Kommersialisering frister studenter mest

Det er vilje blant norske universitetsforskere til å kommersialisere egen forskning, men det er studentene som viser vei når det gjelder å etablere forskningsbaserte bedrifter. Det opplyser NIFU-forsker Magnus Gulbrandsen som har gjort en undersøkelse av forskeres holdninger til kommersialisering av forskning.

STORT POTENSIAL: - Mange mener at potensialet for å kommersialisere er stort, sier NIFU-forsker Magnus Gulbrandsen.
Foto: Ola Sæther

Det såkalte "lærerunntaket" for universitets- og høyskoleansatte, som ga dem eiendomsretten til sine egne forskningsresultater, ble i fjor fjernet. En universitetsansatt er nå pålagt å rapportere til sin arbeidsgiver om en mulig patenterbar oppfinnelse eller et kommersialiserbart forskningsresultat fordi det er universitetets eiendom.

Samtidig har universiteter og høyskoler fått et formelt ansvar for å sørge for at forskningen som de produserer kommer samfunnet til nytte for eksempel gjennom at det skapes nye forskningsbaserte arbeidsplasser.

Mange vil kommersialisere

"Jeg gjør jo ikke dette for å bli rik av det", har NIFU-forsker Magnus Gulbrandsen kalt sin rapport om kommersialisering av norsk universitetsforskning som kom ut i slutten av 2003.

Gulbrandsens rapport er basert på NIFUs tiårlige universitetsundersøkelse fra 2001 og et tyvetall intervjuer foretatt i fjor. Han ble overrasket over å finne at hele 7 prosent av de nærmere 2000 forskerne som deltok i spørreundersøkelsen svarte at deres forskning hadde ledet til patenter og/eller forskningsbasert nyetablering.

- Teknologifagene topper naturlig nok listen. Noe overraskende er det at naturfagene skårer høyere enn medisin. Når det gjelder konsulentavtaler, ligger samfunnsforskerne nest øverst. Også innen humaniora finner vi eksempler på kommersialisering av forskningen, sier Gulbrandsen.

- Ser du noen motsetning mellom kommersialisering av forskning og grunnforskning?

- Nei, dette er i stor grad en konstruert konflikt. Uten grunnforskning, ingen anvendt forskning. Men man skal ha realistiske forventninger til hvordan man kan anvende forskningen kommersielt. Få universiteter i verden tjener penger på dette. Til og med blant suksessfulle universiteter som Stanford, Columbia og Cambridge utgjør inntektene fra kommersialisering kun få prosent av det totale budsjettet.

At det skulle være noen konflikt mellom patentering og publisering, er også overdrevet, ifølge Gulbrandsen. De forskerne som patenterer mye, er også de som publiserer mest. Patentering forsinker i noen grad publiseringen av forskningsresultater, men i prinsippet kan man sende inn manus dagen etter at man har søkt om patent. Den norske lovendringen stiller dessuten forskeren fritt til å publisere et forskningsresultat uansett.

- Min bekymring er imidlertid en annen. Hensikten med å publisere et forskningsresultat er ikke kun å gjøre det tilgjengelig for andre, men også å kvalitetssikre. Hva om manuset blir refusert? Da treneres kvalitetssikringen, hevder Gulbrandsen.

Mangel på såkornkapital

- I USA har man en annen entreprenørskapskultur enn i Norge og Europa. Her er det en større aksept i forskersamfunnet for at man starter egen virksomhet. I 1980 fikk amerikanske universiteter en lovpålagt plikt til å kommersialisere sin forskning. Oppfinneren får oftest 1/3 av eventuelle inntekter. USA har aldri hatt noe lærerunntak. Dermed fikk universitetsforskerne en ny rettighet og et incitament for å kommersialisere, konstaterer Gulbrandsen.

Erfaringene fra Danmark, som var det første landet i Norden som fjernet lærerunntaket i 1999, er ikke entydig positive.

- Vellykket forskningsbasert nyskaping avhenger også av gunstige og stabile økonomiske rammer, som skatte- og avgiftsregler. Et problem i Norge er dessuten mangelen på såkornkapital, det vil si penger i den tidligste fasen av kommersialisering. Dette kan føre til at ideer tørker ut eller de forsvinner ut av landet.

Kommersialisering av universitetsforskning er ikke noe nytt fenomen i Norge. Det var vanlig før krigen, understreker Gulbrandsen og trekker fram UiO-fysikeren Kristian Birkeland med sine 59 patenter. Snarere er det etterkrigstiden som utgjør det historiske unntaket. Det var en periode hvor universitetene hadde voksende budsjetter og studenttall og kanskje lukket seg i forhold til næringslivet, antyder han.

Studentene viser vei

- Ved UiO har det ikke vært noen utpreget kultur for å snakke med kolleger om kommersialisering av forskningen. For eksempel er spinoff-bedrifter sjelden nevnt i instituttenes årsrapporter. På den annen side mener mange av mine informanter at potensialet for kommersialisering ved UiO er stort.

Det er NTNU i Trondheim Gulbrandsen anser som det mest kommersielt orienterte forskningsmiljøet i Norge.

- Herfra skapes det 15-20 nyetableringer i året. Det mest spennende er alle de studentinitierte bedriftsetableringene. Studentinitiativet vil kunne bidra til å forandre forskningskulturen på området. Det samme kan Gründerskolen ved UiO gjøre, avslutter han.

Emneord: Forskningspolitikk, Kommersialisering, Forskning Av Lars Hoff
Publisert 4. feb. 2004 11:17 - Sist endret 10. des. 2008 15:21
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere