Ser positivt på strategisk planarbeid

En fersk NIFU-rapport viser at universitetsansatte har en overveiende positiv holdning til strategisk planarbeid på eget fagfelt. Universitetene profilerer seg gjennom satsingsområder, men midlene som er avsatt over deres egne budsjetter er relativt små og mer å betrakte som såmidler.

KLASSISKE IDEALER: - Strategisk planlegging kan også brukes som et middel til å bevare klassiske akademiske idealer, sier NIFU-forskerne Liv Langfeldt (t.v.) og Ingvild Marheim Larsen.
Foto: Ola Sæther

- Vår undersøkelse viser at mer enn halvparten av de universitetsansatte ser behov for mer langsiktig planlegging av forskningsaktiviteten. Også i spørsmålet om ressursene bør omfordeles mellom institutter og grunnenheter på grunnlag av faglige prioriteringer er drøyt 60 prosent positive.

På spørsmål om instituttlederne skal influere instituttets faglige profil er derimot 42 prosent helt eller delvis uenige i dette, mens 37 prosent helt eller delvis samtykker, forteller samfunnsforskerne Ingvild Marheim Larsen og Liv Langfeldt.

Sammen har de skrevet rapporten "Profilerte breddeuniversiteter? Formulering, organisering og iverksetting av strategiske satsinger ved norske universiteter". Den er en del av den såkalte universitetsundersøkelsen som Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) gjennomfører med ti års mellomrom med støtte fra Norges forskningsråd og Utdannings-og forskningsdepartementet.

Som del av undersøkelsen har alle vitenskapelig ansatte ved våre fire universiteter fått tilsendt et spørreskjema hvor de blant annet er blitt spurt om deres holdning til strategisk arbeid, og 60 prosent (2212 personer) har svart. Forskerne har også gått igjennom en rekke plandokumenter og intervjuet folk som har vært involvert i det strategiske planarbeidet.

Helt siden slutten av 1980-tallet er det kommet mange oppfordringer fra offentlige myndigheter om at høyere utdanningsinstitusjoner bør styrke sin strategiske planleggingskapasitet for å håndtere reformer og endringer. Strategisk planlegging og prioritering ble først benyttet for forskningen ved universitetene, men senere også for utdanningen og virksomheten for øvrig.

- Strategisk planlegging blir i første rekke sett på som et middel til å håndtere utfordringer i omgivelsene, men strategi kan også brukes som et middel til å bevare klassiske akademiske idealer, som forskningens frihet, i en tid preget av økende konkurranse og internasjonalisering, understreker Marheim Larsen.

Satsingsområder og SFF

En viktig del av det strategiske arbeidet går ut på å synliggjøre virksomheten ved institusjonen gjennom satsingsområder på tvers av de etablerte grunnenhetene. Ved UiO er forskning på molekylærbiologi, bioteknologi og bioinformatikk (EMBIO), forskning på funksjonelle materialer og nanoteknologi (FUNMAT) og Etikk satsingsområder i planperioden 2001-06.

Om UiOs valg av satsingsområder hevder de to samfunnsforskerne at posisjonering synes å ha vært et viktig motiv. EMBIO ble opprettet som en respons på to utredninger i 1998/99 om henholdsvis Bioteknologisentret ved UiO og om biofagene i Norge. Det kom blant annet fram at det var behov for en bedre koordinering og utnyttelse av det til dels kostbare vitenskapelige utstyret mellom de ulike fagområdene.

Etikk ble derimot et satsingsområde ved UiO etter en oppfordring fra Forskningsrådet til universitetene om å videreføre etikksatsingen etter at rådets nasjonale etikkprogram ble avsluttet i 2001.

- Det er et paradoks at Sentrene for fremragende forskning tar beslag på større budsjettmidler enn universitetenes egne satsingsområder. Siden det er Forskningsrådet og ikke universitetene selv som avgjør hvilke fagmiljøer som skal få status som SFF, kan man spørre seg om SFFene er universitetenes egne eller nasjonens satsinger, sier Marheim Larsen.

- I forhold til SFF er universitetenes egne strategiske satsingsområder relativt små. Aktiviteten innen satsingsområdet er imidlertid ofte mye større enn midlene fra institusjonen sentralt tilsier, supplerer Langfeldt.

- Eksempelvis er det 250-300 ansatte på UiO innen de fagfeltene EMBIO omfatter. De disponerer til sammen i underkant av 300 millioner kroner i året, mens selve EMBIO-satsingen hadde et budsjett på snaue 20 millioner kroner i 2003. Men ved å koordinere forskningen innen fagfeltet håper man å få til noe nytt, sier Langfeldt.

Emneord: Universitetspolitikk Av Lars Hoff
Publisert 23. aug. 2004 12:57 - Sist endret 10. des. 2008 15:46
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere