Kongen ble Guds bilde på jorden

- Etableringen av helgenkonger skapte et grunnlag for nasjonal historieskrivning. Kongeskikkelsen er selve omdreiningspunktet i overgangen fra vikingtid til middelalder rundt år 1000, forteller religionshistorikeren Gro Steinsland.

OMFORMING AV NORDEN: - Vi analyserer herskeren som et brennpunkt i omformingen av den nordiske kulturen fra 800- til 1200-tallet, sier religionshistorikeren Gro Steinsland.
Foto: Ola Sæther

- Vikingtiden var en tid preget av kulturmøter. Prosjektet vårt handler om religion og makt. Vi analyserer herskeren som et brennpunkt i omformingen av den nordiske kulturen fra 800- til 1200-tallet. Kongeskikkelsen er selve omdreiningspunktet i overgangen fra vikingtid til middelalder rundt år 1000, forteller professor i religionshistorie ved Universitetet i Oslo, Gro Steinsland.

Herskermakt og herskerideologi i Norden 750-1350

Hun flyttet denne høsten inn i Senter for grunnforskning i Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo med sitt nye prosjekt, "Herskermakt og herskerideologi i Norden 750-1350". Prosjektet omfatter fagene religionshistorie, historie og keltologi, og dekker i tillegg til de nordiske landene også Færøyene, Orknøyene og Irland.

- Det er høy prestisje knyttet til å få plass på Senter for grunnforskning, sier hun. Tre internasjonale forskerpaneler velger hvert år ut tre prosjekter som får plass på senteret i ett år. En viktig forutsetning er at prosjektet både er tverrfaglig og involverer internasjonale samarbeidspartnere. De til sammen sju forskerne i Steinslands prosjekt kommer fra alle de tre skandinaviske landene, samt Island og Polen.

Hedenske opprinnelsesmyter

- Før kristendommen ble innført i de nordiske landene, begrunnet herskerdynastiene sin makt blant annet ved opprinnelsesmyter som fortalte at slekten kunne spore sine aner tilbake til guder og jotner. I vikingtiden begrunnet både Ynglingeætten og Ladejarlene sitt krav på makten ved hjelp av genealogier, myter og ritualer, sier Steinsland.

Det er paralleller til dette i det keltiske området. Der feiret nye konger hellig bryllup med en kvinneskikkelse som representerte landet. Irland ble tidlig kristnet, rundt år 500, men bevarte slike hedenske opprinnelsesmyter langt inn i kristen middelalder.

Etableringen av helgenkonger

- Olav Haraldsson ble Norges martyrkonge, erklært hellig året etter slaget på Stiklestad i 1030. I fenomenet helgenkonge kunne gamle hedenske forestillinger om herskeren knyttes sammen med den nye europeiske kongeideologien og det nye gudsbildet som kom med kristendommen.


- Helgenkongen og den politiske kongen har oftest vært studert hver for seg, mens vi er opptatt av å se sammenhengen mellom den religiøse ideologien og politikken. Også land som England og Ungarn fikk sine martyrkonger i løpet av 900- og 1000-tallet, mens Sverige og Danmark fikk helgenkonger på 1100-tallet. Etableringen av helgenkonger skapte et grunnlag for nasjonal historieskrivning, forteller Steinsland.

Europeisk kongeideologi kan spores tydelig i de nordiske landene på 1200-tallet. "Kongespeilet" er et eksempel på dette. Der er fyrsten til og med hevet over loven, han er blitt Guds bilde på jorden.

Stiller nye spørsmål til basiskildene

- I prosjektet vårt jobber vi på tvers av faggrensene og med en overordnet problemstilling, som dreier seg om herskermaktens ideologi. Vi analyserer den kultur- og religionshistoriske utviklingen i et lengre perspektiv, fra hedendom til middelalder. Det innebærer at vi stiller nye spørsmål til basiskildene, særlig skalde- og eddadiktningen, sagamaterialet og arkeologiske kilder.

NEDERSTE BILDE: Helgenkongen Olav den hellige er plassert i sentrum av bildekomposisjonen som viser scener fra hans liv. Her ser vi St. Olavs alterfrontale fra Haltdalen kirke i Sør-Trøndelag. (Foto: Eirik I. Johnsen)

Emneord: Forskning Av Lars Hoff
Publisert 28. nov. 2007 16:56 - Sist endret 10. des. 2008 19:11
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere