Raske doktorander får lønn ett år ekstra

Et helt nytt stipend skal få fart på doktorgradsstipendiatene på HF. I dag er det nemlig bare én eller to som leverer på normert tid per år. Mange blir aldri ferdige. - Nå kan de raske få forlenget lønnsutbetalingen med opptil ett år, opplyser rådgiver Arve T. Thorsen.

Det historisk-filosofiske fakultet har nettopp innført et såkalt gjennomføringsstipend: tanken er å belønne dem ferdige på kortest mulig tid. Ordningen omfatter stipendiater som leverer og får godkjent sine doktorgrader på normert eller tilnærmet normert tid, altså etter 3 år eller 3½ år. Lønnsutbetalingen fra fakultetet forlenges tilsvarende med henholdsvis 1 år eller 6 måneder.

Lite motiverte

- På HF har vi et dobbelt problem: for mange av våre stipendiater gir opp sine prosjekter når lønnsutbetalingen opphører. Og de som til sist leverer, har brukt for lang tid. Noen stipendiater sliter nok med motivasjonen. Det skal litt til å hente fram det aller beste og gjøre et stort arbeid ferdig når en ikke aner om det er jobb å få etterpå, sier Arve T. Thorsen.

At andre oppgaver legger beslag på den tiden folk har til disposisjon, er også et problem. Thorsen peker på at stipendiatene gjerne er unge og dynamiske og fungerer som en slags Tordenskiolds soldater på instituttene. Det nye stipendet skal gjøre det mindre fristende for instituttene å lesse oppgaver over på sine stipendiater.

- Til nå har ingen mekanismer hindret stipendiatene fra å bli trukket bort fra det de egentlig skal gjøre, nemlig å jobbe med doktorgradsprosjektet sitt. Ønsker vi at de skal bli på universitetet, må vi gi dem et tilbud. Og tilbudet fra fakultetet er klart: blir du ferdig på normert tid, kan du "kose deg" med undervisning i ett år - på vår regning.

Behov for lærerkrefter

Det er meningen at den nye ordningen skal gi nye kvalifiserte undervisningsressurser til fagmiljøene, som etter studiereformene de siste årene har store udekkede behov. De som får fullføringsstipendene, forventes å undervise like mye som en universitetslektor, det vil si 75 prosent eller noe mindre. Fra dette skal de kunne trekke den tiden som legges ned i den pedagogiske basisopplæringen, som mottakerne av stipendet forventes enten å påbegynne (hvis de bare får 6 mnd.) eller fullføre.
- Vi jobber nå med å sikre våre kandidater plasser på Det utdanningsvitenskapelige fakultet, forteller Thorsen.

Rådgiveren har allerede kunnet konstatere stor interesse for stipendet.
- Vi ønsker å inspirere flest mulig av våre stipendiater og har som realistisk, kortsiktig mål at i hvert fall en fjerdedel av HFs kandidater, og helst enda flere, fullfører på normert tid.

Leverer før jul

Sturla Berg-Olsen er stipendiat ved Institutt for østeuropeiske og orientalske studier og setter i disse dager siste punktum for sin doktorgradsavhandling. Han blir dermed en av de aller første som får det nye gjennomføringsstipendet.

- Jo da, jeg leverer før jul. Det er såpass viktig for meg å få dette stipendet, at jeg leverer selv om jeg prinsipielt sett skulle hatt noe mer tid, sier Berg-Olsen, som har skrevet avhandling om genitiv og dativ i moderne latvisk.

- Da tilbudet om lønn ett år ekstra dukket opp, valgte jeg å gjøre meg fortere ferdig, men avhandlingen er ikke nødvendigvis blitt dårligere av den grunn, legger han smilende til.

Berg-Olsen har hatt noe undervisning den tiden han har vært stipendiat, men sier at han ikke har opplevd noe press fra instituttet om å påta seg mer enn han kunne klare. Han tror at flere nå vil vegre seg for å undervise før de leverer doktorgradsavhandlingen.

- Jeg kjenner folk som ønsker å ta på seg undervisning, men likevel ikke gjør det fordi de er redd for å gå glipp av gjennomføringsstipendet. Tiden stipendiaten har permisjon for å undervise, blir nemlig trukket fra den tiden en har til rådighet for å skrive avhandlingen innen fristen.

- Hva skal du gjøre det året du får lønn?
- For tiden undervises det ikke i baltiske språk ved UiO. Men jeg har vært føre var og sagt fra til instituttet om at de må finne oppgaver til meg. Det ser nå ut til at jeg skal undervise noe i russisk og i lingvistikk. Og så prøver vi å få i stand et kurs i høstsemesteret som er mer relevant for meg, nemlig innføring i baltisk språk og kultur.

Berg-Olsen er glad for utviklingsmulighetene stipendet gir.
- Det å få både undervisningserfaring og innføring i pedagogikk, er veldig bra med tanke på framtidige jobber. Akkurat nå er imidlertid jobbperspektivene uklare. Vi får se når de nye instituttene kommer på plass om det er stemning for å gjeninnføre baltiske språk som ble midlertidig nedlagt for noen år siden. Hvis ikke, får jeg se meg om etter jobb andre steder; i Sverige, Tyskland, Polen eller USA, sier stipendiaten.

Emneord: Stipendiat, Stipendiatforening Av Trine Nickelsen
Publisert 7. des. 2004 15:22 - Sist endret 10. des. 2008 15:43
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere