Fotoutstillingen som åpnet europeernes hjerter

I de første tiårene etter krigen satset USA på et mykt kulturdiplomati, hvor hovedbudskapet var at alle kunne bli like lykkelige som amerikanerne. En fotoutstilling om Jordens folk basert på et liberalt og universalistisk menneskesyn var med på å plassere Amerika i europeernes hjerter.

FORSKER PÅ AMERIKANISERING: Den nederlandske historikeren Rob Kroes sammen med forskerne Helge Danielsen (t.v.) og Hallvard Notaker i Forum for samtidshistorie på UiO.
Foto: Ola Sæther

Historikere fra flere land kom til Forum for samtidshistorie (FoSam) på Universitetet i Oslo, som arrangerte en minikonferanse 1.-2. desember om amerikansk innflytelse i Vest-Europa etter krigen. "Amerika i våre hjerter?" er nemlig ett av FoSams delprosjekter, som blant annet handler om kulturoverføring fra USA til Norge og Vest-Europa etter 1945.

- Prosjektet søker å avklare hvor den amerikanske innflytelsen på Vest-Europa har hatt størst tyngde, på hvilken måte påvirkningen har skjedd og hva som er forutsetningene for en slik kulturoverføring, forteller historikerne Helge Danielsen og Hallvard Notaker, som organiserte minikonferansen i Georg Sverdrups hus. Danielsen er tilknyttet prosjektet som postdoktor og forsker på effektene av den amerikanske kulturelle utenrikspolitikken i Norge 1950-1975. Notaker er doktorgradsstipendiat og skriver om amerikanske valgkampmetoder på norsk grunn. Prosjektet bygger også på et utstrakt samarbeid med mastergradsstudenter.

The Family of Man - århundrets fotoutstilling

En av foreleserne på minikonferansen var den nederlandske historikeren, professor emeritus Rob Kroes, fra Universitetet i Amsterdam. Kroes, som er født i 1940, er en nestor innenfor fagdisiplinen American Studies og kanskje den fremste eksperten på amerikansk kulturoverføring til Europa. Tittelen på hans forelesning var "Å kommunisere nasjonal identitet gjennom kulturdiplomati - eksemplet med The Family of Man". "The Family of Man" var en fotoutstilling om Jordens folk, som gikk sin seiersgang over store deler av verden fra 1955 til 1964.

Det var et tredimensjonalt fotoshow som første gang ble vist i Museum of Modern Art i New York i 1955. Ansvarlig for utstillingen var den berømte amerikanske fotografen og kunstneren Edward Steichen (1879-1973). I årene før hadde han samlet inn nærmere to millioner fotografier, og av disse valgte han ut de 503 beste til fotoutstillingen. Bildene, som var tatt av både kjente og ukjente fotografer fra 68 land, kretset rundt temaer som fødsel, kjærlighet og glede, men også krig, savn, sykdom og død.

- Steichens idé var å bevise visuelt hvor universelle menneskelige erfaringer er, og fotografiets rolle i dokumentasjonen av dem. Det ble verdenshistoriens mest innflytelsesrike fotoutstilling, forteller Kroes.

United States Information Agency, en statlig kulturspredningsorganisasjon, fattet interesse for utstillingen og kjøpte den. Det ble laget 4-5 versjoner av utstillingen, som gikk sin seiersgang over store deler av verden, ikke minst i Europa - også Øst-Europa. I løpet av sine ni år var den innom 38 land og ble sett av mer enn 9 millioner mennesker. Utstillingen var i Moskva i 1959, på den samme industrivaremessen som den berømte "kjøkkendebatten" mellom Nixon og Krustsjov fant sted. Sovjetunionen hadde en tilsvarende messe i USA, som del av den fredelige kappestriden mellom kapitalisme og kommunisme i en mindre kjølig periode av den kalde krigen.


Universelt budskap "made in America"
- Fotoutstillingen var ikke en del av denne fredelige kappestriden mellom de to supermaktene. Den fremmet snarere tanken om menneskehetens enhet. Steichen var internasjonalist og en sterk tilhenger av FN, og hadde blant annet inkludert bilder fra møter i FNs hovedforsamling i utstillingen. Denne pro-FN-holdningen var for øvrig i overensstemmelse med amerikansk utenrikspolitikk på den tiden. Steichen tok selv bilder av moskovittene som besøkte fotoutstillingen og brukte bildene i senere utstillinger. På denne måten forsterket han utstillingens internasjonale appell.

- Fotoutstillingen var på ingen måte amerikansk propaganda, siden den hadde et så sterkt universalistisk budskap. Men utstillingen var likevel "made in America". Den var på mange måter et uttrykk for amerikansk liberalisme og passet godt inn i det amerikanske kulturdiplomatiet under den kalde krigen. I dag er det jo helt andre fotografier som preger verdens Amerika-bilde, sier Kroes og har Abu Ghraib i tankene.

Amerikanske myndigheter sendte også amerikanske symfoniorkestre og jazzorkestre til Europa for å vise fram amerikansk samtidskultur. Ellers var det særlig amerikansk massekultur - med Hollywood-filmer, populærmusikk, Life Magazine og etter hvert TV-serier - som var med på å spre budskapet om det gode livet i Amerika. Det fristende budskapet var at "dere kan bli like lykkelige som oss", og at det var en lykke som kunne kjøpes for penger, enten det var amerikanske sigaretter, blue jeans, nylonstrømper eller skjønnhetsprodukter. Amerikansk kultur ble markedsført som en kultur preget av glede, forteller Kroes.

Europeisering

I sine bøker har Kroes imidlertid argumentert for at påvirkningen ikke er så enkel som begrepet "amerikanisering" kan gi inntrykk av. - Europeerne omskaper de amerikanske kulturuttrykkene i sitt eget bilde, sier Kroes, som har brukt uttrykket "dutchification" for å beskrive fenomenet sett fra sitt hjemland. Men eksemplet han trekker fram er fra Baskerland:

- Jeg så nylig et baskisk rappeband på TV. Musikken og opptredenen var som hos amerikanske rappeband, slik man kan oppleve dem på MTV, men teksten var sterkt nasjonalistisk og anti-amerikansk. De sang "ned med USA".

BILDET NEDERST: "Migrant Mother" (1936) av Dorothea Lange fra fotoutstillingen The Family of Man, som gikk verden rundt i 1955-64. Utstillingen befinner seg nå på slottet Clervaux i Luxemburg. Mange av bildene finnes også i en bok med samme navn.

Emneord: Samtidshistorie, USA, Forskning Av Lars Hoff
Publisert 7. des. 2006 17:55 - Sist endret 10. des. 2008 19:11
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere