Fritt frem for meteorittjegere

Private meteorittjegere har kommet til Norge for å finne og selge biter til internasjonale samlere av meteoritten som falt ned over Østfold 14. juli i år. Direktør Elen Roaldset på Naturhistorisk museum etterlyser et presist lovverk for å stoppe "meteorittyveriene".

STORT HULL: Elen Roaldset og Knut Jørgen Røed Ødegaard viser meteoritten som ødela taket på lagerbygningen i Moss.
Foto: Yngve Vogt

Internasjonale meteorittjegere har latt seg friste av sommerens sjeldne meteorittnedslag i Østfold. De jakter nå på meteorittrestene og kan tjene titusenvis av kroner ved å selge til høystbydende. I dag finnes intet lovreglement som kan hindre dette.

Det er per i dag funnet tre biter fra Østfold-meteoritten. Internasjonale oppkjøpere står i kø. I ettermiddag er det høyeste budet 150 000 kroner for en bit som datt ned i en hage mens familien var på ferie.

- Det er svært høyt beløp for Naturhistorisk museum, sier direktør Elen Roaldset på Naturhistorisk museum. Hun etterlyser derfor et presist lovverk som kan sørge for at meteorittbitene ikke blir solgt til private samlinger, men blir i samfunnets eie og kommer forskningen til nytte.

- Det er stor kommersiell interesse for meteoritter. I Mosseområdet går det rykter om at meteorittjegere har kommet fra fjern og nær. Det har allerede kommet flere meteorittjegere fra Amerika og Tyskland som opererer på egenhånd. Så lenge det ikke finnes et lovverk, er det veldig fristende for dem å selge meteorittmateriale til høystbydende og til internasjonale samlinger. Da forsvinner meteorittene ut av landet. Det betyr at man ikke får foretatt grunnleggende vitenskapelige undersøkelser. Det er via meteorittene vi har muligheten til å skaffe oss håndfast viten om Jordas dannelse og verdensrommet utenfor oss, påpeker Elen Roaldset.

Meteoritten som falt over Østfold 14. juli i år er den 14. meteoritten som har falt ned i Norge siden registreringene på Naturhistorisk museum startet. Meteoritten i Østfold er, ifølge Knut Jørgen Røed Ødegaard, meget sjelden og den femte meteoritten i sitt slag. Siste gang en tilsvarende meteoritt falt ned, var i Russland i 1937.

Hver gang det blir funnet en ny meteoritt, må meteoritten registreres og godkjennes av en internasjonal kommisjon.

Ønsker klare regler

Problemet med private meteorittjegere dukket allerede opp da meteoritten "Finnmarken" på 78,67 kilo falt over Alta i 1902. Da dukket det opp mange samlere som solgte meteorittbiter til utlandet. Daværende geologiprofessor W. C. Brøgger, som senere ble universitetets rektor, skrev allerede da om behovet for en meteorittlov i 1903.

Elen Roaldset etterlyser nå et norsk regelverk som må være like strengt som ved funn av gamle kulturskatter.

- Det mangler en lov som tar vare på fossiler og den type objekter som falt over Moss, som kan ha vitenskapelig interesse for menneskeheten. Denne loven burde være tilsvarende den kulturminneloven som tar vare på vikingskatter, sier Elen Roaldset.

Hun påpeker at dagens lovverk er upresist. Problemet er den kommersielle verdien som skaper forviklinger mellom finner, grunneier og det offentlige.

- Hva skjer hvis en verdifull gjenstand faller ned på privat eiendom? Gjelder da bergloven eller eiendomsloven?

Dansk meteorittlov

Danmark har løst det juridiske problemet ved å innføre en lov om at meteorittfunn er statlig eiendom. Også Canada har innført et tilsvarende lovverk.

Det danske lovforslaget sikrer de viktigste naturhistoriske funnene for den danske offentligheten.

Den danske museumsloven sier at gjenstander skal tilbys staten når de er funnet i Danmark etter 1. januar 1990. Hvis staten ønsker å beholde en av disse gjenstandene, skal finneren eller innehaveren av gjenstanden få dusør. Størrelsen på dusøren er avhengig av den vitenskapelige eller utstillingsmessige verdien og hvor godt samleren har tatt vare på gjenstanden.

Høringsuttalelse

Naturhistorisk museum sendte i august i fjor en høringsuttalelse til Miljøverndepartementet om utkastet til den nye loven om natur, landskap og biologisk mangfold, også kalt den nye naturmangfoldsloven.

Naturhistorisk museum påpeker at det nåværende lovverket ikke tar hensyn til det geologiske mangfoldet. Uttalelsen presiserer at eiendomsretten til naturhistoriske gjenstander er av stor vitenskapelig verdi og at det er et "særlig problem at eiendomsretten til meteoritter ikke er regulert i lovverket"

Elen Roaldset sier at det bare er takket være velvillige folk, at det har vært mulig å få de tre siste meteorittene inn i museumssamlingene.

Så lenge det mangler et lovverk, har hun bare muligheten til å friste meteorittjegerne med berømmelse og finnelønn.

- Vi kan tilby finnerne at meteoritten tas vare på for etterslekten og vi kan si i utstillingen vår hvem som har funnet den. Og så kan vi betale finnelønn.

Viktig vitenskapelig

For forskerne betyr det mye å få inn så mange biter som mulig av meteoritten. Ved å studere størrelsen på bitene og hvor de traff Jorda, kan man si mer om hvor meteoritten kommer fra.

Problemet er at en av de tre bitene som er funnet fra meteoritten i Moss, allerede er sendt ut av landet.

Meteoritten over Moss er sannsynligvis karbonholdig. Elen Roaldset påpeker at denne typen meteoritter er av stor vitenskapelig betydning, og det vil være spesielt interessant å undersøke om den har organiske forbindelser.

Stort!

Astrokjendis Knut Jørgen Røed Ødegaard ved Universitetet i Oslo sier at meteorittnedslaget setter Norge på kartet internasjonalt.

- Dette er det første meteorittfallet som har truffet et tak i Europa siden 1989. Og første gang en slik meteoritt har falt ned siden 1937. Og det er første gang i norsk historie at det er funnet mer enn to biter fra et meteorittnedslag. Det betyr at det er hundrevis av biter som ikke funnet. Meteoritten er en helligdom for oss ved Universitetet i Oslo. Den kan hjelpe oss med å forklare livet på Jorda. Meteoritter er den viktigste gullgruven på Jorda for oss astronomer. Det er i studiet av dem geologer og astronomer møtes, sier Knut Jørgen Røed Ødegaard.


- Meteoritten er 4.6 milliarder år gammel og litt eldre enn Jorda. Klumpene i meteoritten er urstoffet fra den gangen solsystemet ble dannet. Meteoritten er ikke restene etter en planeteksplosjon, men biter som ble til asteroider og som har gått i stykker når asteroidene har krasjet med hverandre, sier Knut Jørgen Røed Ødegaard,

Avhengig av amatører

Elen Roaldset berømmer Knut Jørgen Røed Ødegaards medieblest rundt meteorittnedslaget i Østfold. Uten denne medieblesten hadde ikke arbeiderne som skulle reparere et hull i taket på lagerbygningen til Norgesgruppen i Moss, skjønt at steinen i hullet var en meteoritt. De oppdaget steinen da det begynte å fosse vann ned i lageret etter et voldsomt regnskyll. Da tenkte de på meteorittoppslagene og annonsen som Naturhistorisk museum hadde hatt i Moss Avis.

Norgesgruppen overleverte meteoritten til Universitetet i Oslo i går ettermiddag.

Universitetet i Oslo har nå fått stor pågang fra ivrige østfoldinger. Sammen med meteorittjeger og amatørgeolog Morten Bilet, har Knut Jørgen Røed Ødegaard de siste dagene daglig besøkt fem til ti østfoldinger som har meldt om mulige meteorittfunn.

Elen Roaldset er også svært glad for at amatørgeologer jakter på meteorittbiter.

- Vi har ikke folk som kan gjøre dette. Så vi er helt avhengig av amatørgeologene. Men det er kjempeviktig at disse meteorittene kommer til samlingene våre og blir undersøkt. Vi lager modeller av dem før vi tar ut små biter fra meteoritten og undersøker dem. Vi tar da isotopanalyser og kjemiske og mineralogiske undersøkelser, sier Elen Roaldset.

Letingen haster

Knut Jørgen Røed Ødegaard ber innstendig om at folk leter etter meteorittfragmentene nå.

- Når frosten kommer vil meteorittstykkene forvitre. Så let nå, i hager og på tak! Du vil gjenkjenne meteoritten ved at den er sort, litt grå innvendig og litt magnetisk. Finner du en slik bit, så ring meg eller Naturhistorisk museum. Morten Bilet og jeg drar ut når som helst på døgnet, sier Knut Jørgen Røed Ødegaard, som beklager at det har kommet meteorittsamlere til landet som bare er her for å grabbe til seg sine egne biter.

- Det er horribelt og rart at man selger meteorittbitene internasjonalt når de ikke er registrert. Det er kamp om å finne meteorittrestene. Alle samarbeider, unntatt to mann. De stikker vekk med bitene.

Likevel ønsker ikke Knut Jørgen Røed Ødegaard et nytt lovverk for meteoritter.

- Et lovverk kan ødelegge for meteorittletingen. Kommer det en lov, er det ingen grunn til å lete. Det man trenger er et belønningssystem, hevder Knut Jørgen Røed Ødegaard.

Emneord: Museene, Naturfag Av Yngve Vogt
Publisert 10. aug. 2006 15:20 - Sist endret 10. des. 2008 19:11
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere