Etterlyser mer forskning på universell utforming

- For å bringe samfunnet nærmere målet om full deltaking og likestilling, trengs mer forskning, mener pådriverne bak en kommende konferanse.

BEDRE TILGJENGELIGHET: Universell utforming skal gjøre blant annet Blindern universitetsområde lettere tilgjengelig for alle.
Foto: Ola Sæther

- Forskningsmiljøene må komme på banen! sier Kåre Svensson. Han er en av administratorene bak den nasjonale konferansen Universell utforming - nye muligheter og ny kunnskap i forskning og høyere utdanning, som finner sted på Høgskolen i Oslo 19. november.

Det er ti år siden begrepet universell utforming ble introdusert i Norge av Statens råd for funksjonshemmede. Universell utforming vil si at produkter, bygninger og uteområder utformes slik at de i så stor utstrekning som mulig kan brukes av alle mennesker.

Møteplass

Fremdeles er vi ikke kommet i mål. For å komme dit trengs forskning og utredninger på en rekke områder.

- Konferansen skal fungere som en viktig møteplass for forskere og beslutningstakere. Det er viktig å forene krefter og bevisstgjøre om universell utforming som forskningstema, forklarer Svensson.

Et av målene for konferansen er å legge grunnlaget for videre forskning knyttet til universell utforming. Her vil blant annet tverrfaglighet være et viktig stikkord. Påmeldingene så langt vitner om svært god oppslutning, med så vel arkitekter, jurister og folk fra departementene og Statsbygg på listen.

Det er ikke alltid like lett å vite hvem det egentlig er som faller utenfor og ikke klarer å benytte seg av ordninger som fungerer for "folk flest". Det kan være snakk om både synlige grupper, som rullestolbrukere og blinde, og mindre synlige grupper, som for eksempel dyslektikere eller eldre og svaksynte.

Små forskjeller

Tone Bratteteig er førsteamanuensis ved Institutt for Informatikk og ansvarlig for temaet universell utforming for IKT på konferansen. Hun er opptatt av at omgivelsene ofte skaper unødvendige hindringer for folk.

- Fortauskanter for eksempel. Mens de fleste kanskje ikke legger merke til disse, kan de for en rullestolbruker bety at han ikke kommer seg opp på fortauet.

- Det er viktig å huske på at svært små ting kan gjøre en stor forskjell, sier Ifi-kollega Jo Herstad, også involvert i universell utforming for IKT. - Har du for eksempel lagt merke til den lille forhøyningen på 5-tasten på mobiltelefonen? Den er der for at blinde skal kunne finne fram.

- Utformingen av mynter er et annet eksempel, legger Bratteteig til. - Mange slike små tilrettelegginger, som mønster på myntene og nedsenkninger i enden av fortauene, trenger ikke være verken dyrt eller vanskelig å få til.

- Vi mener at denne tenkemåten også må gjelde IKT og informasjonssystemer. Dersom det ikke blir laget systemer som alle forstår og kan bruke, vil det bidra til et gap mellom dem som kan bruke IKT og dem som ikke får det til. Vårt mål med konferansen er å finne ut hva vi vet om dette, og hva vi må forske mer på, sier Bratteteig.

Emneord: Likestilling, Forskning, Helse-miljø-sikkerhet (HMS) Av Helene Lindqvist
Publisert 7. nov. 2007 13:06 - Sist endret 10. des. 2008 14:56
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere