Budsjettkutt på 134 millioner: - Det vil gjøre vondt

Før sommerferien vedtok Universitetsstyret å sette av om lag 134 millioner kroner på 2005-budsjettet til faglige og strategiske satsinger og til vedlikehold. Mye av dette deles ut igjen, men i første omgang reduseres enhetenes rammer med tilsvarende 134 millioner for å dekke inn disse satsingene.

Men flate kutt som fører til "en ytterligere nedgradering av hele universitetet" vil styret ikke ha. Inndekningen skal isteden skje gjennom selektive kutt, både på fakultetene og i sentraladministrasjonen.

Universitetets enheter er bedt om å kutte tilsammen 134 millioner kroner på neste års budsjett. - Vi må prioritere skarpere ut fra kvalitet. Prosessen kan bli smertefull, sier rektor Arild Underdal.

Ingen friske midler

- I løpet av de tre siste årene har UiOs inntekter over det ordinære statsbudsjettet økt med over 30 prosent. Det samlede antall ansatte stiger, opplyser Underdal. Han mener det neppe er grunn til å forvente tilsvarende økninger for 2005.
- Departementet anser kvalitetsreformen som finansiert. Vi kan ikke regne med friske midler utover prisstigningen og det vi tjener på økt studiepoengproduksjon. Universitetet står derfor overfor ganske andre utfordringer enn vi har gjort de siste årene, poengterer han.

UiO forfaller

Den virkelig store budsjettendringen kommer på vedlikeholdssiden. I mange år har det ikke vært satt av nok midler til å hindre forfall av den enorme bygningsmassen. Og for hvert år som går står det stadig dårligere til.
- Det er moralsk betenkelig at vi hele tiden skyver regningen framfor oss og overlater problemene til dem som kommer etter. Styret har sagt at dette ikke kan fortsette. Det ordinære vedlikeholdet skal styrkes slik at det vil være mulig om ikke annet å holde tritt med forfallet, framholder Underdal.

Det skal settes av ytterligere 65 millioner kroner til vedlikehold og infrastruktur, hvorav 23 millioner skal brukes til å betale tilbake penger som Teknisk avdeling har "lånt" av UiOs likvide midler til ombygging og rehabilitering, blant annet av Harriet Holters hus.

Vil prioritere de beste

- UiO vil satse enda mer på forskning av høy kvalitet. Vi vil i større grad omfordele forskningsmidler ut fra ytelse og prestasjoner. Vi begynte med å prioritere de aller beste, nemlig våre fire sentre for fremragende forskere og noen få andre grupper. Men vi har et sjikt like under som er neste målgruppe. Disse skal gis bedre rammebetingelser. Og vi vil fortsatt satse på en offensiv rekruttering av forskere. Det koster. De såkalte startpakkene vil neste år ha en samlet ramme på inntil 48 millioner kroner, opplyser rektor.

Blant andre områder som tilgodesees er likestilling, internasjonalisering, forskerskoler og forskningsformidling. Dessuten skal tjeneste- og servicetilbudet ved UiO forbedres.

- Er de varslede omdisponeringene uttrykk for en vilje til sterkere sentral styring ved UiO?
- Det sittende styret styrer nok mer aktivt enn før. De siste fem-seks årene har styret tatt en større del av bevilgningene og disponert om. Dette har gått sammen med økte inntekter slik at ingen har kommet vesentlig dårligere ut. Men fra neste år vil omdisponeringene i større grad kunne føles på kroppen.

- Trenger tid

I sine budsjettinnspill i september skal enhetene redegjøre for hvilke tilpasninger de har gjort til de nye, foreløpige rammene. Utover høsten vil den videre budsjettbehandlingen avgjøre hvor kuttene kommer og hvordan de avsatte midlene skal fordeles. UiO-ledelsen skal i dialog med fakultetene for å finne fram til selektive nedskjæringer som kan dekke opp de sentrale satsingene.

- Det er satt av adskillig tid i høst til møter med fakulteter og andre enheter for å gå igjennom situasjonen. Vi har bedt enhetene om å lete etter noe de kan la være å gjøre. At det ikke er mulig å legge ned studietilbud eller forskningsprosjekter over natten, har vi full forståelse for.

Enhetene trenger tid til å tilpasse seg en ny situasjon. Mitt råd til styret vil være at dersom vi kan få til en mer fornuftig tilpasning om vi legger inn en litt langsommere takt, for eksempel forskyver litt av omdisponeringene fra 2005 til 2006, bør vi gjøre det.

- Kan det bli aktuelt å legge ned institutter?
- UiO har ikke tidligere lagt ned hele fagmiljøer, og vi har ingen konkrete planer om å gjøre det nå. Det er heller snakk om å avvikle deler av et fag, hvor det er liten etterspørsel på studiesiden og hvor kvaliteten på forskningen ikke holder mål.

Oppsigelser?

- Risikerer folk å bli oppsagt?
- Det håper jeg vi skal unngå. De nærmeste årene vil mange av våre ansatte gå av med pensjon. På sikt har vi derfor muligheter, men situasjonen er krevende. Vi bør helst unngå å gripe til slike primitive virkemidler som full tilsettingsstopp. Slike inngrep rammer også høyt prioritert virksomhet. Vi må bruke tiden godt for å finne de beste langsiktige løsningene.

Underdal imøteser innspill fra enhetene.
- Jeg oppfordrer til å la fantasien og kreativiteten arbeide. Det er ikke slik i dag at ressursene alltid utnyttes optimalt. Ved å tenke nytt, tror jeg det er mulig å komme fram til måter å bruke ressursene våre på som er mer effektive og målrettet.

- Får store konsekvenser

- De varslede kuttene i 2005-budsjettet vil få meget store store konsekvenser for undervisning og forskning på fakultet, sier HF-dekan, Bjarne Rogan.

Det historisk-filosofiske fakultet har fått varsel om at rammene skal reduses med 20,6 millioner kroner. Dekanen understreker at arbeidet med neste års budsjett blir en svært komplisert og omfattende prosess.
- Både fakultets- og instituttledelsene oppfatter kravene som usedvanlig tøffe. Høstens budsjettdiskusjoner på fakultetet blir desto viktigere.
Rogan minner om at HF er midt inne i prosessen med å etablere ny instituttstruktur.
- Vi har altså den problematikken å handskes med i tillegg til de kuttene vi nå altså får i våre økonomiske rammer for neste år. Dette vil også foregripe den kommende debatten om faglige prioriteringer og fagdimensjonering.

- Hvor kommer kuttene?
- Før vi har begynt samtalene med instituttlederne, er det umulig for meg å si noe om det.

Frykter for rekrutteringsstillingene

- De annonserte nedskjæringene er vi svært lite glade for. For vårt fakultet er det snakk om ca. 35 millioner kroner mindre å rutte med neste år. Det er en betydelig del av vårt budsjett, sier MN-dekan Knut Fægri.

Fægri viser til at kuttet blir større for Den matematisk-naturvitenskapelige fakultet enn for de andre fakultetene, blant annet fordi studiepoengproduksjon er mindre.
- Vi er et tungt forskningsfakultet. Budsjettkuttene vil ha store konsekvenser for den totale aktiviteten, understreker han.

Fakultetsledelsen har valgt å skjerme sentrene for kutt.
- Resten har vi fordelt relativt jevnt på instituttene. På grunn av ulik studiepoengproduksjon slår dette likevel ulikt ut for de forskjellige instituttene. Hva instituttledelsene vil gjøre i neste omgang, vet jeg ikke. Faren er at de vil kutte i rekrutteringsstillingene. Enkelte instituttbestyrere vil kanskje føle seg tvunget til dét. Det er i så fall en svært uheldig følge av budsjettingstramningene.