Underdal: - UiO må konsentrere kreftene

- Vi må kvitte oss med den historiske forestillingen om at UiO som landets største universitet må dekke alle fagfelt. Med seks universiteter og mange høyskoler kan vi rolig legge fra oss denne ambisjonen uten at samfunnet vil lide av den grunn, mener rektor Arild Underdal.

SKAL IKKE DEKKE ALT: - Vi må konsentrere kreftene om det vi klarer godt og som samtidig er viktig for samfunnet, sier Arild Underdal.
Foto: Ståle Skogstad

I oktober fikk Arild Underdal i oppdrag av Universitetsstyret å skrive utkast til ny strategisk plan for 2005-2009. På Styrets møte i desember la rektor fram et notat som i første rekke tar for seg primæraktiviteten ved UiO. Her klargjør rektoren det han oppfatter som de viktigste utfordringene universitetet står overfor og hvilke veivalg universitetet bør gjøre for å møte disse utfordringene.

- Vi hadde en god diskusjon i Styret. Det var gledelig oppslutning om hovedlinjene i notatet og det kom gode ideer til presiseringer og justeringer. Styret etterlyste større klarhet på noen viktige punkter, særlig på dette med fagdimensjonering, forteller Underdal.

- Noe må bort

Det overordnede målet de nærmeste fem årene er å styrke UiOs stilling som forskningsuniversitet av høy internasjonal standard. I notatet slår rektor tydelig fast at UiO i større grad enn før må konsentrere innsatsen både i forskning og utdanning. Det skal stilles strengere minstekrav til kvalitet og høy kvalitet i forskning og utdanning skal i seg selv være et viktig kriterium for tildeling av ressurser.

- Det er bred enighet om at vi må konsentrere kreftene om det vi klarer godt og som samtidig er viktig for samfunnet. Om andre gjør noe bedre enn oss, hvorfor skal vi gjøre det da? Å bygge på komparative fortrinn er en enkel grunnformel som jeg tror Styret ikke har problemer med.

Det kan bli aktuelt å avvikle forskningsvirksomhet som i nasjonale fagevalueringer viser seg ikke å holde mål.
- Om vi skal konsentrere virksomheten mer, må vi spørre: Hva skal bort? Dette er en utfordring som gjelder hele organisasjonen. Styret er innstilt på å gi fakultetene og andre enheter noen føringer, men vil gjerne ha fakultetenes innspill før vi konkluderer. Vi kommer til å be fakultetene om å fortelle oss hva som er minst viktig og vellykket av det de driver med, sier Underdal.

Mer samarbeid

Rektor mener at UiO har gode muligheter til å styrke sin stilling ved å samarbeide tettere med andre gode eksterne partnere, både på forskergruppenivå og på institusjonsnivå.

- De humanistiske fakultetene ved universitetene i Oslo og Göteborg har i lengre tid ønsket å få til bedre samkjøring av sine utdannings- og forskermiljøer. Arbeidsdeling er ikke minst viktig i små fagmiljøer som er ekstra sårbare for sykdomsforfall og nedskjæringer. Innenlands viser det seg imidlertid vanskelig å få til en avtalt arbeidsdeling med andre institusjoner. Her har vi kommet skuffende kort, konstaterer Underdal.

Hodejakt på unge talenter

I notatet slås det fast at UiO i framtiden må gå mer offensivt ut for å rekruttere forskere, nasjonalt og internasjonalt.

- Unge forskere i postdoc-sjiktet utgjør et betydelig potensial som vi til nå ikke har greid å hente ut. Gode utenlandske institusjoner driver på en helt annen måte enn oss aktiv hodejakt. Vi driver mye "passiv" rekruttering, men det holder ikke når konkurransen skjerpes. Tiden er inne til å gå ut lete etter kandidater, som vi i neste omgang kan gi fristende tilbud: gunstig begynnerlønn, tilrettelegging for familien, moderne utstyr og driftsmidler. Noen enheter driver sånn, som Bioteknologisenteret, som aktivt rekrutterer forskningsledere og forhandler fram pakker. Her har vi noe å lære. Jeg tror Styret er klar for å ta i bruk sterkere virkemidler for å rekruttere gode kandidater, sier Underdal.

Lite handlingsrom

Et viktig mål for de neste årene er å skaffe til veie mer driftsmidler til kvalitetsforskning som ikke faller inn under tematiske satsningsområder som er eksternt finansierte eller som oppnår "elitebevilgninger". Mye må hentes gjennom å omprioritere internt, fra fastlønn til drift.

- Vi har en sterk tendens til å ansette folk så lenge båten bærer. Men får vi et lite kutt, så oppstår det krise umiddelbart. Flere institutter har rundt 80 prosent av budsjettene bundet opp i lønnsmidler. Det medisinske fakultet greier knapt å gi sine forskere driftsmidler utenom satsningsområdene. Når vi får avgang de nærmeste årene, må vi være restriktive med å ansette på nytt. Vi trenger streng virksomhetsbudsjettering slik nytilsettinger ikke skjer uten at følgekostnader, som utstyr og driftsmidler, kan dekkes. Og vi må prioritere forsknings- og undervisningspersonale; i dag ligger andelen ca. 7 prosentpoeng under nivået ved UiB og NTNU.

Underdal understreker at UiO ønsker å øke de eksterne inntektene, men at bevilgningene fra Forskningsrådet ofte krever at universitetet selv stiller med delfinansiering for de prosjektene som får støtte. Ekstern finansiering krever altså at UiO har disponible midler.

- Det pussige er at alle er enige om å skape større handlingsrom ved å omprioritere internt. Men likevel får vi det ikke til. Vi har hatt betydelig vekst i budsjettene de siste årene, men lønnsandelen er like høy som før. Vi må åpenbart være mer hardhendte enn vi har vært til nå, poengterer han.

Mer intensivkurs

Et annet viktig mål for UiO i planperioden, er å sikre forskerne bedre muligheter for sammenhengende tid til å drive forsking.

- Forskningen er den myke part, og må ofte vike til fordel for undervisning og administrasjon. Jeg tror imidlertid det er en del å vinne på å konsentrere undervisningen mer i tid. Kurs kan legges mer intensivt opp, hvor undervisning for eksempel gis hver dag i noen uker, for så å etterfølges av en periode med forskning. Dette behøver ikke gå på bekostning av studentene, i alle fall ikke i de større fagene, tror Underdal.

Han peker på at mange bruker mer tid på undervisning etter innføringen av Kvalitetsreformen.
- Jeg tror imidlertid at undervisningen hos oss er organisert på en måte som virker unødig tidkrevende. Mange av våre utenlandske kolleger underviser vel så mye som oss, men greier allikevel å finne minst like mye forskningstid.

Underdal mener at noen miljøer har forstrukket seg ved å legge opp til et stort antall emner og mange valgfrie moduler.

- Det viktigste er å sørge for god undervisning og god oppfølging av studentene. Kanskje vil ledelsen måtte si: Nei, beklager, forsk gjerne på spesialområdet ditt, men nå trenger din undervisningsinnsats på et kjerneområdene isteden. UiO har uansett så mye å tilby sine studenter. Og som ansatt kan en ikke alltid få både i pose og sekk: undervise bare i eget spesialområde og samtidig få nok tid til forskning.

- Hva ønsker vi å gi studentene?

I notatet slås det videre fast at kvalitetsreformens program for bedre læringsmiljø og studiekvalitet skal videreføres.

- Vi har lagt vekt på læringsmiljø og studiekvalitet med god grunn. Nå mener jeg det er grunn til å flytte fokus mer over på innhold, læringsutbytte og sluttresultat. Vår ambisjon er å utdanne de best kvalifiserte kandidatene.

Underdal mener at arbeidet med innholdskvaliteten i studiene bør inspireres av et sett mer allmenne grunnideer.

- Jeg tror vi etter dette krafttaket trenger å trekke pusten, lene oss tilbake og spørre: hva er det vi prøver å hjelpe studentene til å lære utover det å gi ajourført fagkunnskap? Har vi en samlende idé om hvor vi skal? Hva er meningen med dette? Et overordnet mål bør være å gi den enkelte og samfunnet kunnskap og innsikt til å forstå sin situasjon og forme sin framtid. Dette krever mer enn oppdatert fagkunnskap. Vi bør sette av tid til å drøfte innhold og mål for de nye undervisningsoppleggene våre. Programmene er satt sammen av mange biter, emner. Det er viktig å gi programmene et samlet faglig innhold som er noe mer enn summen av enkeltemnene, understreker rektoren.

På høring i januar

Arbeidet med ny strategisk plan for Universitetet i Oslo er ikke ferdig. Nå skriver Arild Underdal på en første skisse til plandokument, mens prosjektleder Olaug Kristine Bringager utformer et premissnotat som forklarer resonnementene bak det kortfattede plandokumentet.

I midten av januar samles Styret til seminar for å drøfte planskissen.
Om alt går slik det nå er lagt opp til, sendes planen fakulteter og øvrige enheter til høring i slutten av januar. Det skal opprettes et nettsted for debatt hvor alle kan komme med sine innspill. Planen skal endelig vedtas av Universitetsstyret i møte den 11. mai 2005.

Emneord: Universitetspolitikk, Strategisk plan Av Trine Nickelsen
Publisert 29. des. 2004 10:16 - Sist endret 10. des. 2008 16:06
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere