Museet som kan bli historie

Vikingskipshuset på Bygdøy er et av Norges best besøkte museum. Likevel har det kanskje ingen framtid. Mens Riksantikvaren vurderer fredning av huset med skipene inni, planlegger eier Universitetet i Oslo å flytte skipene til nytt museum i Bjørvika. Samtidig har turistsesongen startet for fullt.

TETTPAKKET: Vikingskipshuset er et av Norges best besøkte museum, med omlag 430 000. besøkende årlig. I høysesongen står de besøkende som sild i tønne.

Foto: Ola Sæther

En grå juniformiddag står bussene pent på linje utenfor Vikingskipshuset på Bygdøy. Hit har de fraktet både amerikanske cruiseturister, svartkledde tyske ungdommer og norske skoleelever. Alle ønsker de å se verdens best bevarte vikingskip og andre gravfunn fra Tune, Gokstad, Oseberg og Borre.

Inne i selve Vikingskipshuset går de besøkende tett i tett, og det summes høyt på mange språk. Altfor høyt, vil de fleste si. Arkitekten Arnstein Arneberg, som i 1913 vant konkurransen om å utforme bygget så trolig ikke for seg framtidens turiststrømmer.

Vår neste kulturminister

– Vi hører knapt hva vi selv tenker her inne, sier museumspedagog og arkeolog Ellen Marie Næss om støynivået. Hun har akkurat gjennomført dagens tredje omvisning for barneskoleelever. I høysesongen holder hun tre slike skoleomvisninger daglig.

– Tusener av skolebarn kommer hit hvert år. De elsker det, og jeg føler meg privilegert som får skumme fløten av skolesystemet, stråler den engasjerte pedagogen. Og hun tenker langsiktig:

– En dag blir den gutten kulturminister. Da er det viktig å ha lagt et godt grunnlag.

ENGASJERT: – Tusener av skolebarn kommer hit hvert år. De elsker det, og jeg føler meg privilegert som får skumme fløten av skolesystemet, sier museumspedagog Ellen Marie Næss. Her sammen med en vikinginteressert sjetteklasse.

Foto: Ola Sæther

– Ikke klart til 2015

Vikingskipshuset er en del av Kulturhistorisk museum (KHM), og det er et av Norges best besøkte museum med et årlig besøkstall på omkring 430 000. Eieren, Universitetet i Oslo (UiO), ønsker at enda flere skal få oppleve denne delen av kulturarven. Bedre tilgjengelighet for publikum var en av årsakene til at Universitetsstyret i slutten av 2006 sluttet seg til KHMs anbefaling om å flytte vikingskipene og de øvrige funnene til det planlagte nye KHM i Bjørvika. Økt sikkerhet og bevaringsmuligheter for kulturskattene ble også vektlagt.

På KHMs nettsider heter det at museet etableres i nytt bygg i Bjørvika fra 2015. Årstallet er imidlertid ikke skrevet i stein, ifølge prosjektleder for Nytt museum Bjørvika, Kirsten Bjørndal.

– Det er lenge siden årstallet 2015 ble satt. Sannsynligvis blir det senere, sier hun.

Allmøte

Det kan også hende det ikke blir noe nytt museum. Samme dag som Uniforum besøker Vikingskipshuset holder Bjørndal og museumsdirektør Egil Mikkelsen et allmøte for de ansatte ved KHM. Her blir de ansatte informert om status for prosjektet ”nytt Kulturhistorisk museum”. Prosessen er nokså komplisert.

– Høsten 2009 tar Regjeringen sannsynligvis standpunkt til om det skal bygges nytt Kulturhistorisk museum, og hvor det eventuelt skal bygges. Flytting av vikingskipene er en del av denne beslutningen, oppsummerer Bjørndal.

Arbeider med fredningsforslag

Ekspertrapporter har vist at de over tusen år gamle skipene sannsynligvis vil tåle overfarten fra Bygdøy til Bjørvika. Men parallelt med KHMs flytteplaner har Riksantikvaren hatt sine egne planer for det populære museet. Omtrent samtidig som styret ved UiO i 2006 vedtok å flytte skipene til Bjørvika, varslet Riksantikvaren oppstart av fredningssak for Vikingskipshuset med skipene inni. For det er ikke bare gravfunnene som gjør Vikingskipshuset til viktig kulturarv. Huset, som er tegnet av en av 1900-tallets fremste norske arkitekter, er verneverdig i seg selv. Blant annet er det et av få museer i Norge der den formale sammenhengen mellom arkitektur og innhold er helt klar. For å få skipene ut ved en eventuell flytting, vil deler av bygningen måtte rives.

I møte mellom Kunnskapsdepartementet, UiO og Riksantikvaren i desember 2008 gav Riksantikvaren uttrykk for at han mest sannsynlig vil anbefale fredning.

GRATIS INNGANG: Turister fra hele verden må betale for å se vikingskattene, men for UiO-ansatte er det gratis.


Foto: Ola Sæther

– I dag jobber Riksantikvaren med å komme fram til et fredningsforslag for Vikingskipshuset og området rundt. Foreløpig er det ikke satt noen dato for når dette arbeidet skal være klart, opplyser rådgiver hos Riksantikvaren, Marit Westli Arntzen.

Noe å ta på

I mellomtiden går dagene sin vante gang for turistene og de ansatte ved museet. Museumspedagog Ellen Marie Næss har et stort engasjement for museet og jobben sin.

– Vi forvalter kulturarven for resten av verden, påminner hun.

Hovedattraksjonene, de tre skipene fra Tune, Gokstad og Oseberg, ble alle bygd på 800-tallet. I vikingtiden var det vanlig å gravlegge de døde i båter, sammen med gravgaver til bruk i evigheten. I tillegg til skipene viser museet derfor vakkert utskårne og dekorerte gjenstander, som dyrehoder, sleder og teltstenger. Mens de mindre skattene er trygt forvart inne i glassmontere, står skipene åpne, kun en armlengde fra de besøkende. For mange blir det altfor fristende å strekke ut hånden.

– Barna respekterer at de ikke kan ta på ting, men de voksne gjør ikke det. Vaktene må hele tiden snakke til personer som rører på skipene, sier Næss. Nå har museet kommet opp med en løsning som kanskje kan hjelpe.

– Vi har laget en rekonstruksjon av dragehodet på Osebergskipet. Den skal vi henge opp i rullestolhøyde, slik at alle som vil, kan ta på det, forteller Næss.

– Så da får de i hvert fall lov til å ta på noe, ler hun.

Gratis for UiO-ansatte

Den som ønsker å ta på noe, har også en annen mulighet. Rett innenfor inngangen til Vikingskipshuset ligger en suvenirbutikk. Her kan interesserte kjøpe med seg ostehøvler, duker, t-skjorter, magneter, smykker, ulljakker og solbriller. Alt med vikingmotiv. De kan også kjøpe fagbøker. Ettersom Kulturhistorisk museum er et universitetsmuseum, er forskning en viktig del virksomheten.

– Ikke alle vet at museet tilhører UiO, og at UiO-ansatte har gratis inngang, reklamerer Næss. Hun synes alltid det er stas å kunne si at museet tilhører UiO.

– Det skjer mye spennende forskning på dette feltet både her på museet og på universitetet ellers, understreker hun.

Ikke plastikk

Særlig skolene som kommer på besøk har stor glede av fagkunnskapen. Museet har utarbeidet egne undervisningspakker til skolene, vinklet inn mot pensum og læreplaner. Og Næss kan fortelle at lærere helt ned på barnetrinnet ber spesifikt om en kildekritisk framstilling. Nylig kjøpte museet inn en sverdkopi til 5000 kroner til bruk i skoleformidlingen.

– Selv om budsjettet er trangt, kan vi ikke bare vise fram et plastsverd til barna, poengterer Næss.

POPULÆRT: På bildet ser vi noen av de mange tusen skoleelevene som hvert år tar turen til Vikingskipshuset.

Foto: Ola Sæther

En amerikansk turist har lagt merke til museumspedagogens store engasjement for barn. På ekte amerikansk vis kommer han bort og innleder en samtale mens hun snakker med Uniforum. Mannen er tydelig imponert over hennes evne til å få barnas fulle oppmerksomhet.

– You must be a magnificent teacher, sier han.

– I love my job, svarer Næss.

Stoler på ledelsen

Hensynet til formidling veier tungt når Næss skal argumentere for og imot flytting av skipene fra Bygdøy til Bjørvika.

– Vikingskipshuset er ikke beregnet for det høye besøkstallet. Det er trangt, og mye støy når det er mange besøkende her, påpeker hun. Og pedagogen stoler på at beslutningstakerne vet hva de gjør. Hun tror ikke kulturarven vil bli ofret til fordel for kommersialismen.

– Jeg stoler på at ledelsen ved UiO og ved museet hører på fagfolkene, sier Næss, og tilføyer:

– Vikingskipshuset har jo ”alltid” vært her. Men selv ikke arkeologer bør være redd for nye ting.
 

Emneord: Vikingskipshuset, Museene Av Helene Lindqvist
Publisert 15. juni 2009 10:27 - Sist endret 15. juni 2009 13:41
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere