- Styringsgruppa har ikke styrt noen verdens ting, og i hvert fall ikke etter intensjonen. Som representant for fagforeningene har jeg verken blitt hørt eller tatt hensyn til. Universitetsledelsen forsøker å innføre mål- og resultatstyring ved UiO under påskudd av at det er noe myndighetene forlanger. Men dette stemmer ikke. Det innrømmer de nå selv skriftlig, sier styremedlem i NTL, Ulrik Sverdrup, og viser til saksdokumentet til styringsgruppas siste møte 20. november.
- Basert på New Public Management
- Målstyring er et politisk-ideologisk verktøy. Det er hentet fra en markedsliberal styringsfilosofi, nærmere bestemt New Public Management-filosofien, der tanken er at det offentlige skal kopiere det private. Et slikt system innebærer at det skal settes tallmål på mest mulig av det som foregår ved UiO, at resultatene måles og rapporteres til overordnet nivå og følges opp med premie eller straff, alt etter som resultatene er gode eller dårlige, forklarer Sverdrup.
- Systemet er udemokratisk og forutsetter omfattende rapportering og sterk vekst i topptungt byråkrati. Bare innkjøp og utvikling av IT-systemene som skal bearbeide all informasjonen fra blant annet studentregisteret, POLS og FRIDA vil beløpe seg til nærmere 100 millioner kroner.
Sverdrup opplyser at NTL vil arrangere et medlemsmøte før jul og et stort åpent møte om hele saken på nyåret, hvor også pressen vil bli invitert. NTL ønsker å samarbeide nært med de andre fagforeningene i arbeidet framover, påvirke medlemmene i universitetsstyret og studentorganisasjonene og ta kontakt med LO-ledelsen for å åpne dørene til regjeringen.
- Hvis universitetsledelsen trumfer igjennom mål- og resultatstyring allerede på styremøtet 30. januar, må jo det nærmest betraktes som et kupp, uttaler Sverdrup. Han tror heller ikke ledelsen i Kunnskapsdepartementet og Fornyingsdepartementet er spesielt glade for en slik utvikling ved UiO.
Støtte fra Parat og Forskerforbundet
Ole Martin Nodenes, leder i Parat, sier at han har full forståelse for at Sverdrup trakk seg fra styringsgruppa. - Flere sider av Virksomhetsstyringsprosjektet er ikke utredet godt nok. Dette gjelder spesielt UiOs datavarehus, med sammenkoplede data fra flere store administrative datasystemer. Vi mener man bør diskutere i hele organisasjonen hva slike system skal brukes til, og derfor bør vedtaket om å sette i gang utsettes.
Også hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet, Live Rasmussen, gir sin støtte. - Sverdrup uttrykte i oktober sin overraskelse over at styringsgruppa i så stor grad framsto som frikoplet fra delprosjektene den var satt til å styre. Vi forstår at han nå velger å markere bekymring for manglende styring med en stor og viktig prosess ved å tre ut, sier hun og legger til at Sverdrups synspunkter om utviklingen i offentlig sektor i stor grad deles av Forskerforbundet.
- Universitetene skal ikke ha som mål å tjene penger, og vi frykter en utvikling hvor forvaltningsrevisjon av virksomheten dikterer hvor vi skal legge fokus, sier Rasmussen.
Logg inn for å kommentere