Vil dele kriseberedskapen i to

Teknisk direktør ved UiO, Frode Meinich, vil ta seg av beredskapen ved praktiske kriser, men ønsker at universitetsledelsen tar seg av omdømme- og informasjonskriser. - Beredskapsplanen for UiO sentralt må oppdateres, sier han.

KRISEBEREDSKAP: - Jeg tror det vil være en god idé å la kommunikasjonsdirektøren sammen med universitetsledelsen lede arbeidet i omdømmekriser, sier UiOs tekniske direktør, Frode Meinich.
Foto: Ola Sæther

I begynnelsen av måneden arrangerte UiO sentralt en beredskapsøvelse med hjelp fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Nytt var det at også UiOs omdømme var en del av kriseberedskapen som skulle testes.

- Hva er en krise?
- En krise er definert som noe som truer kjernevirksomheten eller omdømmet til universitetet, sier Frode Meinich, som leder universitetets sentrale beredskapsgruppe. Den består videre av kommunikasjonsdirektøren, HMS-ansvarlig og UiOs sikkerhetsrådgiver som de faste medlemmene. Fagdirektørene innkalles etter behov. Denne gang deltok også universitetsdirektøren og rektoratet.

- Hva gikk øvelsen konkret ut på?
- Vi satt rundt et bord i fire timer, diskuterte og løste oppgavene fra DSB, som hadde laget to hovedscenarier for oss: Det første var en stor brann i SV-komplekset. Det andre var en ny forskningsfuskskandale med stjeling av data, dessuten en mer generell krise som gikk på beskyldninger om sextrakassering. I det andre scenariet var det snakk om mediehåndtering av det vi kaller en omdømmekrise. Vi fikk blant annet høre fiktive Østlandssendinger, som var utgangspunkt for et rollespill med bruk av intervjuer, forteller Meinich.

Dette var en teoretisk øvelse, som gjennomføres årlig. Hvert tredje år gjennomfører UiO realistiske øvelser, hvor også politi, brannvesen og ambulansepersonell deltar. UiO har også lokale beredskapsgrupper for de forskjellige enhetene.

- Hva lærte dere av øvelsen?
- At vi har en velskrevet beredskapsplan, som fungerer bra i forbindelse med praktiske kriser, selv om det alltid vil finnes et forbedringspotensial, svarer Meinich. Praktiske kriser defineres i beredskapsplanen som ulykker på UiOs område eller ved arrangementer i UiOs regi, brann eller eksplosjoner, ran eller trussel mot liv og helse, større hærverk, sabotasje eller terrorangrep, større materielle skader, forurensinger eller utslipp. I beredskapsplanen beskrives hva som skal ivaretas og av hvem, dessuten utførlige varslingsplaner. Den revideres hvert år.

Dele ansvaret i to

- Når det gjelder omdømme- og informasjonskriser, trenger vi å skrive et tillegg om dette i beredskapsplanen, sier Meinich. Han spør seg om det er naturlig at teknisk direktør skal ta seg av denne typen kriser, som vil være saker i media om kritikkverdige forhold ved UiO.

- Jeg tror det vil være en god idé å dele ansvaret i to og la kommunikasjonsdirektøren sammen med universitetsledelsen lede arbeidet i omdømmekriser. Så kan teknisk direktør ta seg av de praktiske krisene, sier Meinich.

- Var det aktuelt å innkalle beredskapsgruppa i forbindelse med Sudbø-saken?
- Vi samlet ikke beredskapsgruppa i forbindelse med Sudbø-saken. Det var en typisk omdømmekrise, og den ble håndtert i linjen.

Emneord: Helse-miljø-sikkerhet (HMS) Av Lars Hoff
Publisert 20. sep. 2006 14:09 - Sist endret 10. des. 2008 16:11
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere