Undervisning for alle - alltid

- Det var veldig hurra her da vi fikk vite om prisen. Fakultetsstyret hadde møte den dagen, og prorektor Benestad ringte i en pause. Nyheten kom bardust på oss - og gleden var desto mer spontan, forteller Ingunn Fridheim, som er leder ved Avdeling for kompetansehevnde studier (AKS) ved TF.

Det er det fagpedagogiske utviklingsarbeidet på Bachelorprogrammet i teologi og kristendom, avdelingen nå belønnes for. Priskomiteen roser AKS for å ha gjort noe helt nytt: "Utviklingen av både det pedagogiske grunnsynet og noen av de tekniske løsningene representerer pionerarbeid i nasjonal sammenheng".

- Dette er en stor anerkjennelse og bekreftelse på det arbeidet vi har gjort. Nå er vi kraftig inspirert til å jobbe videre, understreker Fridheim.
Studentene med i hele prosessen
Det var Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo som nominerte avdelingen.

- Jeg fikk telefon fra Studentparlamentets leder da priskomiteen hadde fattet sin beslutning. Han var så glad og klarte ikke å holde på nyheten, framholder Amina Storm. Hun er leder for studentutvalget på TF og forteller at de andre studentutvalgene på UiO har reagert svært positivt på prosjektet underveis. Jeg er veldig stolt, innrømmer Storm.

Fridheim roser Studentutvalget.
- Representanter fra utvalget har vært med i hele prosessen. Deres bidrag har vært av uvurderlig betydning.

- Hva satte dere i gang med dette arbeidet?
- Siden innføringen av Kvalitetsreformen har fakultetet og avdelingen jobbet spesielt med å forbedre læringsmiljøet og gjøre studietilbudet tilgjengelig for alle. For å få dette til, har vi tatt utgangspunkt i ny teknologi. For et fag som vårt, som ikke har vektlagt IKT-ferdigheter i studieløpet, var dette en stor utfordring, forteller Brynjulv Norheim, som er læringsteknologisk rådgiver i AKS.

Det ble snart klart at mestringsevnen, både blant studenter og ansatte, var sviktende. Behovet for brukerstøtte hadde et ganske annet omfang enn det prosjektgruppen hadde forestilt seg.

- Dette motiverte oss til å fortsette arbeidet med å sikre bredest mulig tilgang til den nye teknologien. Siden har vi lagt stein på stein av tiltak. Hele prosessen har befordret mye samsnakking. Det har vært krevende og tatt mye tid, medgir han. Rådgiveren viser til at det læringsteknologiske landskapet endrer seg hele tiden, slik at dagens løsninger fort blir gårsdagens.
- Betydningen av faglig forankring og godt pedagogisk grunnlag er avgjørende for ikke å bli offer for utviklingen, sier han.

Leseproblemene sterkt redusert

Utgangspunktet for arbeidet har altså hele tiden vært målsettingen om universell utforming, slik at alle - uavhengig av funksjonshemninger - kan følge undervisningen. Det har imidlertid vist seg at også mange andre studenter har god nytte av universell utforming - som blant annet innebærer at pensumlitteraturen digitaliseres, at forelesningene går på nettradio og at eksamensformene tilrettelegges.

- Vårt fokus har strukket seg ut over det man vanligvis definerer som funksjonshemning. Vi foretrekker uttrykket "nedsatt funksjonsevne", som kan skyldes mange ting, for eksempel sosial angst eller omsorgsansvar. Det vesentlige for oss, er at funksjonstapet kan påvirke personens evne til læring i undervisningsøyeblikket, påpeker Norheim.

Han viser til at 80 prosent av leseproblemene hos studentene oppheves når pensum legges ut digitalt. Digitaliserte filer kan leses i ulike tekststørrelser og farger, og de kan omformes til lydfiler og lydbøker.
Jobber bedre med stoffet

- En viktig melding til oss kom fra en erfaren student, som for første gang følte seg likestilt med andre studenter: "Jeg er sterk dyslektiker og jeg klarer å prestere betraktelig bedre når jeg kan konsentrere meg om å høre på forelesningen og ikke bruker tid på å notere (...) som gjør at jeg mister den røde tråden." En annen sier: "Jeg har lagt inn filene på en mp3-spiller og repeterer forelesningene når jeg er ute og går tur." Det viser seg at etterarbeidet har økt betraktelig etter at vi innførte den nye teknologien, forteller Norheim.

- Ingenting kan helt ut erstatte det å være til stede under forelesningene og mulighetene man da har til å samtale og diskutere med foreleser og studenter. Så viser det seg da også at det å gjøre lydfiler fra forelesningene tilgjengelige - podcaste - ikke fører til dårligere oppmøte, poengterer Storm.

- Vi har gjennomført et stort utviklingsprosjekt. Nå jobber vi med spørsmålet om det er mulig å innføre dette breiere, forteller Fridheim.
- Mye gjenstår før vi er i mål, men vi er langt sikrere enn før på hvor det lovede land ligger, smiler de tre.