Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) ved UiO markerer denne høsten at det er ti år siden senteret gikk i gang med sitt Kina-program på initiativ fra Utenriksdepartementet. Programmet finansieres i sin helhet av UD og inngår som et akademisk bidrag til Norges like gamle menneskerettighetsdialog med Kina.
Første lærebok om menneskerettigheter
Menneskerettighetsprogrammets første store suksess var at det i 2002 fikk gitt ut den første læreboka om internasjonale menneskerettigheter på kinesisk. Boka kom ut i et opplag på 3500 og er til salgs i kinesiske bokhandler. Læreboka benyttes også flittig på det to uker lange intensivkurset i internasjonale menneskerettigheter som SMR arrangerer årlig i samarbeid med sine nordiske partnere.
Intensivkurs i menneskerettigheter
- Det første kurset hadde vi i 2001, ved Jilin-universitetet i Nordøst-Kina. Kurset flyttes hvert år til et nytt universitet. Siden starten har mer enn 200 kinesiske universitetslærere deltatt på kurset, sier programleder Cecilie Figenschou Bakke. Hun er statsviter, har lært seg kinesisk i Kina og har vært tilknyttet Kina-programmet siden 2002.
- Intensivkurset er åpent for alle universitetslærere i Kina, og det er stor konkurranse om de 20-30 plassene. På kurset går vi gjennom de internasjonale menneskerettighetsstandardene, og vi har hver gang noen generelle menneskerettighetstemaer som vi går i dybden på, for eksempel rettssikkerhet, kvinners rettigheter, dødsstraff og ikke-diskriminering. Men vi har også gått mer spesifikt inn på menneskerettighetsbeskyttelse i Kina.
Populært kurs med knoppskytingseffekt
Kurset involverer universitetsledelsen, bruker simultanoversettere og har høy prestisje siden det er et internasjonalt kurs. Mange av foreleserne er internasjonalt kjente menneskerettighetseksperter. Det er etter hvert blitt stor rift blant de kinesiske universitetene om å få lov til å arrangere det.
- Kurset har hatt en knoppskytingseffekt og har fått avleggere på minst 20 kinesiske universiteter. Mange av dem som driver disse kursene, har deltatt på våre kurs, legger hun til.
Lovendring med norsk hjelp
Fra nyttår trer en lov om ikke-diskriminering i arbeidslivet i kraft i Kina. Kina ratifiserte nemlig ILO-konvensjonen i januar 2006. Ikke-diskriminering er også et tema det er blitt fokusert mye på i Kina-programmet.
- Vi fikk gitt ut den første fagboka på kinesisk om dette temaet i fjor. Kina er et land som er preget av til dels svært tøffe arbeidsforhold. For eksempel har landet 120 millioner hepatitt B-bærere, og til nå har ingen av disse fått lov til å jobbe i det offentlige, selv om de ikke overfører smitte. Ifølge den nye loven kan kun smittefarlige hepatitt B-bærere utestenges.
- Hva skjer etter OL?
- Hvilken betydning tror du OL i Beijing i august neste år har for menneskerettighetene i Kina?
- Vi har inntrykk av at det strammes inn. Under sommer-OL vil mange utenlandske journalister være til stede i Kina på én gang. Planleggingen og gjennomføringen av OL blir en viktig test på hvor seriøst Kina tar menneskerettighetene, men det viktigste er å se forbi OL. Hva skjer etterpå? spør hun.
Forskningssamarbeid og kompetansebygging
Kina-programmet skal også fremme forskningssamarbeid og kompetansebygging på Kina i Norge. Kinesiske gjesteforskere inviteres til senteret for en kortere eller lengre periode. Programmet deler ut to årlige stipender til norske studenter på masternivå, som forsker på Kina. Det holdes også jevnlig seminarer på senteret om Kina for interesserte. Grupper som skal reise til Kina, kan bli briefet om menneskerettighetssituasjonen der. Det har blant annet Stortingets utvidede utenrikskomité og kommunalkomiteen gjort.
Logg inn for å kommentere