Vi er i krig med naturen - og på den tapende siden

- Nå må vi må forsøke å redde det som reddes kan, inkludert vår sivilisasjon, og her kan de nordiske landene spille en viktig rolle, mente Gaia-teoriens far, James Lovelock. Den britiske dommedagsprofeten ble godt mottatt da han holdt sitt foredrag om den nødvendige "økologiske retretten" på et symposium på Blindern til ære for Arne Næss.

GAIAS HEVN: - Vi er i krig med Jorden, og det er ingen blitzkrig vi står overfor, konstaterte Gaia-teoriens far, James Lovelock.
Foto: Ola Sæther

Den britiske forskeren, oppfinneren og miljøforkjemperen, James Lovelock, holdt hovedforedraget på symposiet 27. april i egenskap av å være den første innehaveren av det nyopprettede Arne Næss' gjesteprofessorat på Senter for utvikling og miljø (SUM) ved UiO. Lovelock åpnet med å prise Norge, som gjennom økologiske tenkere som Næss og Gro Harlem Brundtland har vært en inspirasjon for hele verden.

- Arne Næss var blant de første som så behovet for en etikk som kunne bringe oss tilbake til samhørigheten med planeten vår. Og hadde verden fulgt Brundtlands råd om å utvikle seg bærekraftig da hun anbefalte det for 20 år siden, hadde vi kanskje greid å stoppe klimaforverringen. Nå kan det være for sent, sa han.

Verre enn for 55 millioner år siden

- Vi hadde et liknende hot house, som det vi nærmer oss nå, for 55 millioner år siden, ifølge geologer ved universitetene i Cambridge og Oslo. Nærmere to terratonn CO2, eller to millioner millioner tonn, ble da sluppet ut i atmosfæren i løpet av kanskje så mye som 10 000 år. Temperaturen steg med 8 grader i tempererte strøk og polarregionene og med 5 grader i tropene. Det tok 200 000 år før klimaet ble det samme igjen. Vi har sluppet ut halvparten av denne mengden bare i løpet av det 20. århundre, og hvis vi fortsetter som vi gjør, vil Jorden selv slippe ut mer enn ett terratonn CO2. Vi har dessuten ødelagt 40 prosent av Gaias regulative kapasitet ved å bruke land til matproduksjon. Dette er grunnen til at jeg er redd for at vi allerede kan ha satt i bevegelse irreversible klimaendringer, sa Lovelock.

Fordømt uansett

Det ville ikke hjelpe noe om vi i morgen fikk til et fullstendig kutt i våre CO2-utslipp, snarere ville det forsterke den globale oppvarmingen. Årsaken er at våre CO2-utslipp også inneholder aerosol-partikler, eller forurensing, som gir global "dimming" (mørklegging), som bidrar til nedkjøling av planeten. Disse ørsmå partiklene forsvinner fra atmosfæren i løpet av få uker, mens karbondioksydet blir der i 50-100 år.

- Vi er fordømt enten vi fortsetter å forbrenne fossilt brensel eller slutter for brått med det. Vi er i krig med Jorden, og det er ingen blitzkrig vi står overfor, konstaterte Lovelock.

Håp tross alt?

For 55 millioner år siden skjedde ingen massiv artsutryddelse, fordi livet hadde tid nok til å migrere til kjøligere strøk og bli der til planeten kjølnet igjen.
- Dette kan skje igjen, og mennesker, dyr og planter er allerede i ferd med å migrere. De nordiske land og områdene nærmest havet i det nordlige Europa, som de britiske øyer, kan bli spart for den verste heten og tørken som den globale oppvarmingen bringer med seg. Dette gir oss et spesielt ansvar til å forbli siviliserte og gi tilflukt.

- Vi mennesker er ikke bare Jordens sykdom. Gjennom vår intelligens og kommunikasjon er vi også planetens nervesystem. Vi burde være Jordens hjerte og sjel, og ikke dens sykdom. Gaia-begrepet minner oss om at vi er en del av en levende jord og at vår kontrakt med Gaia ikke bare handler om menneskerettigheter, men også om menneskets plikter, avsluttet Lovelock til stor applaus.

Anti-Descartes

- Vi er i krig med naturen, og vi er på den tapende siden. Vi er midt inne i den sjette verste utslettelsen av arter i Jordens historie. Hundre arter forsvinner bare i dag, innledet Stephan Harding, økolog ved Schumacher College, et senter for økologiske studier i Storbritannia, og elev av både Lovelock og Næss. Grunnlaget for det klimauføret vi er havnet i, sporet han tilbake til 1500-og 1600-tallet og dualistiske tenkere som Descartes, Bacon, Newton og Gallilei.

- Den største feiltakelsen begikk Descartes, da han erklærte at naturen var en død maskin, og at kun mennesker er subjekter. Naturen var til for å erobres og domineres. Det var Descartes' etterfølgere som dissekerte hunder levende, overbevist om at de ikke kunne føle smerte uansett hvor hjerteskjærende de skrek. Er det rart vi har havnet i en krise 400 år senere? spurte han.

- Også Jorden har rettigheter

Men hva kan vi gjøre? Vi kan forsøke å hele den schizofrenien som er del av vår utdanning ved å forene logos og mythos, vitenskap og poesi, mente Harding. - Istedenfor Descartes må vi se til Platon. I hans dialog Timeas har hele kosmos psyche, subjekter finnes over alt. Alle arter er medborgere av Jorden. De har en verdi i seg selv. Dette er et økosentrisk begrep om rettferdighet, som innebærer at også Jorden og økosystemene har rettigheter.

- Arne Næss har sagt at hvordan vi føler for naturen er viktige følelser, og i Gaia-vitenskapen er den dype følelsen av å tilhøre Jorden viktig. Alt levende er nært knyttet til det ikke-levende. Livet er en forutsetning for atmosfæren, fjellene og vannet. Algene i havet dør nå på grunn av den globale oppvarmingen, noe som fører til mindre skyer og enda varmere hav. Havet har mistet sin regulerende effekt på klimaet. Vi må derfor skape vide økologiske korridorer slik at flest mulige arter kan redde seg ved å bevege seg nordover, sa Harding.

Etter de to innlederne skulle det fem mann sterke panelet avgi sine kommentarer.

- Metan verre enn karbondioksyd

- Å finne liv på Mars er som å forutse været om 50 år, åpnet Hans Amundsen med å si. Astrobiologen er for øvrig på dette punkt atskillig mer optimistisk enn det Lovelock er. De to har nemlig det til felles at de har vært med på å utstyre ekspedisjoner til vår naboplanet. Amundsen stilte seg skeptisk til vitenskapeligheten i Lovelocks Gaia-teori.

- Katastrofer er ikke alltid så ille, bare tenk på meteoritten som utryddet dinosaurene og ga pattedyrene sjansen til å overta. Jeg er ikke så sikker på at artsmangfoldet forsvinner med den globale oppvarmingen vi er inne i nå. Ingen ting tyder på at det skjedde for 55 millioner år siden, da Atlanterhavet sprakk i bånn. Hele 15 terratonn metangass fra de nye vulkanene bidro atskillig mye mer til drivhuseffekten enn karbondioksydet i samme periode. Metan er i tillegg en mye verre drivhusgass enn CO2, innvendte han mot Lovelocks utlegning av hendelsene den gang.

Karl Georg Høyer presenterte seg som teknolog. Han sa at han hadde støttet Lovelock på syttitallet, men hadde blitt svært skuffet over hans omfavnelse av atomkraft de siste årene.
- Finnes det to James Lovelocks? En for Gaia og en for atomkraft? spurte han retorisk og viste til at vi fortsatt sliter med ettervirkningene av Tsjernobyl. Det ble en liten disputt med Lovelock, som mente at situasjonen i Storbritannia og Norge ikke er sammenlignbar når det gjelder alternativer til kjernekraft.

- Ingen motsetning mellom Gaia og darwinismen

Den evolusjonære biologen, biokjemikeren og fjellklatreren Dag Hessen var mer vennlig innstilt overfor Lovelock.
- Reduksjonisme i vitenskapen er viktig, men flere og flere forskere vet mindre og mindre om mer og mer. Gaia-teorien bringer derimot sammen ulike vitenskaper. Gaia er en vidunderlig metafor. At biologer er skeptiske til teorien, skyldes ikke minst Richard Dawkins, som har hevdet at den skulle stride mot Darwins lære. Men det er ingen motsetning her, sa han.

- Vi er ikke bare i krig med naturen, men også med oss selv. Forskere har en moralsk forpliktelse til å si fra om at det er en risiko, selv om det ikke er 100 prosent sikkert. Vi må komme ned fra elfenbenstårnet og til slagfeltet. Men hvordan presentere et så pessimistisk budskap uten at folk henfaller til desperasjon og apati? Å si at det ikke er noe vi kan gjøre ville være å sende feil budskap, mente Hessen.

- Feedback-perspektivet stemmer

BI-professor Jørgen Randers var en av forfatterne av "Grenser for vekst", som kom ut i 1972, en bok som også inspirerte Lovelock.
- For å gjøre det enkelt for den tilstedeværende pressen: Ja, jeg er for Gaia. Gaia er bedre enn non-feedbackperspektivet, som ser på det levende og ikke-levende som to separate systemer, innledet han.

- Lovelock mener at slike selvforsterkende tilbakekoblingssløyfer, også kalt positiv feedback, allerede er trigget og kommer til å gjøre kloden svært varm allerede i 2040. Forhåpentligvis har Lovelock glemt noe i sin ligning, men jeg er redd han har rett. Vi kan bare håpe at vi har lenger tid på oss. I dag slipper vi ut seks ganger mer CO2 enn det som er bærekraftig.

- Så hvorfor all denne skepsisen til Gaia? Jo, for det første er tanken om at Jorden skulle ha en hensikt veldig utfordrende. For det andre er vi vant til å tenke lineært og ikke i system. For det tredje har teorien ennå ikke fått så stor betydning, men i dette århundre vil den kunne etterprøves empirisk, men Lovelock vil neppe æres av den grunn, sa Randers.

- Alt henger sammen

Evolusjonsbiolog og økolog, Nils Chr. Stenseth, mente at Lovelocks konklusjoner var verdt en grundig granskning fra biologenes side.
- Min interesse for Gaia-teorien skyldes to forhold: Jeg er fascinert av den røde dronning-hypotesen, som sier at dersom en art forbedrer sin evne til utnytte sine omgivelser, vil det gå ut over alle andre arter. Den likner på Gaia, og jeg er ikke i tvil om at vi har utvidede feedbacksystemer mellom det levende og ikke-levende.

- Det andre er økologiske effekter av klimavariasjon. Det biologiske systemet interagerer med det geologiske. Hvorfor er det ikke mer interesse for Gaia-teorien blant naturvitere? Jeg tror det er fordi de liker enkle ideer, de er lettere å arbeide med. Men det er viktig å ikke forenkle for mye, sa Stenseth. Han mente i likhet med Hessen at Gaia-teorien er forenlig med darwinismen og vil selv bidra til å bygge ned skepsisen.

Auditorium 1 i Georg Sverdrups hus var så godt som fullsatt. Arne Næss selv var til stede. Ordstyrer var Nina Witoszek, forskningsleder ved SUM, som syntes at James Lovelock levde opp til forventningene. Hun var heller ikke fremmed for å kombinere logos og mythos, å forene det apolloniske med det dionysiske.

Emneord: Forskning, Miljøforskning, Sentrene Av Lars Hoff
Publisert 3. mai 2007 02:21 - Sist endret 10. des. 2008 16:11
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere