Fremragende hjerneforskning belønnet med EU-midler

Han var den første som utviklet en teknikk som gjorde det mulig å "se" hjernens minste signalstoffer - aminosyrer - gjennom et mikroskop. Tidligere i år sendte han to søknader til EUs forskningsprogram, som nylig svarte JA på begge - professor Jon Storm-Mathisen ved Anatomisk institutt.

- Det er svært viktig å få ressurser tilbake til Norge fra EU-systemet. Bevilgningene her hjemme er for små til å drive forskning på internasjonalt toppnivå, sier Jon Storm-Mathisen.
Foto: Ståle Skogstad

- Jeg har vært så heldig å få innvilget to EU-prosjekter som "koordinator", et såkalt "Research and Technological Development-prosjekt (RTD-prosjekt) og et Marie Curie Training Site, forteller Storm-Mathisen. - For det førstnevnte er kontraktsforhandlingene sluttført mens forhandlingene gjenstår for det andre.

Hjernens signalstoff

RTD-prosjektet er basert på samarbeid mellom forskergrupper innenfor det europeiske forskningssamarbeidet. - I det aktuelle forskningsprosjektet samarbeider jeg og min kollega, professor Niels Christian Danbolt ved Anatomisk institutt, med fem andre europeiske forskergrupper, to i England, én i Sveits, én i Italia og én i Slovenia.

Forskningsprosjektet har tittelen "Dynamics of extracellular glutamate". - Aminosyren glutamat er det stoffet som hjernen benytter for å gi signaler. Det har avgjørende betydning for hjernens funksjoner. Feilfunksjon i én eller flere typer av signalstoffer kan føre til alvorlige nevrologiske lidelser. Vi er opptatt av hva som bestemmer konsentrasjonen av glutamat mellom hjernecellene, påpeker han.

EU-midlene går til å kjøpe utstyr og kjemikalier og til å lønne personer. - I denne søknadsrunden har tre "koordinatorer" - Ole P. Ottersen, Joel C. Glover og meg selv - innenfor det nevrobiologiske forskningsmiljøet ved UiO fått RTD-prosjekter innvilget. Det er 25 prosent av EUs tildelinger i "neurscience" i denne omgangen.

Studenter fra Europa

Marie Curie-senteret får sin base i det nevrobiologiske forskningsmiljøet ved UiO, og kjernen er Norges forskningsråds "Miljø og helse-gruppe", som består av forskergruppene til professorene Ole Petter Ottersen, Jon Storm-Mathisen, Niels Christian Danbolt, Johan F. Storm og Stefan Krauss. Ytterligere sju forskere fra Det medisinske fakultets tematiske område nevrobiologi er "potensielle veiledere" for studenter ved senteret.

- Senteret som har fått tittelen: "Basic mechanisms of amino acid neurotransmission" tar utgangspunkt i emnet for RTD-prosjektet, forteller Storm-Mathisen.

Tema for senteret er trening i tilnærmingsmetoder for å studere aminosyrers rolle i signaldannelse i hjernen.

Senteret strategisk viktig

- Vi har fått en økonomisk ramme på 250 000 euro. I løpet av de neste fire årene vil vi kunne ta imot ca. åtte doktorgradsstudenter fra EU- og EØS-land for perioder på "tre måneder til ett akademisk år". Studentene vil delta i forskningsarbeid og kurser, sier Storm-Mathisen.

For hver student får senteret 2500 euro per måned, hvorav 1300 skal dekke studentens opphold og reise.
- Vi tror på et nyttig forskningssamarbeid mellom vertslaboratoriene og laboratoriet studenten kommer fra. Senteret vil blant annet gjøre det lettere for de "potensielle veilederne" å motta yngre medarbeidere fra en utenlandsk forskergruppe man har samarbeid med, eller som man ønsker å innlede samarbeid med. Ikke minst er senteret strategisk viktig for videre støtte til våre miljøer fra EU og andre kilder, påpeker Storm-Mathisen.

- For lite penger til forskning

Han er glad for tildelingene fra EU. - Det er svært viktig å få ressurser tilbake til Norge fra EU-systemet. Bevilgningene her hjemme er for små til å drive forskning på internasjonalt toppnivå, sier Jon Storm-Mathisen.
Han peker på at midlene UiO har til rådighet går til lønninger og til å holde hus rene og varme.
- Det er lite eller ingenting igjen til forskningsvirksomheten. Vi er henvist til Norges forskningsråd hvor brorparten av midlene er bundet opp i programmer. Jeg mener det er for lite penger til frie søknader. Likeledes er det sterke føringer på det EU-systemet gir bevilgninger til.

- Grunnforskning initiert av forskerne selv bør tilgodesees med langt større nasjonale bevilginger, understreker Storm-Mathisen.

Emneord: Forskning, EU Av Trine Nickelsen
Publisert 19. sep. 2001 10:09 - Sist endret 10. des. 2008 15:05
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere