Vil ha vekk ”emeritene”

Betegnelsen professor emerita må avskaffes umiddelbart, og bruken av professor emeritus bør fases ut. Det mener språkprofessor Arne Torp. Direktør Sylfest Lomheim i Språkrådet innrømmer at rådet har gitt feilaktige latinråd.

SPRÅKFORVIRRING: – Om en skulle markere kjønn på en kvinnelig professor, måtte hun i så fall hete profestrix. Og da ville en pensjonert, kvinnelig professor hete profestrix emerita, sier språkprofessor Arne Torp.

Foto: Ola Sæther

– Ei professor emerita er et grammatisk misfoster, både i norsk og latin, og betegnelsen bør derfor ikke brukes. Det skriver nordiskprofessor Arne Torp i et leserbrev i siste utgave av Uniforum.

Samtidig tar han til orde for å fase ut bruken av tittelen professor emeritus. Prof.em. er hans foretrukne erstatning for både det korrekte emeritus og det feilaktige emerita.

Lagt seg flat

Selv om emerita-endelsen burde være kjent for de fleste, er Torp usikker på hvor mye den faktisk er i bruk. Men et søk på Universitetet i Oslos nettsider viser i alle fall at emeritaene her er mange.

Inntil nylig var heller ikke språkforsker Torp klar over at dette er dårlig latin. I januar skrev han i UiOs språkforum på nettet at ”Emeritus er perfektum partisipp hankjønn av verbet emerere, som betyr å fullføre sin tjeneste. En professor emeritus er altså en mannlig professor som har stått løpet ut, og en professor emerita en ditto kvinnelig, fordi partisippet her har hunkjønnsform.”

– Der tok jeg grundig feil og har nå lagt meg flat, sier professoren, som en måned senere ble korrigert av en doktorgradsstipendiat i samme språkforum.

– Inne på overtid

– Emerita må ut. Det har egentlig aldri vært noen offisiell betegnelse, så om det noen gang har vært inne, er det inne på overtid, fastslår Torp.

– Hvor kommer emerita fra?

– På latin er us en typisk endelse i mange hankjønnsformer. Så folk har nok antatt at en kunne bytte ut us med hunkjønnsendelsen a. Akkurat på samme måte som i candidatus og candidata fra de gamle titlene cand.mag. og cand.philol. Men sånn er det ikke når adjektivet emeritus skal rette seg etter hankjønnsordet professor.

For den som er enda mer nøye på det, vil det også være gal bruk av latin i det hele tatt å omtale kvinner som professorer.

– Om en skulle markere kjønn på en kvinnelig professor, måtte hun i så fall hete profestrix. Og da ville en pensjonert, kvinnelig professor hete profestrix emerita, forklarer Torp.

Likestillingslatin

Også Språkrådet benytter seg av betegnelsen professor emerita. Veiledningen ”Kjønn, språk, likestilling”, laget av Kompetansesenter for likestilling og Norsk språkråd i 1997, er i dag å finne på rådets nettsider. Her heter det at ”Professor emeritus er tittel for en mannlig professor som har gått av med pensjon. For kvinnelige professorer er tittelen professor emerita.”

Etter å ha blitt konfrontert med Arne Torps oppdagelse vil direktør Sylfest Lomheim først endre opplysningene på nettsidene.

– Jeg har nå gitt beskjed om at dette må fjernes fra nettsidene våre. Og de som kaller seg professor emerita, bør slutte med det. Ingen er tjent med å demonstrere at de ikke behersker den latinen de bruker. Spesielt ikke professorer, sier han til Uniforum.

Litt senere sier han noe annet:

– Det viser seg at saken er litt mer komplisert enn jeg først ga uttrykk for. Det er ingen tvil om hva som er korrekt latin, nemlig professor emeritus. Men i nyere tid har latineksperter ønsket å gjøre språket mer likestilt:

– De er klar over at professor emerita ikke er korrekt grammatisk, men bryter med systemet i likestillingens navn. Dermed finnes det også latinprofessorer som kaller seg professor emerita, påpeker Lomheim.

– Altså blir det likevel ikke aktuelt for oss å oppfordre kvinner til å kalle seg professor emeritus. Men vi kommer uansett til å oppdatere nettsidene våre med mer informasjon om bruken av emerita.

Seniorprofessor?

Ved Det teologiske fakultet (TF) har de tatt i bruk betegnelsen seniorprofessor for pensjonerte professorer som fremdeles er aktive ved fakultetet. De har likevel ikke avskaffet emeritustittelen, og de professorene som ikke lenger er aktive, blir heller ikke titulert som seniorprofessorer.

Torp har delvis sans for denne løsningen, men ikke helt:

– Seniortittelen kan fort misforstås. I mange yrker blir jo folk seniorer før de fyller 30! Seniorkonsulent er et eksempel.

– Men det er likevel fint at TF har funnet det opp, synes han.

Vanlige pensjonister?

Det er kanskje på tide å gjøre pensjonerte professorer til vanlige pensjonister – for de er vel ikke kvalitativt annerledes enn andre pensjonister? undrer Torp.

– En spesiell type pensjonistbetegnelse for professorer er en rest fra en akademisk overklasse som ikke lenger er reell. I alle fall ikke når det kommer til latinkunnskapene, ler professoren.

Om det blir for radikalt bare å være pensjonist, ser Torp for seg prof.em. som en midlertidig løsning på ”problemet”.

– Så slipper vi alt bryet og usikkerheten med latinske bøyninger, som bare roter det til for folk flest.

Her får han ikke støtte fra Språkrådet.
– Det blir en litt for lettvint løsning. Forkortinger sier så lite, mener Lomheim.

– Hva skal du selv kalle deg når du går av med pensjon, Arne Torp?

– Pensjonert professor.


 

 

Emneord: Språkpolitikk, Språk, Likestilling Av Helene Lindqvist
Publisert 3. juni 2010 09:59 - Sist endret 4. juni 2010 12:29

 Konflikten mellom språklig og biologisk kjønn er fascinerende, og man kunne lure på om den hadde oppstått hvis det grammatiske fenomenet ikke tilfeldigvis hadde vært kalt for ‘kjønn’. Vi bør skille mellom valg av substantiver som refererer spesifikt til individer av det ene biologiske kjønn (f.eks. ‘rectrix’ for ‘rector’), og samsvarsbøyning, som jo er det egentlige grunnlaget for å snakke om grammatisk kjønn. Det første er naturligvis likestillingsmessig relevant og kan være en god idé, mens brudd på samsvarsbøyningen gjør litt vondt i språkorganene selv hos likestillingsinnstilte personer. ‘Professor emerita’ kommer på linje med å snakke om ‘sjåføren mi’ (hvis du har en kvinnelig sjåfør), eller å si «Det sitter en lita student og venter på deg», o.l.

Helge Dyvik

hfohd@uib.no - 4. juni 2010 11:25
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere