Vil motvirke misbruket av religion i politikken på Balkan

Religionshistorikere ved Universitetet i Oslo bygger i samarbeid med Utenriksdepartementet et regionalt forskernettverk på det vestlige Balkan for å motvirke misbruket av religion i politikken.

- Det er nærmest en ukjent tanke på Vest-Balkan at man kan se på religion som en kulturell størrelse og undervise om den på en nøytral måte, forteller religionshistoriker Anne Stensvold.
Foto: Ståle Skogstad

- Bakgrunnen for prosjektet var at noen unge uteksaminerte hovedfagsstudenter fra religionshistorie satt på en unik kompetanse om området, også språklig - og stod uten jobb. Sammen lagde vi et prosjekt som ble godtatt av UD, som ønsket å styrke den religionsvitenskapelige kompetansen og bygge opp et regionalt forskernettverk i området. Den overordnede hensikten med prosjektet er å lette forholdet mellom den gresk-ortodokse tro, katolisisme og islam, forteller prosjektleder Anne Stensvold.

Hun er professor i religionshistorie ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk og leder nå på 4. året et prosjekt om religion og nasjonalisme på Vest-Balkan, finansiert av Utenriksdepartementet. Vest-Balkan omfatter de seks republikkene i det tidligere Jugoslavia i tillegg til Albania.

I prosjektet inngår, foruten utveksling av gjesteforskere og årlige konferanser, også oversettelse av fagbøker i religionshistorie til de lokale språkene. Årets konferanse skal holdes i Sarajevo 19.-21. mai og handle om "bilder av den religiøse andre". Fjorårets konferanse i Kotor, en gammel venetiansk satellittby i Montenegro, dreide seg om religionsundervisning i den offentlige skolen.

Kritisk blikk

- Det typiske for Vest-Balkan er den uatskillelige blandingen av religion og nasjonalisme. Den religiøse nasjonalismen ble først synlig på 1990-tallet, men også under Tito var religion og nasjonal identitet koplet sammen. I vårt prosjekt ønsker vi å rette et kritisk blikk på bruken av religion i politikken, understreker Stensvold.

Religionsundervisning på skolene ble først innført etter kommunismens fall, og den er svært forkynnende. Religiøse krefter har greid å oppkaste seg til sensurinstans for skolebøker om religion. Religionshistorie finnes ikke som eget universitetsfag.

- Det er nærmest en ukjent tanke i disse landene at man kan se på religion som en kulturell størrelse og undervise om den på en nøytral måte, fortsetter hun.

I tillegg til to nordmenn som er stasjonert i området, består nettverket av mellom to og fire forskere per land med ulik faglig bakgrunn, fra sosiologi til islamsk teologi.

- Vi ville ha et aktivt nettverk med ikke for mange deltakere. Vi ønsker ikke å ha med folk som bare vil være med på grunn av prestisje eller økonomiske fordeler. Derfor betaler vi ikke noen for å holde innlegg på konferansene, men dekker kun reise og opphold, sier hun.

Lærer om religiøs pluralisme

- Kan vi lære noe av landene på Vest-Balkan?
- Ja, vi kan lære noe om religiøs pluralisme, som er et relativt nytt fenomen hos oss, men som er et urgammelt fenomen på Balkan.

- Nettverksdeltakerne er entusiastiske over å bli møtt som likeverdige og trukket med i en internasjonal forskningshverdag. For oss på IKOS er det veldig interessant med denne type oppdragsforskning, som er nytt for oss. Vi har initiativretten og foreslår hvilke aktiviteter vi ønsker å gjennomføre i regi av prosjektet. Så er det opp til UD å bestemme hva de vil støtte, dernest opp til nettverket hvilke av våre forslag de synes har noe for seg, avslutter Stensvold.

Emneord: Balkan, Internasjonalisering, Forskning, Religion Av Lars Hoff
Publisert 15. feb. 2006 13:18 - Sist endret 10. des. 2008 16:13
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere