En forfatter i magen

"Bedre bøker basert på forskning" er tittelen på forfatterkurset for stipendiater ved Det humanistiske fakultet. Åtte skrivelystne unge forskere er møtt opp for å få tips om hvordan de kan realisere et bokprosjekt.

PILOTPROSJEKT: - Mange vil ha utbytte av et forfatterkurs, mener kursleder Margareth Bentsen, her med forlagsdirektør Arne Magnus og forsker og fagbokforfatter Erling Sandmo.
Foto: Ola Sæther

Arne Magnus, direktør for Aschehoug utdanning, er kommet for å fortelle om forlagsbransjen og for å gi gode råd om hvordan man bør gå fram for å realisere et bokprosjekt. Han forteller om endrede rammebetingelser og en økende kommersialisering innenfor bransjen de siste årene.
- Det er vanskeligere å få utgitt akademisk litteratur i dag enn for 15 år siden, men samtidig er enhver forlegger på jakt etter en ny Jostein Gaarder. Finn forlaget og redaktøren som tenner mest på ditt prosjekt, råder han.

Forlagsdirektøren oppfordrer kursdeltakerne til å jobbe lenge med ideen før de definerer den som et bokprosjekt.
- Vær sjangerbevisst og tenk målgruppe. Spør deg selv: Hvem skriver jeg egentlig for, oppfordrer han og legger til at det dummeste svaret er den opplyste allmennhet. De fleste leser fagbøker fordi de må, og de fleste leserne er studenter. Den opplyste allmennhet utgjør omkring fem prosent av leserkretsen til fagbøker, ifølge Magnus, og forlagene er i stigende grad blitt mer restriktive med å utgi bøker hvor dette er målgruppen.

Å skrive for studenter kan derfor være en god idé, men kravene til god formidling er ikke mindre for lærebøker enn for populærvitenskapelige bøker.
- Bøker som er for tungt tilgjengelige overlever ikke lenge på pensumlistene, hevder Arne Magnus.

Synliggjør deg selv

Det er vanskelig å slippe igjennom nåløyet hos forlagene, og når boken først er utgitt, opplever mange forfattere at de får liten oppmerksomhet.
- Bygg opp deg selv som merkevare. Begynn med å skrive mindre ting mot et bredere publikum, for eksempel populærvitenskapelige artikler, og prøv deg gjerne som kritiker. Dette gir skriveerfaring i tillegg til at du synliggjør deg selv som formidler, sier han.

Sannsynligheten for å tjene penger på å skrive fagbøker, er liten. Unntaket er bestselgere og stabile pensumbøker. Arne Magnus trekker fram Unni Vikans bok For ærens skyld. Fadime til ettertanke som eksempel på en bestselger. Andreas Holmsens Norgeshistorie og Johs. Andenæs verk Statsforfatningen i Norge ble gullgruver fordi de ble værende på pensumlistene i et halvt århundre.

Forlagsdirektøren gir ordet videre til Marit Ausland fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Ausland gir kursdeltakerne en orientering om foreningens stipender og gode råd om hvordan de bør gå fram for å overbevise forlagene og foreningen.

Gode grunner til å ikke skrive bok

Kurset går over to dager. Første post på programmet på dag to er et foredrag av historiker og fagbokforfatter Erling Sandmo.
- Å skrive bok er slitsomt og tidkrevende og gir liten akademisk prestisje. Du blottstiller deg selv, og anmeldelsen du får holder ofte et lite oppløftende nivå. I tillegg er sannsynligheten for økonomisk gevinst liten. Hva er egentlig vitsen med å skrive en bok? spør han retorisk.
Sandmo mener det handler om å bli sett. Det handler også om å iscenesette seg selv og om å skape noe. For Sandmo handler det imidlertid først og fremst om kjærlighet til detaljer.
- Du kan ikke skrive en artikkel om en detalj. En detalj gir mening først når den settes inn i en større sammenheng. I en bok kan du trekke fram de rare og spesifikke detaljene, sier han.
- Vi skal heller ikke undervurdere drømmen om å skrive en bestselger, supplerer Arne Magnus.
- Den drømmen skal vi få lov til å ha, mener han.

Sandmo viser fram eksempler på gode førstesider. Felles for sidene er at forfatteren umiddelbart etablerer en autoritet på et felt og en relasjon til leseren.
- Det er viktig å fange leseren fra første stund, poengterer han.

Populærvitenskapelig bok eller lærebok?

I ukene mellom de to kursdagene har deltakerne besvart en oppgave. De har kunnet velge mellom å selge inn en idé til en lærebok for studenter til Universitetsforlaget eller fremme en idé om en populærvitenskapelig bok til Aschehoug fakta.
To og en halv time er satt av til gjennomgang av oppgavebesvarelsene med Magnus og Sandmo. Samtlige deltakere får ros for god scenografi, men Arne Magnus etterlyser litt større dristighet.

- Hvor langt kan du gå i populariseringen uten å bli tatt for å være useriøs? undrer en av kursdeltakerne.
- Langt, er svaret fra Sandmo. - Kanskje vil ikke dine egne kolleger ta boken alvorlig, men sannsynligheten for at du når akademikere innenfor andre fagområder, er større dersom stoffet er lett tilgjengelig, mener han.
- Ha alltid en leser foran deg når du skriver, sier Arne Magnus. Han oppfordrer de vordende fagbokforfatterne til å etterstrebe et språk som passer for 6.-klassinger.

Litt mindre optimistisk

Kurset er arrangert av Informasjonsavdelingen og finansiert av HF-fakultetet. Det er første gang Informasjonsavdelingen arrangerer et forfatterkurs, og kursleder Margareth Bentsen er spent på tilbakemeldingene.
- Dette har vært interessant og nyttig, mener Hilde Katrine Haug fra Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk. Hun har spesielt satt pris på ærlige tilbakemeldinger i gjennomgangen av hennes egen kursbesvarelse.
- Jeg er ikke blitt mer optimistisk når det gjelder muligheten for å skrive en bok, innrømmer Espen Ekberg fra Institutt for arkeologi, konservering og historiske studier, men han er svært fornøyd med kursopplegget.
- Jeg har satt pris på å være i et lite forum, og vi har hatt en fin variasjon av forelesninger, diskusjoner og oppgaveløsning, sier han.

Emneord: Litteratur (skjønn-) og forfattere Av Grethe Tidemann
Publisert 11. mai 2006 09:38 - Sist endret 10. des. 2008 14:54
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere