Ekte mennesketenner i gebiss

Museum for universitets- og vitenskapshistorie ved Universitetet i Oslo har søkt blant universitetets skjulte skatter og funnet tusenvis av historiske gjenstander.
Fra fredag 13. oktober og en måned fremover blir en del av disse funnene stilt ut i Galleri Sverdrup på Blindern. Mange av gjenstandene er aldri tidligere blitt vist for offentligheten.

Gebiss med soldattenner

Blant annet kan du se et gebiss med ekte mennesketenner.

- Gebisset er laget av tannleger på 1800-tallet og er blitt brukt av folk i flere generasjoner helt opp til 1900-tallet. Det var helt normalt den gangen, forteller lederen for utstillingen, Bjørn Vidar Johansen.

På attenhundretallet var det vanlig at tannholdere stod klare og sanket inn tenner etter store militære slag, slik som slaget ved Waterloo. Tennene til de unge soldatene var så gode at de havnet i gebiss over hele Europa.

Bjørn Vidar Johansen kan ikke garantere at gebisset på utstillingen har tennene sine fra Waterloo, men han synes det er spennende å stille spørsmålet hvorfor tanninnsamlingen den gang var helt akseptabel, mens slike innsamlingsmetoder i dag blir sett på som
etisk forkastelige.

Wergelands og Ibsens relikvier

I utstillingen "Ut av skapet" kan du også se universitetets mest brukte skrivemaskin i mellomkrigsårene, en rekonstruksjon av studentuniformen fra 1820, som Henrik Wergeland kjempet for og gikk med, gamle norsk-designete gullforgylte universitetsmøbler, et håndkolorert atlas fra 1500-tallet, som ble brukt i geografiundervisningen, og noen av de vitenskapelige instrumentene som fysikkprofessor Christopher Hansteen anvendte på 1800-tallet i sine berømte studier av jordmagnetismen. Og du kan se porselenskrukkene som Henrik Ibsen brukte til urter og droger den gangen han var apotekerlærling ved Grimstad apotek.

Politisk ukorrekt

Etnografisk museum lagde for hundre år siden 24 vokshoder for å vise en rekke ulike folkeslag. Tre av dem blir stilt ut.

- Vokshodene ble fjernet for noen tiår siden fordi de ikke lenger var politisk korrekte. Vi viser dem frem for å vise hvordan universitetet formidlet andre kulturer før i tiden, forteller Bjørn Vidar Johansen.

Kunstig igle

Du kan også se en potetvekt som i krigsårene ble brukt av Det medisinske fakultet til å fordele poteter blant sine ansatte.

Du kan se et reisebedøvelsessett fra 1900, en kunstig igle som pumper ut blod, og de tunge og klumpete redskapene som ble brukt til å kutte livmorstilkene den gangen det var offentlig politikk å tvangssterilisere kvinner, på slutten av attenhundretallet.

Lettere vovet

Galleriet viser frem universitetets minste bok på bare to ganger to centimeter. Den franske boken fra 1820 skal visstnok være lettere vovet.

Av andre vovete ting er et over hundre år gammelt pessar.

- Det er ufattelig at den kunne brukes. Tykkelsen er som i et bildekk eller en sykkelslange, ler Bjørn Vidar Johansen, som ønsker velkommen til utstillingen "Ut av skapet".