Syklet for mer penger til grunnforskning

- Det er på tide at regjeringen følger opp målsettingen i Soria Moria-erklæringen om at 3 prosent av BNP skal gå til forskning, sa den syklende medisinprofessoren Joel Glover, da han ankom Oslo med støtteerklæringer fra kolleger ved Karolinska Institutet i Stockholm.

SYKKELPROTEST: Joel Glover (foran), Martin Speth og Guro Valen i spissen for syklende demonstranter, som krever mer penger til biomedisinsk grunnforskning.
Foto: Lars Hoff

Sammen med to andre forskere ankom Joel Glover Oslo sentrum på ettermiddagen torsdag 18. oktober. Sykkelturen fra Stockholm var opptakten til demonstrasjonen foran Stortinget for mer penger til biomedisinsk grunnforskning i Norge.

- Hvordan var sykkelturen?

- Det var en morsom opplevelse. Litt duskregn i starten, men de to siste dagene har vært helt strålende. Det gjelder bare å kle seg riktig, sa en opplagt Joel Glover, som Uniforum møtte på Universitetsplassen i Oslo torsdag ettermiddag.

- En finfin tur, men godt å komme hjem, tilføyde makker Guro Valen, som kunne bekrefte at hun var støl etter det 60 mil og fire dager lange sykkelrittet.

- Uten grunnforskning, ingen Nobelpris

De to medisinprofessorene fra Universitetet i Oslo representerer sammen med tredjemann på sykkelturen fra Stockholm, biologen Martin Speth fra Universitetet for miljø- og biovitenskap, aksjonen Sykkel for fri grunnforskning (SFFG). Trioen hadde akkurat fått med seg nyheten om at regjeringen satt i ekstraordinært statsråd på Slottet og at noe kom til å skje i Kunnskapsdepartementet.

- Vi forventet at regjeringen skulle komme med et utspill snart. Vi vil i alle fall gi klar beskjed om hva våre ønsker er. Det er på tide at regjeringen følger opp målsettingen i Soria Moria-erklæringen om at 3 prosent av BNP skal gå til forskning innen 2010, sa Glover.

- Skal Norge overhodet ha en sjanse til å vinne Nobelpriser, må finansieringen av grunnforskningen bli bedre, la Valen til.

Svensk støtte

Med seg fra Stockholm hadde de støtteerklæringer fra kolleger ved Karolinska Institutet, blant andre professor Sten Grillner, direktør for Nobelinstituttet i nevrofysiologi og tidligere formann i Nobelkomiteen for fysiologi og medisin.

Glover, Valen og Speth ledet et følge på rundt 15 syklister ned Karl Johans gate til demonstrasjonen på Eidsvolls plass foran Stortinget. Her hadde om lag 130 forskere og støttespillere samlet seg for å demonstrere mot manglende bevilgninger til grunnforskning i biomedisin. Også representanter for flere pasientorganisasjoner deltok i demonstrasjonen. Hovedparolen var "Mer midler til grunnforskning, sier forskere og pasienter". Etter at appellene var holdt, overrakte Glover & Co. Lene Jensen i Stortingets utdanningskomité en liste med konkrete forslag til forskningspolitiske tiltak og en støtteerklæring fra en rekke pasientorganisasjoner i Norge og i tillegg de svenske støtteerklæringene.

SFFGs forslag til forskningspolitiske tiltak

Postdoktorale stillinger trengs i tillegg til stipendiatstillinger!
Regjeringen har foreslått å opprette 350 nye stipendiatstillinger i neste års budsjett. Det nytter ikke å rekruttere nye forskere hvis det ikke finnes framtidige posisjoner for de nyrekrutterte. En postdoktoral stilling er et nødvendig mellomtrinn i videreutdanningen av unge forskere til å bli selvstendige forskningsgruppeledere. Flere postdoktorale stillinger trengs nå, for å skape muligheter for gode stipendiater som allerede har eller snart skal disputere - delvis mister vi allerede forskningstalenter fordi det ikke finnes postdoktorale stillinger nok, delvis trenger vi å forberede grunnen ved å sørge for å ha kvalifiserte medarbeidere for å dekke de mange universitetsstillinger som snart blir ledige ved norske universiteter pga naturlig avgang. Videre må stillinger bakkes opp med driftsmidler - særskilt biomedisinsk forskning er dyrt, og uten ressurser til å gjøre eksperimenter kommer man ikke langt.

Øk stimulering for bidrag fra næringsliv og privatpersoner.
Mange andre land har betydelig høyere satser for skattefrie bidrag til grunnforskning enn Norge. Private donasjoner danner en bærebjelke for grunnforskning i for eksempel Sverige og USA. I andre land har man også aksept for å honorere slike bidrag med hedersbevisninger, som for eksempel utstilling av bidragsyterens navn i eller på forskningsbygg, sykehus og lignende. I Sverige har man for eksempel Wallenbergstiftelserna stiftet av Knut og Alice Wallenberg som årlig deler ut store beløp til svensk grunnforskning - tilsvarende fond eller stipender basert på navnet til donator kunne opprettes her.

Opprett en vitenskapelig rådgiver-stilling på regjeringsnivå.
I de fleste land som virkelig satser på forskning vet politikerne at de trenger ekspertrådgivning for å følge med og forstå den raske utviklingen som skjer innen moderne grunnforskning, og få råd om utforming av nasjonal satsing. Uten dette er det svært vanskelig å bedømme hvilke forskningsresultater som er viktige og pålitelige, og å identifisere hvilke implikasjoner ulike grunnforskningsmessige nyvinninger har. En vitenskapelig rådgiver vil også kunne gi Regjeringen og Stortinget uvurderlig innsikt i grunnforskningens premisser og metoder. Disse oppgaver krever en grunnforsker rekruttert fra et aktivt forskningsmiljø.

Skill klart mellom grunnforskning og anvendt forskning i budsjettprosesser.
Grunnforskning er en forutsetning for anvendt forskning. Både i budsjettforslag og rapporter om forskning brukes ofte sekkebegrepet "forskning", som ofte også omfatter industriforskning (direkte knyttet til industri, for eksempel reduksjon av infeksjoner i fiskeoppdrettsanlegg). Dette usynliggjør hvor mye (eller lite) som egentlig bevilges til grunnforskning per se. Allmennheten trenger grunnforskning for å forstå hvordan både naturen og mennesket fungerer. Pasienter trenger grunnforskning for å kunne se fram til nye behandlingsalternativer. Nasjonen trenger grunnforskning for å stimulere utvikling av ny teknologi og industri. Uten grunnforskning, ingen anvendt forskning!

Vårt eget forsøk på å forbedre strukturen i norsk grunnforskning:
Vi ønsker å opprette et privat fond øremerket til støtte for unge forskere i etableringsfasen, slik at de kan klare å få i gang konkurransedyktige forskningsgrupper til tross for lav eller moderat statlig støtte. Dette fondet skal med andre ord ikke styres av staten, men av forskere, og skal ikke tilknyttes bestemte forskningsprogram, men omfatte fri grunnforskning, der kvalitet, ikke forskningstema, er avgjørende. Vi tror at både næringsliv og privatpersoner vil se verdien av å bidra til et slikt fond, særlig dersom et godt grunnlag for skattemessig stimulering er på plass.

Emneord: Økonomi, Forskningspolitikk, Forskning, Medisin Av Lars Hoff
Publisert 20. okt. 2007 22:19 - Sist endret 10. des. 2008 15:55
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere