satse på høyere utdanning, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland.

 

 

Emneord: Studentforhold, Universitetspolitikk, Internasjonalisering
Publisert 8. sep. 2010 10:39 - Sist endret 8. sep. 2010 10:52
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere