Parter legger lokk på stempling

Forskerforbundets hovedstyre sa nylig et klart nei til tidsregistrering for forskere. Nå vil ikke fagforeningen si et ord om saken. Universitets- og høyskolerådet skulle etter planen gi en felles uttalelse sist uke, men har utsatt saken for å innhente ”mer informasjon”.  

UAVKLART: Om du blir møtt av stemplingsuret første arbeidsdag etter nyttår er fremdeles uavklart.

Foto: Scott Dungan, flickr

Om du blir møtt av stemplingsuret første arbeidsdag etter nyttår er fremdeles uavklart. I påvente av at universitets- og høyskolesektoren får samlet seg om en felles strategi, holder partene kortene tett til brystet.

Kunnskapsdepartementet har instruert universiteter og høyskoler om å få på plass systemer for registrering av arbeidstid fra 1.1 2010.

Striden har gradvis eskalert siden mai i år (se boks). Sektoren har satt seg på bakbeina, dannet en uformell arbeidsgruppe, samtidig som den største arbeidstakerorganisasjonen for forskere og Universitets- og høyskolerådet (UHR) har hengt seg på. Nå har det plutselig blitt stille.

Universitetenes arbeidsgruppe skal, etter det Universitetsavisa erfarer, komme med en innstilling i midten av november. UHR utsetter å behandle det sensitive spørsmålet til ut i samme måned.

Ingen kommentar

Forskerforbundet mener dagens systemer med å føre undervisnings- og arbeidsplaner og pliktig registrering i forskningsdatabaser som FRIDA er god nok synliggjøring av hva forskerne bruker arbeidstiden til.

Nylig vedtok Forskerforbundets hovedstyre et enstemmig "nei" som holdning til tidsregistrering. Dette skriver forbundet i en pressemelding, med henvisning til leder Bjarne Hodne for ytterligere kommentarer. Når Universitetsavisa kontakter han vil han imidlertid ikke kommentere verken tidsregistrering eller svare på andre, relevante spørsmål.
Hodne henviser kun til pressemeldingen.

Utsatt

Det offisielle samhandlingsorganet for sektoren – Universitets- og høyskolerådet (UHR) – skulle ha fattet et felles standpunkt på vegne av universitetene og høyskolene tidligere i måneden, men generalsekretær Ola Stave forteller Universitetsavisa at saken ble vedtatt utsatt, til tidligst neste styremøte i november.

 Vi vurderte det slik at vi trengte mer informasjon og underlagsmaterial. Det foreligger flere mulige løsninger i saken. Vi må nå gå gjennom hele spekteret, sier han.
Det ligger imidlertid ikke an til noen formell kontakt mellom eier og UH-sektoren. Det er ikke planlagt noen møter med partene om denne saken, opplyser ekspedisjonssjef Toril Johansson i KD.

Alternativ 1: ”Særlig uavhengig stilling”

Det finnes flere mulige veier utenom alminnelig tidsregistrering. Et av alternativene har UiOs rektor Ole Petter Ottersen lansert. Han vil ha forskere definert som ”særlig uavhengige”. Dette er en særbestemmelse i Arbeidsmiljøloven som unntar ansatte fra reglene om arbeidstid og overtidsbetaling.

Særlig uavhengige stillinger trenger ikke føre arbeidstid, siden de heller ikke er omfattet av lovens bestemmelser om maksimal arbeidstid og normalt heller ikke har krav på overtid.

Oslo-rektoren lanserer dette som en vei utenom Kunnskapsdepartementets krav om stempling.

Vi utreder nå konsekvensene av flere ulike løsninger, skriver Ottersen i en e-post. UiO vil ikke binde seg til ”særlig uavhengig”-alternativet, understreker han.

Ottersen peker blant annet på at det på grunn av nye statlige pålegg er blitt svært kronglete å lønne vitenskapelig ansatte på tvers av enhetene. Dette har store konsekvenser for tverrfaglige tilbud. Han frykter nedlegging av studier, melder Uniforum.

Neppe juridisk holdbart

Arbeidstilsynet er imidlertid skeptisk til anvendelsen av dette unntaket, og mener hvert enkelt arbeidsforhold må vurderes individuelt. Kunnskapsdepartementet selv har vinglet fram og tilbake i spørsmålet.

Kunnskapsdepartementet sendte 16. februar ut et brev til landets universiteter og høyskoler: ”Departementet legger til grunn at arbeidstakere med en stor andel av arbeidstiden til FoU har en ’særlig uavhengig’ stilling”. I henhold til §10-2 i Arbeidsmiljøloven har heller ikke særlig uavhengige stillinger rett til å kreve fleksibel arbeidstid.

Dette ville rammet rundt 2700 forskere ved NTNU.

Senere trakk KD seg på dette, da det viste seg at Arbeids- og inkluderingsdepartementet jobbet med et lovforslag som tok sikte på å bringe særlig uavhengige stillinger inn under de alminnelige bestemmelsene i lovverket.

Forskeforbundet har også vært kritisk til å at universitetene skal unnta sine ansatte fra deler av Arbeidsmiljøloven. Hva Forskerforbundet mener i dag, vil ikke Bjarne Hodne kommentere.

Alternativ 2: Ny særavtale

Et alternativ nummer to til uret ved inngangsdøren er en ny Særavtale for sektoren. Den forrige gikk ut i 2006. Denne reguleringen av arbeidsforholdet ble vurdert å være i strid med andre bestemmelser i arbeidslivet, og derfor ikke videreført.

Minister for forskning og høyere utdanning – Tora Aasland – skriver i en kronikk i Aftenposten at en parallelt lovverk av typen særavtalen ikke ”lenger er et riktig verktøy”.
Dette ville uansett ikke kunnet være på plass innen fristen 1.1.2010, som departementet og eier har satt for innføring av et system for tidsregistrering.
 

Stemplingsnekt

Motstanden blant forskerne selv synes å være betydelig. Høgskolen i Sør-Trøndelag har allerede innført et system for registrering av arbeidstid. Der nekter ansatte å bruke verktøyet. En instituttleder ved Universitetet i Oslo, Øyvind Østerud, vil ikke anbefale sine ansatte å ta i bruk tidsregistrering om det blir innført.

 

Emneord: Arbeidsforhold Av Tor H. Monsen i Universitetsavisa
Publisert 29. okt. 2009 13:32 - Sist endret 29. okt. 2009 13:50
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere