Universitetsstyret flyttet på 20 mill. kr.

Universitetsstyret har vedtatt budsjettet for 2005 med krav om at 20 millioner kroner ekstra skal overføres til forskning og undervisning. Det er ikke avgjort hvor disse pengene skal tas fra. Hva pengene eksakt skal brukes til er heller ikke klart.

FIKK OPPSLUTNING: Styremedlem Kristian Gundersen og de andre representantene for de tilsatte fikk tilslutning fra hele styret til en ekstra overføring på 20 mill. kr. til forskning og undervisning.
Foto: Martin Toft

- Pengene skal overføres fra forskjellige poster. Det som er klart er at det ikke vil bli kuttet i bevilgningene til enhetene, forsikrer økonomidirektør Svein Helgesen.

- Vi vet ennå ikke hvor vi skal ta disse pengene fra, uttaler rektor Arild Underdal. Det som er klart, er at vi må se på de sentrale avsetningene og redusere disse slik at vi får inn 20 millioner, slår han fast.

- De største sentrale avsetningene som vi kan justere går til vedlikehold, noen til infrastruktur og noen til omstillingstiltak. Det finnes også en del mindre poster som må vurderes på nytt.

I løpet av onsdag 17. september tror han det vil bli litt klarere hva de 20 millionene skal brukes til.
- Da skal jeg i møte med dekanene, og jeg vil nok få god hjelp til å finne ut hva UiO skal bruke disse pengene til. Det blir nok verre å få hjelp til å finne ut hvor vi kan ta innsparingene, spår han.

Skulle gjerne doblet summen

Det var representantene for de vitenskapelig tilsatte i Universitetsstyret, Kristian Gundersen og Harriet Bjerrum Nielsen som sammen med representanten for de teknisk/administrative tilsatte, Hanna Ekeli, foreslo å overføre 20 millionar kroner ekstra til forsking og undervisning ved å barbere andre budsjettposter.

- I denne saken fikk vi god drahjelp fra de eksterne representantene som viste god innsikt i problemene som kuttene medfører for forsking og undervisning ved UiO, sier Kristian Gundersen. Han mener dette medvirket til at forslaget ble vedtatt enstemmig.

- Vi tror at konsekvensene for forskingsmiljøene blir mindre med overføringen av de ekstra midlene, enn om det opprinnelige budsjettet var blitt vedtatt. Personlig skulle jeg gjerne ha doblet denne summen, sier Gundersen til Uniforum.

Det totale budsjettet for universitetet i 2005 er på rundt regnet 4,4 milliarder. Rundt 3,2 milliarder er bevilgninger over budsjettet til Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD). Det resterende beløp inkluderer dekningsbidrag, bevilgninger fra Norges forskningsråd, bevilgninger fra andre departementer og eksternfinansiert virksomhet.

Vekst i antall studiepoeng

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2005 gir universitetet en bevilgning på kroner 3 178 787 000 over budsjettet til UFD. Dette tilsvarer en økning på 5,5 prosent fra 2004. Veksten gjelder først og fremst vekst i antall studiepoeng.

Det teologiske fakultet får en økning på 2,1 prosent sammenlignet med fjoråret. Det historisk-filosofiske fakultet øker sitt budsjett med 3,1 prosent, Det samfunnsvitenskapelige fakultet 6,8 prosent og Det utdanningsvitenskapelige fakultet 6,7 prosent.

Det medisinske fakultet, Det matematisk-naturvitenskapelige faultet og Det odontologiske fakultet fått redusert sine bevilgninger med henholdsvis 1,2 prosent 1,1 prosent og 0,5 prosent i 2005 sammenlignet med 2004.

I statsbudsjettet er det foreslått et kutt tilsvarende 683 studieplasser i laveste kategori beregnet til 13,3 millioner i halvårsvirkning for 2005. I budsjettet som i dag ble lagt fram for Universitetsstyret er de økonomiske konsekvensene av dette ikke videreført til enhetene. Dette vil først bli lagt inn med helårsvirkning fra 2005.

Mellomfornøyde

- Hovedgrunnen til at SV-fakultetet har fått en økning på universitetsbudsjettet for neste år er den store økningen i studiepoengproduksjon og engangseffekter i forbindelse med Kvalitetsreformen, sier Asbjørn Rødseth, dekan ved SV-fakultetet.
- Dessuten spiller pengeoverføringene til opptrappingsplanen på psykologi en stor rolle. Men i tillegg har det også vært en generell økning. Vi hadde et stort opptak i 2002 fordi universitetsledelsen bad om at alle som søkte, skulle tas opp det året, sier Rødseth.
Han tror ikke budsjettet vil se like bra ut de neste årene.
- Opptaksrammene våre tilsier at vi vil få en nedgang i studenttallet og en nedgang i studiepoengproduksjon. Derfor er dette en forbigående vekst. Vi har fått en kraftig nedgang i basisbevilgningen som er gått ned med mer enn 20 prosent. Det vil få mye å si for budsjettet vårt på lengre sikt, mener han.

Dekan ved Det historisk-filosofiske fakultet Bjarne Rogan ser heller ingen grunn til å juble.
- Budsjettvedtaket innebærer at rammekuttet på 5,1 prosent står ved lag. Det vil si at fakultetet må gjennom tøffe innsparingstiltak, slår han fast. Rogan ser likevel en del små lyspunkter.
- Det er svært positivt at det blir lik sats for hvert årsverk for hver universitetsstipendiat for alle fakulteter, sier han.

Rogan har også merket seg at Universitetsstyret har satt av 10 millioner kroner til en post for omstilling og strategiske tiltak.

- Det er jo HF-fakultetet som virkelig skal gjennom slike tiltak neste år. Derfor håper vi at universitetsledelsen ser hvilke behov vi har på dette området.

Teknisk direktør frykter kutt

I den interne fordelingen har universitetsstyret vedtatt å sette av 129 millioner til faglige og strategiske tiltak og til vedlikehold.

Av disse pengene skulle 26,8 millioner gå til vedlikehold og rehabilitering i følge budsjettforslaget som ble lagt fram 16.november.
- Vi var utgangspunktet svært svært fornøyd med dette budsjettet, uttaler teknisk direktør Frode Meinich. Nå frykter han at beløpet vil bli redusert.

Han forteller at en stor andel av de ekstra pengene etter planen skal gå til løpende reparasjoner og mindre tiltak. Rundt åtte og en halv millioner skal brukes til utbedring av det elektriske anlegget, og det skal settes av penger til revidering av det interne kontrollsystem innen bygg, vvs og elektro. Heiser og tak som lekker står også på prioriteringslisten.

- Vi håper at Universitetsstyret forstår hvor viktig det er å prioritere vedlikehold og unngår å skjære ned på denne bevilgningen, uttaler Meinich.
Han minner om at 26,8 millioner på langt nær er nok til å rette opp alle forhold. Pengene utgjør omtrent én prosent av det avdelingen trenger for å sette hele bygningsmassen i stand.

Mer penger til EMBIO

Universitetets sentre kommer også heldig ut i budsjettet. Satsingen på universitetets fire sentre for framragende forskning videreføres i 2005.
EMBIO (Enhet for molekylærbiologi/teknologi/informatikk) får en økning på hele 16,6 prosent som et ledd i oppfølgningen av BiO (The Biotechnology Centre of Oslo).

Museene får en økning som følge av intern opptrapping av REVITA-prosjektet, et prosjekt som har som mål å bringe samlingene ved Kulturhistorisk museum opp på et tilfredsstillende bevarings- og dokumentasjonsnivå, og som følge av utredning og planarbeid knyttet til nytt museum i Bjørvika.

168 millioner er satt av til ulike faglige tiltak. Blant hovedtiltakene som allerede er fordelt hører rekrutteringsstillinger, startpakker til rekruttering av utenlandske forskere, finansiering av Holocaustsenteret og UNIK, et studieemne om trådløse multimediasystemer. Blant tiltakene som skal fordeles senere er resultatbaserte forskningsbevilgninger, bevilgninger til vitenskapelig utstyr og avsetning til særlige omstillings- og strategitiltak.

Nytt satsningsområde

UiO har tidligere etablert tre tematiske satsningsområder: funksjonell genomforskning, funksjonelle materialer og etikk. Universitetsstyret har gitt sin tilslutning til at forskningsprosjektet "Det flerkulturelle samfunn" skal få status som universitetsstrategisk satsningsprogram.

Emneord: Universitetspolitikk, Økonomi Av Martin Toft, Grethe Tidemann
Publisert 16. nov. 2004 17:44 - Sist endret 10. des. 2008 16:08
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere