UiO-forsker i selskap med Newton, Darwin og Lie

Det er i svært godt selskap han er kommet, professor emeritus Per Andersen ved Fysiologisk institutt. For det er bare de aller ypperste hodene innen vitenskapen som får plass i det som er verdens eldste eksisterende sammenslutning av forskere: Albert Einstein, Anders Celcius, Carl von Linné, for å nevne noen av de mest kjente.

Blant norske forskere finner vi astrofysikeren Christopher Hansteen, meteorologiens grunnlegger, Vilhelm Bjerknes, matematikeren Sophus Lie - og kong Oskar I!

Det er fire tiår siden sist en nordmann ble funnet verdig til å opptas i det eksklusive vitenskapelige selskapet. Mannen var matematikeren Fredrik Størmer, og året var 1951.

- Dette er himmelen!

Allerede i mai i år fikk Per Andersen brevet fra The Royal Society som fortalte om medlemskapet.
- Jeg ble svært overrasket da jeg fikk meldingen fra London. Jeg tenkte at dette er himmelen! Fenomenalt gøy! sier Andersen, som forteller at han i årenes løp har samarbeidet nært med fremragende forskere i Australia og England og gjennom dem forstått hvor høyt medlemskapet i dette fellesskapet henger.
- Det er forbundet med enorm prestisje å bli tatt opp som medlem, konstaterer han.

En slik utnevnelse ville blitt gjenstand for masse oppmerksomhet i England, mens Andersen har fått erfare at en slik nyhet nærmest har gått upåaktet hen i Norge. - Vi nordmenn er opplært til ikke å stikke våre hoder fram. Kulturforskjellen mellom England og Norge på dette området er ganske slående.

Stiftet i 1660

Per Andersen har stor interesse for, og glede av, vitenskapshistorien. Han husker navn, hendelser og årstall svært godt. Mon det skyldes mye hjernetrim?

- Royal Society er den kanalen hvor moderne naturvitenskap ble formet. Selskapet ble stiftet i London i 1660 - ved Gresham College. "Skal vi ikke komme sammen og dele våre kunnskaper om verden?" Det var Christopher Wren som spurte, og med seg fikk han åtte-ti vitenskapsmenn, blant dem Robert Hooke som regnes som oppdageren av celler i organismer. Alle skrev de under på en protokoll hvor de lovte hverandre å møtes én gang i uka. Hver og én ga løfte om å bringe med seg ny kunnskap til fellesskapet og legge denne fram for de andre, forteller Andersen.

- Underlig å tenke på, men i den samme protokollen har jeg nå skrevet mitt eget navn. Med det har jeg forpliktet meg, riktignok ikke til å møte opp i London hver uke, men til å utføre det som Royal Society pålegger meg.

Selskapet holder åpne møter for publikum der et aktuelt tema reises. En viktig del av aktiviteten er forskermøter hvor forskere fra hele verden inviteres. Det viktigste selskapet steller med, er trolig utdeling av stipender. Stipendene går til de aller beste forskerne som stilles fritt og som mottar penger over flere år.
Royal Society gir uttalelser om viktige samfunnsmessige problmer, for eksempel om hvordan munn- og klovsyke bør håndteres. Uttalelsene skjer enten på eget initiativ eller på anmodning fra den britiske regjeringen.

Rottehjerne i skiver

Per Andersen har vært professor i nevrofysiologi i 30 år, og det er den menneskelige hjerne som har vært gjenstand for hans interesse og arbeid. Han befinner seg i fortroppen av de aller beste på sitt felt internasjonalt.

- Hjernen er en nesten ufattelig komplisert innretning. Bortimot 100 milliarder nerveceller sender elektriske og kjemiske signaler til hverandre i et gigantisk samspill. Jeg har særlig vært opptatt av den delen av hjernen som er nødvendig for å sette nye ting inn i hukommelsen. De signalene som hjernen bruker, tolket jeg allerede i 1960 - de såkalte sjøhestsignalene, hippocampus. Siden den gang har forskerne brukt dette som et verktøy, konstaterer han.

En annen vesentlig nyvinning fra Andersens forskning er skivepreparat - tynne skiver av rottehjerner lagt i bad. Denne teknikken tillater nøyaktig analyse av den enkelte nervecelles arbeidsmåte.

For sin fremragende forskning har han mottatt en rekke priser og er tatt opp som medlem blant annet i Kungliga Vetenskapsakademien i Stockholm og i National Academy of Sciences i Washington - som er det amerikanske motstykket til Royal Society. Bare en nordmann er tidligere blitt tatt opp som medlem der, nemlig meteorologen Arnt Eliassen.