Fagspråkutvalgets innstilling: Ja, takk til både norsk og engelsk

Fredag 31. mars la UiOs utvalg for språkpolitikk fram sin innstilling, som det har kalt "Snart to hundre. Universitetet i Oslo og språket i internasjonaliseringens tidsalder". "Ja, takk, begge deler" er konklusjonen på om norsk eller engelsk skal være fagspråk ved UiO.

IMOT DISKRIMINERING: - Vi er imot at det diskrimineres i forhold til valg av publiseringsspråk, slik dagens finansieringssystem legger opp til, sier Helge Hveem som har ledet UiOs språkutvalg.
Foto: Ståle Skogstad

- Et stort flertall i spørreundersøkelsene som utvalget har gjennomført blant vitenskapelige ansatte og studenter, vil beholde norsk som hovedspråk, men samtidig styrke engelskkompetansen. Her ser vi ingen motsetning, snarere en fruktbar symbiose. Det er et spørsmål om prioritering av tid og ressurser, sier lederen for utvalget, Helge Hveem, professor ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet og leder for TIK-senteret.

Alder gir utslag

- Det er store forskjeller mellom de ulike universitetsmiljøene når det gjelder bruk av engelsk som forskningsspråk, men ikke i holdningen til norsk som hovedspråk og bruken av det blant annet i undervisning. Kjønn viser seg å ikke ha noen betydning, mens alder gir et klart utslag. De yngste slutter også opp om norsk som hovedspråk, men med mindre entusiasme. Her ligger det en utfordring for universitetet, mener Hveem.

Utvalget ble oppnevnt av tidligere rektor Arild Underdal 12. oktober i fjor, med mandat til å fremme forslag om prinsipper og retningslinjer for språkbruk ved UiO. De skulle særlig se på hvordan UiO bør avstemme to sentrale målsettinger: På den ene siden universitetets forpliktelse til å holde norsk fagspråk levende og i utvikling, på den andre siden dets ambisjon om å være et internasjonalt anerkjent forskningsuniversitet og lærested.

Stort engasjement

- Det viste seg å være et stort engasjement rundt språkpolitikken på UiO. Vi er svært fornøyd med svarprosenten i spørreundersøkelsene. 48 prosent av de 3600 vitenskapelige ansatte svarte og 32 prosent av et tilfeldig utvalg på i alt 5500 studenter, forteller Hveem.

- Det var viktig for oss å kunne bruke de ansatte som kilde til innsikt og for å få synspunkter. Like viktig var det for legitimiteten til arbeidet vårt at de ansatte fikk anledning til å uttale seg, sier Hveem. Han er imidlertid nøye med å presisere at utvalget i sine konklusjoner ikke har latt seg styre av svarene.

Vil ha norsk som hovedspråk

To tredeler av dem som har svart, og et flertall på alle fakulteter, ønsker at norsk skal forbli hovedspråket på UiO. Samtidig er det et sterkt ønske om at det må tilbys kurs i akademisk engelsk, fordi engelskkunnskapene ofte er for dårlige. Kulturelt ansvar, norsk som nasjonalspråk og bedre læringseffekt ble anført som de viktigste grunnene for å beholde norsk som viktigste undervisningsspråk. Også på medisin og MN-fakultetet er det et sterkt ønske om å utvikle den norske fagterminologien. Nok en grunn for ikke å gå helt over til engelsk er at en del bruker et annet fremmedspråk som fagspråk. Utvalget vil at UiO tar ansvar for å vedlikeholde kompetansen i flere fremmedspråk, også utenfor språkfagene.

- De fleste synes å mene at økt språkkompetanse i norsk også gir mulighet til å forbedre seg i fremmedspråk, kommenterer Hveem.

- Også utenlandske ansatte vil ha norsk som hovedspråk. De vil lære seg norsk for å kunne delta i den faglige kommunikasjonen på norsk. De enhetene som har størst innslag av fremmedspråklige i staben, mener at UiO også bør følge "nødt til å vite-prinsippet", hvilket innebærer at ledelsen skal sikre at alle får helt nødvendig informasjon på et språk de forstår.

Parallellspråklighet

- Hvilke andre anbefalinger kommer utvalget med?
- Vi ønsker at Universitetsstyret vedtar at norsk er hovedspråket, og at universitetet har et ansvar for å ivareta og utvikle norsk som fagspråk. Dette mangler dessverre både i Strategisk plan for UiO og i "Viten og verdi", som er UiOs kommunikasjonsplattform. Samtidig mener vi at parallellspråklighet skal være et sentralt prinsipp på universitetet, som innebærer at de ansatte og studentene stimuleres til å oppnå høy kompetanse i fremmedspråk, sier Hveem.

Videre vil utvalget at alle fag skal ha plikt til å sørge for at en norsk fagterminologi vedlikeholdes. Formidlings- og administrasjonsspråket skal primært være norsk. På begynnernivå bør undervisning og fagbøker være på norsk. Hva som bør være forskningsspråket avgjøres i det enkelte fagmiljø.

- Ansatte må velge publiseringsspråk

- Når det gjelder publisering må valg av språk være den enkelte ansattes eget ansvar. Vi er imot at det diskrimineres i forhold til valg av publiseringsspråk slik dagens finansieringssystem legger opp til, og dette er også de ansattes syn. Alle vitenskapelige avhandlinger som utgis på engelsk ved UiO, skal ha et fyldig sammendrag på norsk og vice versa.

- Vår ambisjon er at språkpolitikken ved UiO også skal influere på nasjonalt nivå, avslutter Hveem, som har den kommende Stortingsmeldingen om norsk språk i tankene.

Med seg i utvalget har han hatt professor ved Det humanistiske fakultet, Per Thomas Andersen, lingvistikkstudent Ragnhild E. Hoen, førsteamanuensis ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Ute Krengel, og informasjonskonsulent ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Ram Gupta (sekretær).

Emneord: Undervisning, Språkpolitikk, Nynorsk, Forskning Av Lars Hoff
Publisert 29. mars 2006 13:58 - Sist endret 10. des. 2008 14:58
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere