Nora Sveaass er UiOs FN-representant

Psykolog og førsteamanuensis Nora Sveaass er gjenvalgt som medlem av FNs torturkomité. Sveaass er i dag det eneste norske medlemmet i FNs menneskerettighetskomiteer.

NORDISK KANDIDAT: ”Nora Sveaass har utmerket seg med høy integritet og et sterkt personlig engasjement. Hennes faglige bakgrunn og sterke fokus på torturofres situasjon gir et verdifullt bidrag til bredden og kvaliteten i komitéens arbeid” Slik kommenterte utenriksminister Jonas Gahr Støre gjenvelgelsen av Nora Sveaass til FNs torturkomité.

Foto: Ola Sæther

Nora Sveaass ble i 2005 valgt inn i FN-komiteen mot tortur (The Committee Against Torture - CAT). Denne måneden ble hun gjenvalgt for en ny fireårsperiode, etter at de nordiske landene gikk sammen om å fremme hennes kandidatur.

– De forente nasjoner har opprettet egne overvåkingskomiteer for de åtte viktigste menneskerettighetskonvensjonene. Torturkomitéen overvåker Konvensjonen mot tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.

146 land har skrevet under denne konvensjonen. Det landene gjør idet de skriver under, er å si ja til innsyn og overvåking. Landene forplikter seg også til å levere en rapport til torturkomitéen hvert fjerde år, forklarer Nora Sveaass.

Hun forteller at komiteen, i tillegg til de statlige rapportene, får rapporter fra internasjonale og lokale menneskerettighetsorganisasjoner og frivillige organisasjoner.
– Disse er viktige supplementer til myndighetenes rapporter, opplyser hun.

Arbeidskrevende

To ganger i året reiser hun til Geneve for å arbeide for FN. Hver sesjon varer i tre uker og komitéen behandler sju land hver gang. Det forutsettes at medlemmene har lest de relevante dokumentene på forhånd.

– I Geneve går vi gjennom landenes rapporter, og vi møter representanter fra myndighetene og ikke-statlige organisasjoner, forteller hun.

Statene tar sesjonene alvorlig. De enkelte land møter med delegasjoner med representanter fra flere departementer eller sektorer. Noen ganger er også justisministeren til stede. Rapportene og samtalene som følger er stort sett grundige, ifølge Sveaass.

På grunnlag av dette kommer komitéen med konkrete anbefalinger til statene.
– Det handler om å ha lovverket på plass, og å sikre at det implementeres. Det hjelper ikke at tortur og annen grusom straff er forbudt, dersom ingen stilles for retten når det skjer.

Vold mot barn

Nora Sveaass forteller at kompensasjon til ofrene er blant tingene komitéen etterspør.

Sør- Afrika fikk i forrige runde tilbakemelding om at fysisk avstraffelse i skolen er uakseptabelt, mens Indonesia gjentatte ganger har fått pålegg om å heve den kriminelle lavalderen som inntil nylig var åtte år.

I behandlingen av Norge har bruk av glattceller og isolasjon i varetekt vært blant gjennomgangstemaene.

Lovforbud mot kjønnslemlestelse er også et tema komitéen er opptatt av, ifølge Sveeass.

– I arbeidet vårt understreker vi myndighetenes ansvar for å forebygge tortur og annen umenneskelig behandling. Dette gjelder også vold i private relasjoner, påpeker hun.

På visse områder behandler torturkomitéen også klager fra individer. Sveaass forteller at de fleste slike saker gjelder artikkel tre i konvensjonen, som forbyr tilbakesending til land som praktiserer tortur. Et eksempel er Agiza og Alzery-saken i 2001, som dreide seg om tilbakesending av to asylsøkere fra Sverige til Egypt.

Traumatiserte flyktninger

Nora Sveaass er den eneste psykologen i torturkomitéen.
– Tortur har omfattende helsemessige konsekvenser både for offeret, de pårørende og for samfunnet. Jeg mener derfor at det er viktig å ha med en representant med helsefaglig bakgrunn, sier hun.

Helt siden 70-tallet har hun arbeidet med traumatiserte flyktninger, blant annet som seksjonsleder ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress og som sjefpsykolog ved Psykososialt senter for flyktninger.

– At jeg valgte dette feltet, har nok litt å gjøre med at jeg vokste opp i Latin-Amerika og har sett militærdiktaturer på nært hold, mener hun.

Forsker på torturofre

Ved Universitetet i Oslo underviser det gjenvalgte komitémedlemmet studenter om psykologiske konsekvenser av krig og menneskerettighetsbrudd. Hun arbeider også med et prosjekt som handler om hvordan torturofre i Argentina og Peru opplever kompensasjon og rehabiliteringstiltak.

Vervet som komitémedlem er ulønnet. Nora Sveaass understreker at det ikke ville ha vært mulig for henne å fortsette, dersom universitetet ikke hadde lagt forholdene til rette, blant annet ved å gi henne permisjon med lønn.

Arbeidet i komitéen beskriver hun som givende og meningsfult, men hun innrømmer at det er tungt å bruke så mye tid på menneskelig lidelse.

– Det som gjør arbeidet til å holde ut, er den direkte kontakten med mennesker. Jeg ser at arbeidet har effekt, og det dreier seg ikke bare om tall. Alle rapportene og komitéens anbefalinger og konklusjoner offentliggjøres. Dette er nyttige rettesnorer for det enkelte land, og det er med på å styrke det sivile samfunnets arbeid mot tortur og overgrep.

:
 

 

 

Emneord: Menneskerettar, Psykologi, FN Av Grethe Tidemann
Publisert 22. okt. 2009 16:18 - Sist endret 22. okt. 2009 16:29
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere