I et gulmalt lite hus med funkisutstråling og "Annekset"
skrevet på veggen, sitter Oddbjørn Leirvik. Fra
kontorpulten ser han skrått bort på bygningen der
Jernbaneskolen tidligere holdt til, og som nå huser
mesteparten av Det teologiske fakultet ved Universitetet i
Oslo. Det er bare noen dager siden 50-åringen disputerte til
doktorgraden. De siste årene av livet har han viet til
dypstudier av samvittighetsbegrepet i islam og
kristendom.
- Jeg har en følelse av å ha kommet i berøring med noe som er
helt avgjørende viktig, sier han ettertenksomt.
Nærkontakt med islam
At temaet for avhandlingen ble som det ble, må i stor grad
tilskrives prestejobben han hadde i Paulus kirke på
Grünerløkka for noen år siden.
- Det var nærkontakten med islam på østkanten av Oslo som
trigget interessen min for islam og for forholdet mellom
islam og kristendom, erkjenner han.
Dialog på tvers av religiøse skillelinjer har lenge vært
Leirviks hjertebarn.
- Da jeg ble leder for det kirkelige dialogsenteret Emmaus,
fikk jeg anledning til å jobbe konsentert med
religionsdialog. Jeg lærte meg arabisk. Da jeg kom til Det
teologiske fakultet for seks år siden, var det Kristus-bilder
i islam jeg først gikk i gang med. Avhandlingsarbeidet har
derimot en mer etisk vinkling, forteller han.
Leirvik påpeker at det er liten tradisjon for å sette samvittigheten i fokus i religionsdialogen mellom muslimer og kristne. Men unntak finnes.
Oppdaget tre egyptere
For en del år siden oppdaget teologen tre muslimske
forfattere i Egypt som gjorde sterkt inntrykk på ham. På 1950
og -60-tallet stod de fram med en oppsiktsvekkende åpen
holdning til europeisk religion og filosofi og med stor
interesse for individets integritet.
- Samvittighetsbegrepet er svært sentralt hos alle disse tre,
til tross for at dette begrepet er en nyskaping i arabisk
tradisjon. Det ordet som brukes for samvittighet i moderne
arabisk, er damir, et ord som i klassisk tid viste til
menneskets innerste.
Hva er samvittighet?
- Når vi bruker det bokmålske "samvittighet", tenker vi mest på det å vite noe med oss selv, noe vi har god eller dårlig samvittighet for som selvstendige individer. Jeg har mer sans for det nynorske samvit. Dette ordet peker klarere utover oss selv, til det å vite noe sammen med andre, påpeker Leirvik, og spør: Går det an å vite noe på et dypt plan sammen med mennesker som har andre erfaringer, en annen tro og en helt annen meningshorisont enn en selv?
Felles reaksjoner på bombingen
Han mener at om vi skal forstå hva samvittighet handler om,
er det ikke tilstrekkelig å se på hva vi mener om ulike
moralske spørsmål.
- Det handler snarere om hvem vi er villig til å forplikte
oss så sterkt i forhold til at de blir en del av vår
samvittighet, understreker Leirvik, som mener at kultur- og
religionsgrenser ofte fungerer som effektive barrierer for
hvem vi slipper inn på oss.
Etter 11. september kunne en vente at konflikten mellom
kristne og muslimer ville skjerpes. Men så har ikke
skjedd.
- Muslimske og kristne ledere i Norge har i påfallende grad
hatt sammenfallende reaksjoner på terrorangrepene i USA og på
bombingen av Afghanistan. De har gitt uttrykk for et
samvittighetsbasert nei - også til en kamp mot
terrorisme som rammer uskyldige sivile. Vi har her å gjøre
med et moralsk fellesskap grunnlagt nettopp på samvittighet,
framholder Leirvik.
Han viser til at den største pakistanske moskeen i Oslo og
Mellomkirkelig råd i høst skrev brev til statsministeren som
ble referert i Dagbladet under overskriften: "Ber Gud stoppe
Bondevik."
- Det viser seg altså at det innenfor det kristne
fellesskapet finnes ulike holdninger til konkrete saker, og
likedan på muslimsk side. Dette illustrerer at det er mulig å
ha en forpliktende samvittighet overfor mennesker man ellers
er uenig med i viktige spørsmål, sier Leirvik.
Kontroversielle allianser
Han tror at vi kommer til å se stadig mer av denne typen kontroversielle allianser, allianser som ikke følger trosgrenser, men heller går på tvers av dem.
Samvittigheten kan være det enkelte menneskets forpliktelse
overfor en mindre gruppe eller overfor et større
fellesskap.
- Samvittighetsbegrepet er viktig fordi det ikke er et
spesifikt religiøst begrep. Hvem vi har moralske bånd til, er
et allment spørsmål, det angår oss uavhengig av livssyn. Jeg
tror at samvittighetsbegrepet kan binde mennesker sammen på
tvers av tradisjoner og religionsgrenser, sier Leirvik.
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere