- En videreføring av hvileskjærspolitikken

En rask ringerunde på Universitetet i Oslo viser at misnøyen med regjeringens politikk for høyere utdanning og forskning ikke har avtatt etter at statsbudsjettet for 2008 er fremlagt. Den gjengse oppfatningen er at det innebærer en fortsettelse av regjeringens "hvileskjærspolitikk" fra i fjor.

IKKE RÅD: - Stipendiatstillingene er generelt underfinansierte, og vi må rett og slett stille oss spørsmålet om vi har råd til ta imot disse stillingene, sier MN-dekan Knut Fægri.
Foto: Martin Toft

Knut Fægri, dekan på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, sier han er veldig lite glad for det fremlagte statsbudsjettet for 2008 og at situasjonen for høyere utdanning og forskning totalt sett ser dyster ut.

- Dette er en videreføring av hvileskjærspolitikken. Det er for eksempel liten hjelp i å bevilge penger til nye stipendiatstillinger, hvis vi ikke får mer penger til drift. Stipendiatstillingene er generelt underfinansierte, og vi må rett og slett stille oss spørsmålet om vi har råd til ta imot disse stillingene. Mer og mer av midlene som skulle ha gått til drift, må vi nå bruke på lønninger, sier Fægri.

- Djupedal er blitt Halvorsens barnehagegissel

Professor Per Brandtzæg ved Patologiklinikken på Rikshospitalet mener at veksten på 1,2 milliarder kroner til forskning bare tilsvarer prisveksten, og at økningen på 10 prosent av Forskningsfondet er å betrakte mest som "pynt".

- De 350 nye stipendiatstillingene dekker langt fra nedskjæringen i det inneværende statsbudsjettet. Neste års statsbudsjett blir som forventet, så jeg kan ikke si at jeg er overrasket. Men det er trist at bevilgningene til forskning og høyere utdanning skal bli del av et politisk spill på denne måten, sier Brandtzæg. Han synes SV har satt seg selv i en håpløs posisjon ved å samle barnehager og forskning i samme departement.

- Djupedal er blitt Halvorsens barnehagegissel og må være lojal mot partiets barnehageløfte. En minister kan umulig satse like mye på to områder samtidig. Den store gåten for meg er hvordan statsminister Jens Stoltenberg kunne la en og samme minister få ansvaret for både barnehager og forskning, sier Brandtzæg. Han tviler på at statsbudsjettet for 2008 vil vise seg å øke det offentliges satsing på forskning fra under 0,7 til 0,8 prosent av BNP, slik det blir hevdet på regjeringshold. Målet er 1 prosent innen 2010.

- Vi vil mangle penger til drift

Forskningsdekan på Det humanistiske fakultet, Mette Halskov Hansen, er heller ikke videre fornøyd med statsbudsjettet for 2008 og frykter for fremtiden. I løpet av de neste ti årene vil nemlig halvparten av de vitenskapelige ansatte ved fakultetet gå av med pensjon.

- Kuttet fra i fjor fortsetter, noe som betyr at vi vil mangle penger til drift. Det er fint med nye doktorgradsstipendiater, det betyr nye og nødvendige rekrutter til fagene. Men vi har i dag en skrikende mangel på postdok.-stillinger, noe som forhindrer en fornyelse av mange av fagene. Allerede i dag greier vi med de midlene vi har til rådighet ofte ikke å besette nye stillinger etter hvert som de blir ledige. Det er for eksempel et problem i de store skolefagene nordisk og historie, men også i flere av de 26 språkfagene våre, sier Halskov Hansen.

- Vi sliter dessuten med nedslitte lokaler og plassmangel. Det er ennå uklart når vi kan overta PO-bygningen. Vi har også behov for en del teknisk utstyr, blant annet innenfor språk- og musikkfag, som vil koste en del penger, og som det er usikkert om vi vil ha råd til, legger hun til.

- Et ekstremt svakt budsjett

Også andre reaksjoner fra forsknings-Norge er negative. Den ellers så forsiktige lederen for Forskningsrådet, Arvid Hallén, sier til forskning.no at det er et "ekstremt svakt budsjett" i forhold til satsing på forskning og at deler av veksten bare reflekterer prisøkning og lønnsvekst.

- Universiteter og høyskoler ble forespeilet krafttak, men fikk hvileskjær, og nå ser det ut til at det blir haltende gange videre, sier Per Anders Langerød, leder i Norsk Studentunion, i en pressemelding. At regjeringen ikke tar inn fjorårets kutt på 274 millioner kan føre til dårligere kvalitet på undervisningen og mindre handlingsrom for institusjonene, frykter han.

Venstres utdanningspolitiske talsmann Odd Einar Dørum konstaterer at regjeringen og kunnskapsministeren ikke har tatt lærdom etter forrige budsjettrunde og heller ikke denne gangen kommer med et virkelig løft for høyere utdanning og forskning.

- Fra hvileskjær til feilskjær

- Det er beklagelig at regjeringen ikke retter opp svært uheldige kutt i forskningsinnsatsen. Fjorårets hvileskjær er blitt et feilskjær i årets budsjett, sier Finn Bergesen jr., som er administrerende direktør i Næringslivets Hovedorganisasjon.

Forskerforbundet mener at økningen i forskningsinnsatsen ikke er tilstrekkelig. Regjeringens foreslåtte realvekst på 2 prosent for universitetene og høyskolene er ikke nok for å hente inn igjen hvileskjæret fra 2007-budsjettet, mener de. Den mest positive reaksjonen kommer fra Universitets- og høgskolerådet, som synes at statsbudsjettet er et halvt skritt i riktig retning for forskning og høyere utdanning.

Emneord: Undervisning, Forskningspolitikk, Forskning, Økonomi Av Lars Hoff
Publisert 5. okt. 2007 17:28 - Sist endret 10. des. 2008 14:54
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere