Fremragende forskning om velferdsstaten

Den nordiske velferdsstatsmodellen er tema for det første Senter for fremragende forskning på SV-faultetet ved UiO. Professor i økonomi, Kalle Moene er senterets leder. - Tildelingen er en ære for hele miljøet, understreker han.

HELDIG: - Jeg trodde sjansen var åtte tjueseksdeler, så jeg var forberedt på at jeg kunne bli skuffet. Men vi var heldig, sier Kalle Moene.
Foto: Martin Toft

Sjampanjeduften lå tungt i korridorene i øverste etasje på Eilert Sundts hus på Blindern i dag morges. I møterom 1249 stod folk som sild i tønne og med glassene høyt hevet. Midt i flokken fant Uniforum professor Kalle Moene, smilende, men uten glass i hånden, mens han mottok gratulasjoner og klemmer.

I løpet av de neste fem årene får det nye senteret 100 millioner kroner til forskning. I søknaden bærer senteret navnet "Equality, Social Organization and Performance - Confronting theory with the Nordic lessons", men skal heretter for enkelhets skyld kalles ESOP.

- Glade!

- Vi er glade! Det er en høyst uvanlig begivenhet å få noe så stort, utbryter instituttleder Diderik Lund.
- Tildelingen er en viktig begivenhet for økonomisk forskning ved instituttet. Vi kan utvide aktiviteten og det gir oss svært mange spennende muligheter i årene framover, legger han til.

Kalle Moene medgir at han er glad. Svært glad.
- Er du overrasket, også?
- Jeg trodde sjansen var åtte tjueseksdeler, så jeg var forberedt på at jeg kunne bli skuffet. Men vi var heldige. Vi må se på denne tildelingen som en æresbevisning for hele miljøet, sier han.

Moene understreker at senteret involverer mange forskere på Økonomisk institutt og at senteret skal samarbeide med en rekke sentra og institutter i Norge og i utlandet.
- Vi her et meget stort internasjonalt kontaktnett i Europa og USA og vi vil få mange besøk fra internasjonale miljøer i årene som kommer.

U-land kan lære av Norden

Det nye senteret skal altså gå den nordiske velferdsstaten etter i sømmene.

- Velferdsstaten med sin store offentlige sektor, sine sterke fagforeninger og sine høye skatter vil ifølge sentrale deler av det økonomiske forskningsmiljøet være en makroøkonomisk katastrofe. Men virkeligheten er tvert om: de nordiske landene har hatt sterk vekst. Spørsmålet er: har vi bare vært heldige? Eller har den økonomiske teorien systematiske mangler?

En viktig del av forskningen ved senteret vil dreise seg om hvordan utviklingsland kan lære av den nordiske modellen. Kombinasjonen av likhet, trygghet og relativt høy vekst skulle være ideelt for disse landene.

- Vi har satt oss som mål å teste økonomisk teori mot de ekstreme erfaringene med små lønnsforskjeller, sjenerøse velferdsstatsordninger og lav ledighet som vi har hatt i de nordiske landene.

Av Trine Nickelsen
Publisert 20. des. 2006 15:46 - Sist endret 10. des. 2008 15:05
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere