Pamuk-saken tar pulsen på tyrkisk demokrati

Rettssaken mot den berømte tyrkiske forfatteren Orhan Pamuk skal etter planen gjenopptas den 7. februar. Han står tiltalt for offentlig å ha "svertet den tyrkiske nasjonale identitet". - Jeg har vanskelig for å forestille meg at han blir dømt, sier Tyrkia-eksperten Bernt Brendemoen.

TYRKIA-EKSPERTEN Bernt Brendemoen tror at det tyrkiske justisdepartementet vil henlegge saken mot forfatteren Orhan Pamuk, som nasjonalistiske advokater har reist mot ham.
Foto: Ola Sæther

I februar i fjor uttalte Orhan Pamuk til en sveitsisk avis at den tyrkiske stat er ansvarlig for at én million armenere ble drept i årene før og under første verdenskrig og at 30 000 kurdere er blitt drept etter 1974. Forfatteren bak romanen Snø tilføyde: "Ingen i Tyrkia våger å si det. Jeg våger." I henhold til paragraf 301 i den tyrkiske straffeloven risikerer han opptil fire års fengsel for sitt vågestykke.

- Jeg har vanskelig for å forestille meg at han blir dømt. I en liknende sak mot ham ved en annen domstol i Istanbul i fjor vår ble tiltalen frafalt. Saken mot Pamuk er kjørt fram av en gruppe nasjonalistiske advokater som bryr seg mer om Tyrkias såkalte "ære" og mindre om landets igangværende medlemskapsforhandlinger med EU, sier Bernt Brendemoen, som er professor i tyrkisk språk og litteratur ved Universitetet i Oslo.

Melankolien i Istanbul

Brendemoen har oversatt to av Pamuks bøker til norsk, Svart bok (1994) og Mitt navn er Karmosin (2003). Nå holder han på å oversette Pamuks selvbiografiske bok om oppveksten i Istanbul, en by som har undergått en voldsom forvandling siden Pamuk så dagens lys der første gang i 1952. Innbyggertallet har vokst fra én til fjorten millioner.

- Det som kjennetegner stemningen både i Pamuks bøker og ved stambordene i Istanbul er melankolien. Den har ifølge Pamuk sin bakgrunn i byens storartede fortid som hovedstad i Det osmanske riket, og så nedturen etter nederlaget i første verdenskrig, forteller Brendemoen.

Følsomt tema

Folkemordet på armenerne er et svært følsomt tema i Tyrkia. Tyrkiske myndigheter vil ikke komme med noen innrømmelser, så lenge Armenia ikke vil innrømme at armenere i russisk uniform begikk omfattende grusomheter mot tyrkere og kurdere under første verdenskrig. Russland okkuperte da deler av Øst-Tyrkia.

- Tyrkerne føler ofte at de ikke blir forstått i utlandet. Det samme gjelder i Kypros-spørsmålet, forteller Brendemoen, som kjenner Tyrkia og tyrkerne godt etter å ha besøkt landet utallige ganger siden han kom dit første gang i 1970.

Tyrkias første postmodernist

Orhan Pamuk er en postmoderne forfatter og representerer noe helt nytt i tyrkisk litteratur. Han har brutt med den tradisjonelle "landsbyromanen" og har typisk nok storbyen Istanbul som ramme for sine romaner. Samtidig er Pamuk godt bevandret i de gamle islamske mytene, som han også gjør bruk av i bøkene sine. Selv er han ingen troende, men en typisk sekulær tyrker.

- Pamuks forfatterskap er ikke så kontroversielt i Tyrkia, som mange tror. Han er ingen politisk forfatter i vanlig forstand, og derfor heller ikke spesielt godt likt av venstreorienterte tyrkere. Det er kun hans uttalelser til avisene, først om forfølgelsen av armenerne og senest kritikken av den tyrkiske hæren for at den motarbeider demokratiseringen, som har skapt bråk i hjemlandet, sier Brendemoen.

- Ja til EU

Tyrkia bør bli med i EU, ikke bare av økonomiske grunner, men også for å få ryddet opp i en del negative forhold i samfunnet, som korrupsjon og liknende, mener Brendemoen.

- Det trengs nok mer enn lovendringer for å forandre folks grunnleggende mentalitet. Det har imidlertid skjedd store endringer til det bedre i Tyrkia de siste 15-20 årene. Landet går i demokratisk retning, og det er for eksempel ingen tvil om at de siste valgene har vært frie.

- Men i Tyrkia sprer nå fremmedfrykten og EU-motstanden seg, akkurat som i Norge i forkant av folkeavstemningene i 1972 og 1994. Frykten for at pengesterke tyskere skal kjøpe opp strandeiendommene og for at de vantro vil undergrave tradisjonelle tyrkiske verdier, er utbredt også i dette landet, fortsetter han.

Tror Pamuk-saken løses politisk

Tross anklager om innblanding fra EU i Pamuk-saken, har Tyrkias utenriksminister nå foreslått at den lovgivende forsamlingen gjør noe med den aktuelle lovparagrafen, slik at den ikke blir en "propp" som hindrer ytringsfriheten. Selv tror Brendemoen at Pamuk-saken løses politisk ved at Justisdepartementet henlegger tiltalen.

Emneord: Litteratur (skjønn-) og forfattere, Tyrkia, Internasjonalisering Av Lars Hoff
Publisert 18. jan. 2006 12:41 - Sist endret 10. des. 2008 15:40
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere