Brøt lønnsforhandlingene: - Vi så ingen annen mulighet

En svært omfattende forhandlingsprosess, med rekordmange parter involvert, endte 1. desember med brudd. - Vi beklager bruddet, men så ingen annen mulighet når UiO åpenbart ikke vil prioritere vitenskapelige stillinger, sier Kristian Mollestad , hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet.

OPPSIKTSVEKKENDE: - Årets tilbud fra arbeidsgiver har en oppsiktsvekkende annen profil enn tidligere, sier Kristian Mollestad.
Foto: Ola Sæther

At de lokale lønnsforhandlingene ved Universitetet i Oslo ender med brudd, er ikke hverdagskost: det er elleve år siden sist partene ikke klarte å komme til enighet.

I år lå det 18 millioner kroner i potten, og prosessen med å fordele disse midlene har vært mer omfattende enn noen gang med sterk lokal forankring og mange mennesker involvert.

På grunn av bruddet foreligger det ingen protokoll, og ingen navn blir offentliggjort for saken er løst. De som har fremmet krav og ser fram til eventuelle utbetalinger, kan komme til å måtte vente til februar neste år om tvisten ender hos Statens lønnsutvalg.

- Prioriterer ikke vitenskapelige stillinger

Forskerforbundet gir denne begrunnelsen for at de ikke kunne akseptere arbeidsgivers tilbud:

"På bakgrunn av at Universitetet i Oslos kjernevirksomhet er forskning, undervisning og formidling, og med referanse til den omforente lønnspolitikken og universitetets mål, stiller Forskerforbundet seg uforstående til at universitetet som arbeidsgiver ikke ønsker å prioritere vitenskapelige stillinger ved årets lokale forhandlinger.

FF kan ikke akseptere at det ved UiO er vanskeligere for vitenskapelig ansatte som gruppe å oppnå den samme lønnsutviklingen som de teknisk/administrativt ansatte."

- Oppsiktsvekkende profil

- Det å gå til brudd er svært alvorlig, men vi så ingen annen utvei med det resultatet som ble forelagt oss. Etter å ha prosedert en lang rekke med gode krav innen både teknisk/administrative og vitenskapelige, ble vitenskapelig gruppe tilbudt en for liten del av potten. Vitenskapelige stillinger utgjør vel 60 prosent av lønnsmassen, men fikk bare 55 prosent av tilbudet. Vi konstaterer at årets tilbud fra arbeidsgiver har en oppsiktsvekkende annen profil i forhold til tidligere forhandlinger.

- Dårlig lønnsutvikling

Mollestad viser til at lønnsutviklingen for vitenskapelige stillinger har vært dårligere enn for teknisk/administrative stillinger i perioden 2002-2004.
- Vi mener at slike skjevheter kan rettes opp gjennom lokale oppgjør. At så ikke skjer, er vi svært skuffet over. Lønnsforhandlinger på særskilt grunnlag er en mulighet for å forhandle om lønn utenom de lokale lønnsforhandlingene. I disse forhandlingene er det mye lettere for teknisk-administrativt ansatte å få gjennomslag enn det er for dem i vitenskapelige stillinger, påpeker Mollestad.

- Kommer Forskerforbundet til å gå videre med saken?
- Det er ennå ikke avgjort. Vi har tre ukers frist fra bruddet 1. desember på å melde fra til UiO om vi sender prosesskriv til Statens lønnsutvalg. Men tanken med bruddet er jo at vi går videre.

- Arbeidsgiver har ansvar for bruddet

- Det er arbeidsgiver som har hovedansvaret for bruddet i årets lokale forhandlinger, sier Anita K. Solhaug, leder i NTL/forening 90.

- Forhandlingsmodellen omfattet altfor mange mennesker. Det er nærmest umulig å oppnå enighet med så mange parter involvert, mener hun.

Solhaug roser Forskerforbundets leder, Kristian Mollestad.
- Han gjorde en formidabel innsats under forhandlingene for å fremme sin organisasjons lønnspolitikk. Selv om Forskerforbundet og NTL står langt fra hverandre lønnspolitisk, har jeg stor respekt for at man slåss for å få gjennomslag for sine prioriteringer.

- UiO har godt av det

NTL håper at tvisten havner i Statens lønnsutvalg selv om det vil ramme budsjettsituasjonen.
- Jeg tror at den som tjener minst på at tvisten havner hos Statens lønnsutvalg, er arbeidsgiver selv. UiO vil ha meget godt av å gåes nærmere etter i sømmene. Denne elitetenkningen hvor enkeltindivid oppnår opptil 90 000 kroner i tillegg på bekostning av fellesskapets ressurser, er jeg sterk motstander av, understreker Solhaug.

- UiO får midler fra det offentlige på bakgrunn av sin lønnsmasse, og da må alle grupper ansatte ved UiO få en mulighet til å bli vurdert i lokale lønnsforhandlinger. Slik er det ikke nå. På sikt vil dette føre til et dårligere arbeidsmiljø ved UiO.

- Ingen tar ansvar for helheten

Solhaug viser til at hvert fakultet slåss for sine prioriteringer.
- Jeg savner at forhandlingsleder tar ansvar for en helhetlig lønnsutvikling. Det er vanskelig å styre forhandlingene i én retning når arbeidsgiver ikke føler seg forpliktet til å følge en omforent lønnspolitikk, påpeker hun.

- Den som ser etter noe helhetlig i den protokollen som til slutt frigis, må virkelig lete med lys og lykte, sier NTL-lederen.

- For sent inn

Leder i 2fO, Unni Bingen, er også skuffet over at det ble brudd i de lokale forhandlingene ved UiO.

- Jeg beklager det sterkt. Som det går fram av våre protokolltilførsler, mener 2fO at en av årsakene til at vi i år ikke kom i havn, er at organisasjonene kom fra sent inn med prosedering av enkeltkrav. Vi krever mulighet for å prosedere enkeltkrav fra og med 60 prosent av tilbudet, sier Bingen.

- Fordi lønnsspennet i ulike vitenskapelige stillinger ved nyansettelse ikke brukes fullt ut, oppstår skjevheter. Vi mener at de lokale forhandlingene ikke skal være et middel til å rette opp slike skjevheter, understreker Bingen.

Arbeidsgiver beklager bruddet

- Jeg beklager sterkt at det ikke var mulig å komme til enighet med alle partene, sier organisasjons- og personaldirektør Elisabeth Halsen, som ledet de lokale forhandlingene.

- Jeg mener at vi la fram et tilbud som reflekterte prosederingene og forhandlingene underveis. Imidlertid ønsker jeg ikke å si noe om detaljene i tilbudet så lenge vi ikke har oppnådd et resultat.

Halsen har tro på den sterke lokale forankringen i årets forhandlingsmodell. Hun peker på at lokale arbeidsgivere og lokale tillitsvalgte har lagt ned et stort og krevende arbeid.

- Ved alle enheter prosederte lokale tillitsvalgte krav. Jeg har tro på at de som kjenner medarbeiderne sine best, skal forhandle. Men det er ikke tvil om at det er mange muligheter for forbedringer i årets modell. Vi må ta med oss erfaringene og lære av den prosessen vi har vært igjennom. Nå må vi også sette oss ned og vurdere den lokale lønnspolitikken.

- NTL peker i protokolltilførsel på at ressursbruken knyttet til den modellen som arbeidsgiver har valgt, er enorm. Kommentar?

- En slik forhandlingsprosess som vi nå har vært igjennom, koster oss mye. Jeg ønsker ikke at vi skal legge opp til samme omfattende bruk av ressurser ved neste lokale forhandlinger. Men prosessen har gitt oss verdifull erfaring, og jeg ønsker at vi viderefører de gode sidene slik at vi får en best mulig modell i de neste forhandlingene.

Emneord: Lønn/lønnsforhandlinger Av Trine Nickelsen
Publisert 3. des. 2004 15:07 - Sist endret 10. des. 2008 14:47
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere