Åpnet miljøforskningssenter i Kina

SINCIERE (Sino-Norwegian Centre for Interdisiplinary Environmental Research) er et samarbeid mellom UiO og forskningssenteret CIENS fra norsk side, og Research Center for Eco-Environmental Sciences (RCEES) i Beijing, som stiller med kontorfasiliteter. Målet er å frembringe forskningsbasert kunnskap for å hjelpe kinesiske myndigheter til å takle
de stadig økende miljøproblemene som landet står overfor.

Professor Fu Bojie fra Det kinesiske vitenskapsakademiet (CAS) uttrykte ved åpningen stor tilfredshet med at det nå er blitt et nærmere og mer formalisert samarbeid mellom Norge og Kina på miljøområdet.
- Vi har sett at Norge har klart å finne en balanse mellom økonomisk utvikling, sosial utvikling og et sunt miljø. Vi kinesere har mye å lære av Norge på dette området.

Han fremholdt også det tverrfaglige perspektivet til SINCIERE, hvor man kombinerer naturvitenskap og samfunnsvitenskap, som svært viktig, fordi Kina trenger helhetlige løsninger på miljøproblemene.

Finansieringen av senteret skjer gjennom et spleiselag mellom de ulike instituttene i CIENS, UiO, Norges forskningsråd og CAS, til sammen omkring 1,5 millioner kroner per år i tre år.

Møteplass mellom norske og kinesiske forskere

Senteret skal ikke ha egne forskere ansatt, men fungere som en møteplass og en overbygning for fremtidig samarbeid mellom norske og kinesiske forskere. Selve forskningsprosjektene må finansieres gjennom de ordinære kanalene på både norsk og kinesisk side.

- Det er nå opp til forskningsmiljøene å utnytte den plattformen som er etablert, sier professor Rolf Vogt ved UiO, som har vært primus motor for etableringen av senteret, etter at ideen ble unnfanget da tidligere rektor Arild Underdal besøkte Beijing i 2005. Vogt har i mange år arbeidet med sur nedbør i Kina, og håper at også samfunnsvitenskapelige miljøer vil benytte seg av det nettverket som er etablert.

- Miljøkatastrofer skjer daglig

Professor Olav Bjerkholt ved Økonomisk institutt på UiO har i mange år hatt et forskningssamarbeid med FUDAN-universitetet i Beijing om miljøøkonomi. Han mener det ikke først og fremst er hjelp til måling og dokumentasjon av utslipp som kineserne
trenger nå, men hvordan man skal få miljøtenkningen innarbeidet i forvaltningen.

- Kineserne har en økende miljøbevissthet, men når det for eksempel gjøres industrielle utbygginger, er miljøhensyn ikke innebygd. Derfor skjer det daglig større eller mindre miljøkatastrofer.

- De nordiske landene har mye å lære bort på forvaltningsområdet, og kineserne har ved flere anledninger uttrykt interesse for den nordiske modellen. Men dette er samtidig et mye mer sensitivt og vanskelig område for kineserne å samarbeide på enn naturvitenskap, sier Bjerkholt.

Kina har de senere årene opplevd en eventyrlig økonomisk vekst. Siste halvår økte BNP med hele 10,8 prosent. Dette øker også miljøproblemene, særlig når veksten er størst i den energiintensive delen av industrien, og når 70 prosent av energien kommer fra kull som inneholder mye svovel. Kullfyring fører både til partikkelforurensing, smog og sur nedbør. De dagene åpningsseminaret fant sted, lå det et lokk med forurensing over byen som nærmest skygget for sola.

Forurensning av drikkevann og vann som brukes til dyrking, er også et stort problem, i tillegg til økende utslipp av klimagasser.

- I Norges interesse

Forskningssamarbeidet er først og fremst rettet inn på å hjelpe kineserne, men rektor Geir Ellingsrud er klar på at dette også er et samarbeid som er i Norges interesse.

- Kina er i ferd med å utvikle seg til en stor forskningsnasjon. Da er det strategisk å ha innledet et samarbeid på et tidlig tidspunkt. Miljøproblemene vi snakker om er dessuten globale, og Norge har i den sammenheng også en direkte egeninteresse av å bidra, sier han. Under oppholdet i Kina hadde han møter med både Departementet for vitenskap og
teknologi og Utdanningsdepartementet, for å markedsføre senteret og diskutere andre aktuelle temaer.