10 år med norske ernæringsfysiologer

- "Kostbehandling ved sykdom" er Ingunn Bergstads definisjon på klinisk ernæringsfysiologi. Bergstad er avdelingsleder på Avdeling for klinisk ernæring ved Aker universitetssykehus HF. Hun var i sin tid en av de viktigste pådriverne for å legge hele studieforløpet i klinisk ernæring til Norge. Opprinnelig var studiet nemlig en del av et nordisk samarbeid. To og et halvt år i Norge og halvannet i Göteborg resulterte da i graden cand. mag. I dag er man nødt til å ha master for å bli autorisert.

- Studiet i klinisk ernæring er en del av bachelor- og masterstudiet i ernæring, som deles inn i tre retninger på masternivå. Det er den kliniske delen som fyller ti år. Klinisk ernæringsfysiologi er altså en fordypning man kan ta i masteren i ernæring, forklarer Margareta Wandel, leder for programrådet ved studiet.

Avdeling for ernæringsvitenskap ved Det medisinske fakultet tilbyr i dag studier i ernæring på bachelor, master- og doktorgradsnivå, samt post.doc.

Samarbeider med leger og sykepleiere

Kliniske ernæringsfysiologer, ofte forkortet til kefer, behandler sykdommer der kostholdet er viktig for behandlingsresultatet. Eksempler på slike sykdommer er cøliaki, kreft, overvekt, diabetes og underernæring. KDe kliniske ernæringsfysiologene kan også bidra med råd og veiledning til mennesker med ulike matvareintoleranser, og har spesialkompetanse på behandling med sonde- og intravenøs ernæring. De jobber ikke alene.

- Vi jobber tverrfaglig, og samarbeider tett med både leger og sykepleiere. Sammen kan vi gi pasienter en veldig bra behandling, sier Bergstad.

Populært studium

Mens Sverige har én klinisk ernæringsfysiolog per 15 000 innbyggere, er det i Norge hele 60 000 innbyggere per kliniske ernæringsfysiolog. Bergstad og Wandel forteller om et stort behov i samfunnet og flere ubesatte stillinger. Men selv om det er stor mangel på personer med denne kompetansen i Norge, er studiet et av de ti vanskeligste studiene å komme inn på - med nesten 1000 søkere til kun 20 plasser på bachelorstudiet i året. Wandel mener det er svært problematisk. Hennes og Bergstads håp er å kunne utvide til 35 - 40 studieplasser, noe universitetets økonomi så langt ikke har tillatt.

- Dette er framtidens studium. Det skjer mye spennende forskning innen ernæring, sier Wandel. Deler av denne forskningen ble presentert av forskerne selv på jubileumsseminaret. Blant foredragstitlene var "Effekten av næring under fødselen - Kosthold blant barn og unge med type 1 diabetes", "Geografiske forskjeller i benmineraltetthet og bruddforekomst i Norge", "Ernæring og innvandrere - en upløyd mark" og "Patologisk overspising og fedmekirurgi. Fedme hos barn & ungdom - behandling og helsekonsekvenser".