Rovdyret i oss

– Mennesket lengter etter renhet, hevder billedkunstner Frithjof Hoel. Fra neste fredag kan du besøke hans utstilling ”Visions of purity” i Galleri Sverdrup.

TENKE SELV: – Jeg vil ikke være altfor pedagogisk med utstillingen ”Visions of purity”. Jeg vil at folk skal tenke selv, og trekke sine egne konklusjoner, sier Frithjof Hoel (her fotografert foran utstillingen ”Norske folketyper” på Holocaust-senteret).

Foto: Ola Sæther

– Dette er et moralsk prosjekt, sier billedkunstner Frithjof Hoel om sin kommende utstilling på UiO.

I mange år har han jobbet med problemstillinger som oppstår i møtet mellom etikk og vitenskap. 16. oktober åpner han ”Visions of purity” i Galleri Sverdrup, en utstilling hvor besøkende vil møte både foto, tekst, maleri og video.

Hoels intensjon er å problematisere menneskets evige lengsel etter renhet. En renhetslengsel som ifølge kunstneren i dag blant annet kan ses i sammenheng med medisinske nyvinninger og Norges flerkulturelle samfunn.

”Den norske rasen”

”Visions of purity” er også nært beslektet med et annet prosjekt: 3. oktober åpnet utstillingen ”Norske folketyper” ved Holocaust-senteret på Bygdøy. Et samarbeid mellom Hoel og kunstnerkollega Rustan Anderson.

– På 1930-tallet reiste vitenskapsmannen Halvdan Bryn rundt i Norge og samlet inn data om blant annet nordmenns skalleform, hårfarge og høyde. Slik skulle han kartlegge ”den norske rase”, forteller Hoel.

Prosjektet kalte Bryn ”Norske folketyper”, et navn Hoel og Anderson har valgt å gjenbruke når de nå stiller ut et utvalg av Bryns tekster og fotografier.

Frykt og uvitenhet

– Bryn ble aldri helt ferdig med sitt prosjekt. På et vis har vi fullført det for ham, selv om vi riktignok ikke er helt enig i premissene hans, sier Hoel. Han mener at vi også i Norge i dag ser eksempler på at mennesker klassifiseres etter ”rase”, og på at enkelte ønsker seg et ”renere” samfunn.

– Jeg tror ikke den norske kulturen tar skade av møtet med andre kulturer. Men det er mange som gjør det. Rasisme og fremmedfrykt lever godt i Norge, og det skyldes både uvitenhet og frykt, tror Hoel.

KARTLA NORSK RASE: På 1930-tallet reiste vitenskapsmannen Halvdan Bryn rundt i Norge og samlet inn data om blant annet nordmenns skalleform, hårfarge og høyde. Slik skulle han kartlegge ”den norske rase”. Her fra utstillingen ”Norske folketyper” på Holocaust-senteret.

 

Foto: Ola Sæther

Viderefører tematikken

”Visions of purity” i Galleri Sverdrup er tenkt som en videreføring og fordypning av tematikken i ”Norske folketyper”. Mye av grunnmaterialet til de to utstillingene er hentet fra historiske arkiver, men begge trekker også linjer framover til i dag, kan kunstneren fortelle. Forskjellen på de to er at førstnevnte i større grad tar opp moralen og etikken, forklarer han.

Tenke selv

Med utstillingen i Galleri Sverdrup vil Hoel gjerne få sitt publikum til å tenke, uten at han selv legger for mange føringer.

– Jeg kaster jo ut en del påstander, men jeg ønsker ikke å være altfor pedagogisk. Det er viktig at folk tenker selv, og trekker sine egne konklusjoner.

– Må ønsket om renhet alltid være et problem?

– Det behøver jo ikke være det. Men det kan være det. Og det er viktig at det settes etiske grenser for vitenskap, fastslår kunstneren. Vitenskapelige felt som genteknologi og stamcelleforskning reiser en rekke betenkelige, moralske spørsmål, bemerker han.

Det godes tjeneste

– For eksempel har vi mulighet til å sortere vekk individer som ikke er sunne og friske allerede før de er født. Mister vi moralen av syne i slike spørsmål, er vi på farlige veier, advarer Hoel.

– Også de tyske legene som utførte medisinske eksperimenter på mennesker under krigen, mente de handlet i det godes tjeneste, og framskaffet vitenskap til folkehelsens beste, påpeker han, og fortsetter:

– De hadde god akademisk utdannelse og kom fra de beste familier. På den ene side var de dannede, humane privatmennesker som var opptatt av kunst og kultur. På den annen side var de totalt dehumaniserte, med en fullstendig mangel på empati for sine ofre, og med en profesjonell følelseskulde.

– Mennesket glemmer fort

Hoel er svært opptatt av å få fram at høykultur og sivilisasjon ikke er noen garanti mot grusomhet og barbari.

– Vi mennesker har alle et rovdyr i oss når kulturfernissen sprekker, filosoferer han.

– Er ikke mennesket i stand til å lære av historien?

– Vi vet allerede nok, det er ikke kunnskap vi mangler. Men trekker vi de rette konklusjonene? spør kunstneren. Han mener mennesket kan lære, men at det også er raskt til å glemme.

– Kunnskapen om verden må hele tiden repeteres, konstaterer han.

 

Emneord: Galleri Sverdrup Av Helene Lindqvist
Publisert 7. okt. 2009 10:25 - Sist endret 8. okt. 2009 14:05
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere